Du har kanskje hørt om Erkebiskop Øystein? Han som la grunnlaget for pilegrimsvirksomheten med byggingen av Nidarosdomen – med oktogonen hvor Hellig Olav var begravet, et byggverk som er lik rotunden i Jesu gravkirke i Jerusalem.
Arkitekturen og religiøse skrifter, som for eksempel Passio Olavi, peker på et nøye uttenkt konsept i regi av erkebiskopen. En erkebiskop og trønder, trolig født i Børsa, som satte betydelige spor i sin samtid.
Pilegrimsprest Einar Vegge i oktogonen i Nidarosdomen.
Men vi går litt tilbake i tid. Til Stiklestad. Nei, kanskje enda lenger. Til dagen den norrøne kongen, Olav Haraldsson, ble døpt og omvendt. Han reiste mye omkring vikingkongen. Kriget rundt på kontinentet med venner og fiender. Han ble døpt i Rouen i Frankrike i 1013. Eller kanskje 1014. De lærde strides om det. Men i 1015 er han tilbake i Norge. Året etter seirer han i Sjøslaget ved Nesjar. Senere samme året blir han konge på Øretinget i Trøndelag.
Livsgrunnlag
Vi er tilbake i dagens Nidaros. Pilegrimsprest Einar Vegge tar ofte med seg pilegrimer ut på tur. Korte og lange vandringer langs St.Olavsledene. Her forteller han historien om Nidaros og veiene som leder dit. Langs Nidelven i Trondheim begynner historien om Nidaros og Trondheim. Elva er selve grunnen til at det i hele tatt bosatte seg folk i området.
- Der elva renner ut i fjorden er grunnlaget for stedet med den såkalte skipakrok, som var en naturlig elvehavn. Her møter elva fjorden. Tømmeret ble kanskje fløtet hit om sommeren fra Selbu, Tydalen og svenskegrensa. Og fraktet på isen om vinteren. Disse næringsgitte forutsetningen er selve grunnen til at det i det hele tatt ble et handelssted og en by her.
Einar går langs elva oppover mot Pilegrimsgården bak Nidarosdomen. Mot stedet som en gang ble etablert av halvbroren til Hellig Olav, Harald Hardråde, på 1050-tallet. Han var med i slaget på Stiklestad, som den tapende part på Hellig Olavs side.
- Og så rømte han fra slaget til Bysants og Konstantinopel hvor han fikk plass i keiserens tjeneste. Han kom tilbake og ble medkonge med Magnus den gode, sønnen til Hellig Olav. Men så døde Magnus og Harald Hardråde ble enekonge. Og da bygde han Kongsgård på stedet hvor Pilegrimsgården ligger i dag.
Stiklestad
29.juli 1030. Dagen da Kong Olav falt på Stiklestad. Han har da kommet tilbake til Norge etter å ha vært flyktning i Gardariket, dagens Russland, sammen med sønnen Magnus. Han velger å dra tilbake til Norge etter at han i en drøm blir oppfordret av Olav Tryggvason til å følge Guds vilje og reise tilbake til Norge.
Les mer: Snorres kongesagaer
«Torstein Knarresmed hogg til kong Olav med øksa, og det hogget kom i venstre beinet overfor kneet. Finn Arnesson drepte straks Torstein. Da kongen fikk det såret, lente han seg opp mot en stein og kastet sverdet og bad Gud hjelpe seg. Nå stakk Tore Hund til ham med spydet. Stikket gikk inn nedenunder brynja og opp i magen. Da hogg Kalv til ham, og det hogget kom utenpå halsen på venstre side. Disse tre sårene var det kong Olav døde av»
Slik skildrer Snorre Sturlasson døden til kong Olav på Stiklestad, i Heimskringla.
«Så flyttet Torgils og sønnen hans liket opp langsmed elva og grov det ned i en sandmel som er der. De gjorde pent i stand etter seg, så ingen skulle se at det nylig hadde vært gravd der. Sommeren etter ble det mye snakk om at kong Olav var hellig. Biskopen og Einar gikk med noen menn ut der kongens lik var jordet, og lot dem grave etter det. Da var kista nesten kommet opp av jorda. Det var på manges råd at biskopen lot kongen grave ned i jorda ved Klemenskirken.»
På den tiden var det kongen og etter hvert de kirkefolkene som kongene pekte ut, som rådde over området fra bispegata i dagens Trondheim og sørover.
- Alt det som utvikler seg i området rundt dagens kirkegård og domkirka, skjer på denne tiden i et samspill mellom kongemakt og kirkemakt. Først i allianse og noen ganger i konkurranse. Men Harald Hardråde flytter Hellig Olavs kropp fra Klemenskirken til en Mariakirke, som lå på et sted mellom høyalteret i Nidarosdomen og der Pilegrimsgården ligger i dag.
På vårparten 2022 blusset det opp en arkeologisk diskusjon om Klemenskirken, i dagens Trondheim, er stedet hvor Hellig Olav først ble gravlagt. Her forklarer pilegrimsprest Einar Vegge denne diskusjonen.
