- Den norske kirke er trossamfunn og folkekirke, Norges største medlemsorganisasjon og en stor sivilsamfunnsaktør. Når nasjonen vår legger ut på en reise som dette, kan kirken være med på alle arrangement som er samlende for folk flest. Som kirke har vi i tillegg en mulighet og et ansvar for å formidle hvordan kristen tro og tradisjon har preget og formet samfunnet, og være med i samtalen om hva det betyr nå, og kan bety i framtida Det er mye arbeid å gjøre i det kirkelige sporet, og vi ser at mange er i gang. Det er flott! Under Nasjonaljubileets paraply er det plass til ulike initiativ lokalt og nasjonalt. Lokale menigheter står fritt i å utforme egne initiativ, fortsetter biskopen.
Olavsfrontalet viser helgenkongen Olavs historie rett før, under og etter slaget på Stiklestad i 1030.
1000 års fødselsdag
I 2030 skal vi markere Norges tusenårsdag, og to prosesser er knyttet uløselig sammen. Trosskiftet som foregikk for tusen år siden, og nasjonsdannelsen. I 2030 er det tusen år siden Olav Haraldsson falt på Stiklestad, i forsøket på å ta kongemakten tilbake.
- Olav var den første kongen som introduserte kristne lover som grunnlag for styring av landet. Fra sagaen kjenner vi hendelsene rundt hans død og helgenkåring. Etter disse dramatiske hendelsene er det heller ikke lenger spørsmål om Norge er ett land, selv om grenser har blitt flyttet eller definert seinere. Vi kan snakke om én nasjon etter dette. Slik er 1030 et avgjørende vendepunkt i norsk historie
Overgangen til kristen tro var i gang lenge før år 1030. Håkon Adalsteinsfostre, som var døpt i England og var konge i Norge midt på 900-tallet, forsøkte å få nordmennene til å ta kristentroa, men mislyktes. Den første dåpen vi kjenner til, var på Moster i 995, og de mange steinkorsene på Sørvestlandet peker på en kontakt som i alle fall må ha vært der i 200 år. Men det skjedde noe avgjørende i samfunnsutviklingen mens Olav var konge. Det kom nye lover bygd på et kristent menneske- og samfunnsyn- det vi kaller kristenretten.
- Den ble gitt på Moster i 1024. Så kjenner vi dramaet de neste årene, med motstand, flukt og returen østfra, hvor han faller på Stiklestad, de som skjuler kongens lik i sandbanken ved Nidelva og helligkåringa i 1031. Ganske raskt søker mange pilegrimer til hellig Olavs grav. Allerede i 1070 begynner Olav Kyrre å bygge ei Kristkirke for å romme helgenkongens skrin. Dette er begynnelsen på den katedralen vi i dag kjenner som Nidarosdomen. Olav den hellige blir en som mange vender seg til, og vi kaller ham for Norges nasjonalhelgen også nå.
Nåtids- og framtidsjubileum
I de kommende årene skal vi ikke bare lære om og minnes fortid, sier biskop Herborg.
- Vi har en mulighet til å blankpusse betydninga av kristen tro. Samtidigi kan vi sette søkelyset på dagens samfunnsutvikling og hvilke verdier som preger politikk og samfunn nå, bygge nye fellesskap - og samtale om hvordan framtidas Norge skal være et levende fellesskap for alle oss som bor her.
I 2024 har vi markert 1000årsminnet for kristenretten, den nye loven, og da så vi dette tydelig.
- Jeg har fått være med på den store jubileumsfeiringa Norge i 1000 år. Her fikk vi så tydelig oppleve hvordan fortid og framtid henger sammen, og hvor aktuelle verdiene i det gamle lovverket er for oss i dag. Det var stort å delta på denne store feiringa som rommet deltakere fra mange nasjonale kirkesamfunn, og internasjonale gjester. Både stor kirkehelg, folkelig feiring og stor deltakelse!
- I vårt område var Frosta og det gamle tingstedet for Frostatinget hoved-stedet for feiringa hos oss. Men vi har også brukt tid og oppmerksomhet på samtaler og debatt om hvordan vi i dag forvalter rett og rettferdighet, og hvilke verdier vi ønsker at våre samfunn skal preges av.
Biskop Herborg feiret i sommer at det i år er 750 år siden den første landsloven ble vedtatt på Frostatinget. Her på tinghaugen på Frosta hvor landsloven ble vedtatt for 750 år siden.
