– Kirkebygg som har stått gjennom hundrevis av år binder fortid med nåtid og fremtid. Vedlikeholdsetterslepet er enormt. Vi har ingen tid å miste og så raskt politikerne tar nødvendige beslutninger kan vi endelig komme i gang, sier kirkerådsdirektør i Den norske kirke Ingrid Vad Nilsen.
Hun takker fagfolk hos Riksantikvaren, KA, Kirkerådet og i Barne- og familiedepartementet som nå har gitt politikerne det beslutningsgrunnlaget som trengs for å komme i gang.
– Folk bryr seg om kirkebygget sitt. Å ta vare på vår del av kulturarven, er en viktig oppgave for Den norske kirke. Det handler om hele kirkestedet med kirkebygg, gravplass og prestegård. Dette ligger i kjernen av vårt samfunnsoppdrag som landets folkekirke, fortsetter hun.
Tre bevaringsprogram
I desember overleverte Riksantikvaren og Den norske kirke en rapport til Barne- og familiedepartementet. Rapporten danner grunnlaget for et omfattende vedlikeholdsprogram, kalt kirkebevaringsprogrammet.
Rapporten anbefaler at det utarbeides tre bevaringsprogram som er inndelt etter alder på kirkene: Ett program for middelalderkirkene, ett for kirker fra 1537–1850 og ett for kirker etter 1850. Til hvert av bevaringsprogrammene vil det følge fire innsatsområder:
- Bevaring (istandsetting, sikring og konservering)
- Kunnskap og kompetanse
- Opplevelse og formidling
- Engasjement og deltagelse
Hovedinnsatsområdet vil være det første om bevaring – men de andre områdene er viktige for å bevare kirkene på kort og lang sikt.
Takker for rapporten
– Dagen i dag er en milepæl for kirkene som kulturminner, sa statsråd Kjersti Toppe ved overleveringen.
– I dag har jeg fått overlevert en rapport som anbefaler hvordan vi bør organisere arbeidet med å istandsette bortimot tusen fredede og listeførte kirkebygg.
Basert på anbefalingene i rapporten skal nå Barne- og familidepartementet og Klima- og miljødepartementet utarbeide en nasjonal bevaringsstrategi. De har som mål at denne skal være klar i løpet av første halvår i 2023.