De 9 middelalderkirkene i Møre er blant 60 fredete eller listeførte kirker i bispedømmet. Det innebærer at de er registrert av Riksantikvaren som kulturhistorisk særlig viktige bygg. Det er slike fredete og listeførte kirkebygg som omfattes av det nye Kirkebyggfondet på til sammen 10 milliarder kroner. Inntil 500 millioner skal hvert år fordeles som tilskudd til slike kirkebygg i Norge, etter en nærmere definert behovsprøvd prosess.
Regjeringen sender den nye tilskuddsforskriften på høring innen utgangen av februar. Den regulerer blant annet hvem som kan få tilskudd, hva det kan gis tilskudd til, hvilken søknadsprosess det legges opp til og beregning av tilskudd. Forskriften vil sannsynligvis tre i kraft når Stortingets bevilgningsvedtak i revidert nasjonalbudsjett foreligger, som kan være ca. 1. juli 2024. Første utlysning av midler vil allerede kunne begynne over sommeren. I tråd med Stortingets vedtak skal middelalderkirker i stein prioriteres først. Det kan gis tilskudd til bevaring av både eksteriør og interiør.
Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg består av tre bevaringsprogrammer: Bevaringsprogram for middelalderkirker, Bevaringsprogram for kirker fra år 1537-1850, Bevaringsprogram for kirker etter 1850.
Onsdag 21. februar presenterte regjeringen bevaringsstrategien, i det som ble beskrevet som en historisk dag. I henhold til strategien skal et Programstyre behandle søknader om midler, etter innstilling fra programsekretariatet. I programstyret for det nye kirkebevaringsfondet sitter to representanter fra Den norske kirke, én fra Hovedorganisasjonen KA og tre fra Riksantikvaren. Programstyret ledes av preses Olav Fykse Tveit.
Promgramsekretariatet er organisert under Riksantikvaren og har 12 årsverk. Sekretariatsledelsen skal ligge i Trondheim. Sekretariatet skal være saksforberedende for programstyrets arbeid med prioritering og tildeling av tilskudd og følge opp kirkeeierne med råd og veiledning.
Ankerfeste
– Kirkebyggene er et ankerfeste for mange og viktige formidlere av vår historie og kulturarv, sier preses Olav Fykse Tveit, leder for programstyret. – Mange kommer til kirken på de store dagene i livet, det skaper identitet og tilhørighet. I glede og sorg, hverdag, fest og kriser, er kirken et samlingssted for hele lokalsamfunnet. Bevaringsprogrammet er viktig for å fortsatt ha tjenlige kirker for landets menigheter. Kirkebyggene med sine håndverkstradisjoner og kunst- og kulturuttrykk, er en umistelig ramme for en levende kirke, sier Fykse Tveit.
Preses Olav Fykse Tveit leder Programstyret for Kirkebevaringsprogrammet.
(Foto: Den norske kirke)
– Største løftet for kulturminner
– Dette er det største løftet som noen gang har skjedd for kulturminner i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran: – Sammenlignet med andre land har vi få monumentale bygninger, og derfor er kirkene så viktige for oss. Vi har forberedt oss godt, og vi vil få bruk for Riksantikvarens lange erfaring med antikvarisk rådgivning og tilrettelegging for vern og bruk av kirkene. Riksantikvaren har også lang erfaring med tilskuddsforvaltning. Nå gjenstår det flere praktiske ting, som rekruttering til programsekretariatet, og dette setter vi i gang med straks.
I tillegg til at kirkene får sitt løft for istandsetting, ser partene at denne satsingen gir muligheter for en stor og nødvendig håndverksutvikling. Det blir både mange flere oppdrag og store muligheter for å øke kompetansen innen tradisjonelle metoder og materialer hos håndverkere landet rundt.
Hovedorganisasjonen KA har oversikt over vedlikeholds- og rehabiliteringsbehovene som finnes: – Siden tidlig på 2000-tallet har KA jevnlig, i samarbeid med eierne, kartlagt tilstanden for alle kirker tilhørende sokn i Den norske kirke. Gjennom dette arbeidet er behovet for et større bevaringsløft godt dokumentert, og behovet forsterkes av at klimaet blir villere og våtere, sier administrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA, Marit Halvorsen Hougsnæs.