Brytningstid og containeregenskaper
Vegge skildrer landskapet på 1000-tallet, som mer buktende med flere viker, og forteller at elven hadde høyere vannstand. Det var først på 16-1700-tallet Nidelven fikk formen, som vi kjenner den i dag, med rette bryggerekker.
- Området er preget av naturgitte forutsetninger, slik som geografi, geologi og naturressurser, men stedet har også en side som omfatter de kulturimpulsene og kreftene som møttes her. Geografene kaller det en containeregenskap, altså det som stedet rommer av møter. Her kommer historien inn med maktforhold og interesser. Da er denne brytningstiden mellom gammel og ny religion veldig viktig, og i denne tiden er Olav Haraldsson, som blir Hellig Olav, også en maktpolitiker. Han ser mulighetene til å bygge på en ideologi som har fått feste i Sentral-Europa, hvor kirken har blitt en viktig alliansepartner til kongemakten. Men samtidig undervurderer han bondehøvdingene, som han ikke gir nok styringsrom.
I tillegg peker han på det geografene kaller stedsfølelse. Dette er også viktig for hvordan pilegrimer møtes i Nidaros i dag.
- Noen steder gir oss en god følelse, på andre steder har vi en historie som gjør at vi skammer oss. Denne stedsfølelsen er veldig avhengig av hvordan stedet inviterer til møter mellom mennesker, og for pilegrimsmålets del, også møte med det hellige. Vi jobber mye med hva som skjer med pilegrimer på helligstedet nå i dag. Det har mye å si for atmosfæren hvordan vi møter dem som vertskap, og hvordan vi viser dem det som er mest betydningsfullt for oss. Det er vesentlig for pilegrimene at de er ønsket og velkommen.
Som pilegrimsprest tar han ofte imot pilegrimene i katedralen.
- Jeg tar imot dem på helligstedet. Da er denne stedsfølelsen viktig. Hva inneholder dette stedet for pilegrimene? Hva skjer i møte med italienere eller dansker? Det er mye spennende som skjer i disse møtene.
Det å forvalte det religiøse, som pilegrimsprest, er også et veldig spennende felt å dukke ned i, fortsetter Einar.
- Selv om vi har en felles kristendom i felles læresetninger og symbolikk, er det ofte variasjonene og det uventede som slår oss mest. Ofte er det vaner, som hvordan vi ber eller om vi korser oss i møte med kirkerommet, som møter oss først. Jeg ønsker at vi kan legge til rette for møter med det hellige for alle pilegrimer, uansett bakgrunn. Noen håper på at det hellige rommet skal være stille og andektig, men det er ikke selvsagt i for eksempel gravkirken i Jerusalem. Det er en nord-europeisk forventning, at det skal være et stille møte med helligstedet, men det kan vi ikke alltid få til. Det hellige finner sted også der det er uro.
Pilegrimsgården
Han stopper utenfor Pilegrimsgården. Pilegrimsgården er sentral i pilegrimsmiljøet i Trondheim, i tillegg til Nidarosdomen.
- Vi bygger bevisst opp pilegrimsgården. Det er her pilegrimene møtes, overnatter og får pilegrimspasset etter å ha gått til Nidaros. Vi har også et frivilligkorps, som prater med pilegrimene, om de ønsker det. På de større pilegrimsstedene, slik som Roma, Santiago de Compostela, Jerusalem og Betlehem, har de ikke kapasitet til å ta en samtale med pilegrimene, som kommer.
Pilegrimsgården har 18 overnattingsromrom, men fungerer også som et møtested for lokalsamfunnet med kafe og salong. Det er kunst på veggene. Kunst av blant andre Håkon Gullvåg, som er kjent for kirkekunsten sin. Inne i kafeen «Streif» henger et maleri av Gullvåg, «Reisealteret».
- Det er veldig flott kunst her. Ikonkunst av i dag, og så har de en variant av et reisealter av Gullvåg. Det første bildet av reisealteret hadde en portabel midt-del, som ble båret til Roma i 2016, med motiv av Olav den hellige. Jeg bar det til Oppdal og de siste kilometerne inn til Roma.
Ikonkunst ved Pilegrimsgården.Kunstnere er Elin Anita Aasland og Heidi Hestnes.
Reisealteret ble laget etter modell av middelalderske alterskap. Reisen varte fra april til oktober, og reisealteret ble stilt ut i en kirke på Capitol høyden i Roma. Ideen var også at midtdelen skulle tas med til Jesu dåpssted på jordansk side av Jordan-elven.
- Men det var politisk umulig å gjennomføre dette året. Tanken var at ryggen av reisealteret skulle stå her i Nidarosdomen, mens midtstykket skulle være i det hellige land. Jeg håper vi en gang i fremtiden skal få til dette.
Verdiene
De har valgt verdiene rettferdighet, barmhjertighet og muligheten til å bli hel i formidlingen av historien om Hellig Olav.