Viktig nasjonalt
- Trøndelag vil bli fokusområde for det som skal skje i 2030. Med den geografiske tilknytninga til Olavshistorien gjennom Stiklestad, Nidarosdomen som Olav den Helliges gravkirke, og avtrykket i Trondheim og Trøndelag av Olavstradisjonene, får Stiklestad og Trondheim en særlig rolle i 2030.
Under fanen «Norge i Tusen år» er det lokale arrangement med ulike tema i årene frem til tusenårsjubileet.
Les mer: Norge i tusen år- Jubileumsstafetten
Biskopens deltagelse
Nidaros bispedømme har vært med i planleggingen av Nasjonaljubileet 2030 siden begynnelsen. I 2017 ble det opprettet en regional styringsgruppe ledet av Stiklestad Nasjonale kultursenter (SNK), som har fått prosjektansvaret. I fjor kom den nasjonale komiteen, ledet av stortingspresidenten, hvor ulike samfunnsinstitusjoner er representert. SNK har fremdeles prosjektansvaret.
- Bispedømmet har vært med på den første etappen og etablerte den første strategigruppen sammen med samfunnsinstanser i Trøndelag. Nå har en nasjonal komite tatt over med stortingspresidenten i spissen. Her sitter Preses Olav Fykse Tveit som representant for Den norske kirke.
Biskopen i Nidaros har deltatt på ulike arrangement i 2024.
- Jeg har blant annet reist med Olavsflammen fra Stiklestad, og delt den med lokale arrangører og arrangement i andre deler av landet, Olavsflammen ble tent olsokdagen i 2020, og skal holdes brennende til 2030. Det er en fin symbolikk, og lett å forstå. Det har vært meningsfylt å være med på.
- Den siste Olavsflammen ble delt med Moster 2024, og gitt til Verdiseglasen som seilte langs Kystpilegrimsleia fra Egersund til Trondheim fra pinse til olsok. Den satte særlig fokus på forbindelsen mellom Olavs lov og Magnus Lagabøters landslov som er 750 år i år. Den var en radikal nyskaping, og har prega samfunn og rettsforståelsen vår siden den ble gitt. Blant annet gjennom prinsippet om at før hver dom skulle felles, skulle Guds fire døtre: miskunn, sannhet, fred og rettferdighet konsulteres før avgjørelsen ble tatt.
Biskop Herborg Finnset og leder for jubileumssekretariatet Borghild Lundeby fraktet Olavsflammen til Moster. Her på Sognefjellet på vei sørover fra Trondheim.
Biskop Herborg deltok sommeren 2024 på Verdiseglasen langs kystpilegrimsleia og seilte inn til Trondheim og Nidaros med de tre andre kystbiskopene på Vestlandet.
Verdiseglasen ankommer trondheim sommeren 2024.
Biskop Herborg tas imot av preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit.
Internasjonalt engasjement
Biskopen ser også muligheter for å engasjere og invitere internasjonale gjester.
- Jubileet åpner muligheter for å holde kontakten med det som var området for det gamle erkebispesetet fra middelalderen- øyene vest i havet og Island, og andre forbindelser. Biskopene i Nidaros planlegger å invitere gjester fra dette området i de kommende årene
Fremtid og engasjement
Biskopen ønsker å engasjere bredden i folket, og hun håper at Nasjonaljubileet øker engasjementet i de lokale kirkene i Nidaros.
- Målet er å øke kunnskapen om og tilknytningen til den lokale kirken, at både de som er aktive kirkegjengere og alle som hører til en menighet, kan få større kunnskap om hva som er kristen tradisjon i dag, og hvilken rikdom den er for oss også i dag, - og også få et større eierskap til den lokale kirken. Jeg vil at alle skal tenke, at dette er «kirka mi».
Det er noen år fremdeles til 2030, men tiden går fort, fortsetter biskop Herborg.
- Det er langt fram, men likevel nært i tid. Jeg håper vi får til brei deltakelse, både en kirkelig feiring og en samfunnsfest. Ved forrige jubileum i 1930 var samfunnet annerledes sammensatt. I dagens livssynsåpne og mangfoldige samfunn har ikke kirken monopol på tro, men vi skal være med og utvide livssynsmangfoldet, og øke frimodigheten på det å ha en kristen tro og tilknytning.