- Målestokken er fortellingen fra bibelen om hvordan Jesus møtte mennesker. Vi ser selvsagt mange motsetninger mellom hvem Jesus var i møte med mennesker og hvordan Olav Haraldsson møtte mennesker. Det er det ikke tvil om. Like fullt er det i formen etter Kristus at helgenbildet av Olav ble støpt. Det gjør det også spennende når Håkon Gullvåg lager et reisealter i dag. Vi i Nidaros må alltid forstå oss ut ifra hvordan vårt pilegrimsmål er formet i dialog med urfortellingene fra det hellige land og i lyset fra Roma. Da kan vi bedre se mønstrene som ligger til grunn for utviklingen av en helgenkult her i nord.
Byutviklingen i Trondheim ble formet etter Nidarosdomen, eller Kristkirken med graven til Olav den hellige.
- Det begynte å vokse frem klostermiljøer i hele byen og Kong Sverre hadde kalte borgen sin «Sion», som er tempelfjellet i Jerusalem, fordi han ville ligne David. Alle disse bibelske referansene brukte de for å bygge opp Nidaros som en pilegrimsby. På 1200-tallet kom tiggerordenene og bygde opp klostersteder. De gjorde dette til en speiling av en hellig by, og de prøvde til en viss grad å gjenspeile strukturer fra Jerusalem.
Historisk vandring
Han ønsker å vise de sidene av byen som best viser røttene til pilegrimstradisjonene.
- Hva er det i byen som har røtter i pilegrimstradisjonen? To linjer som har materialisert seg er omsorgstradisjonen og kunnskapstradisjonen. Hospitalene oppsto ved katedralene. Dette skjedde seinere også i Stavanger, Oslo og i Bergen. Vi vet også at mange pilegrimer kom for å bli friske av sykdom gjennom fortellinger om helbredelse.
Det fins også graver for de som ikke ble helbredet.
- Nær Nidarosdomen og Gamle bybro lå det første hospitalet. Det var et helt bevisst valg å legge hospitalet nært alteret. Kanskje bare noen få meter unna kirken. Det var en ide at de som ble tatt hånd om, som syke og døende, skulle være så nærme som mulig. Det er et mønster vi også finner i Santiago de Compostela, som er det vi i dag kjenner som det aller største pilegrimsmålet for langvandringer. Roma og Jerusalem er urstedene, men Santiago de Compostela, med den vandringskulturen som oppsto på 80-og 90-tallet, er det vi har blitt direkte inspirert av i Trondheim i vår tid, i pilegrimsrenessansen.
I 1277 ble det etablert hospitaler på jordene lenger nord i byen, der Hospitalskirken ligger i dag. Hospitalet ved Nidarosdomen holdt også stand utover i Middelalderen.
Reformasjonen
Pilegrimstrafikken forekommer frem til reformasjonen i 1537, forteller Vegge.
- Da blir det slutt på pilegrimsvandringer, som fysisk fenomen, i den nye lutherske teologien. Men pilegrimstradisjonen fortsetter i bønner og salmer. Samtidig, så var det antagelig slik, siden vi var så langt fra København, hvor man kontrollerte dette, at en god del fysisk pilegrimstrafikk, særlig i innlandet, likevel kan ha skjedd.
Men her i Trondheim, så lever omsorgstradisjonen videre, etter reformasjonen.
- Trondheim Hospital blir en stor institusjon. Trondheim vokser på 1600-1700-tallet. Det gjør også de sosiale forskjellene i byen. Det blir Hospitalet, som får i oppgave å løse det problemet som forbindes med fattigdom og dårlig disiplin, slik man så det på den tiden.
Gjestfrihet i dag
Omsorgstradisjonen har helt klart rot i hvordan de første pilegrimene ble tatt imot ved katedralen, fortsetter han.
- Vi kan være fortvilt over hvordan omsorg, disiplinering og straff gikk sammen på denne tiden, men samtidig kan vi stille spørsmål ved vår egen samtid, i lys av disse pilegrimstradisjonene, om hvor gode vi er til å ta imot de fremmede. I vår tid er det ofte slik at vi er rause i noen sammenhenger, men grensene er regulerte og vi må ha oppholdstillatelse for å bli værende over lenger perioder. Egentlig tror jeg at gjestfrihetsidealene i kraft av pilegrimspraksisen hadde en blomstringstid i europeisk middelalder, som overskrider det vi er i stand til å gjennomføre i vår tid, reflekterer han videre.
Klemenskirken
Vi går videre fra Gamle bybro og inn mot Klemenskirken. Stedet hvor man for få år siden gravde ut et alter.
- Da sa man at dette må være Klemenskirken, som ble omtalt som den første kirken i Trondheim i Snorres kongesagaer. Sagaen sier at byen ble grunnlagt av Olav Tryggvason i 997, og den første kirken som ble omtalt, var Klemenskirken. Vi vet også at det var et handelssted her knyttet til ladejarlene. Det er lite spor etter Olav Tryggvasson her, men flere etter Olav Haraldsson.
Vi skal se tilbake på slaget på Stiklestad 29.juli 1030.
- Ett år og fem dager etter at kong Olav døde på Stiklestad, så er noen sentrale beslutningstakere igjen samlet der Olavs kropp hadde blitt gravd ned ved elvebredden i Nidaros. De enes om Olavs helgenkarakter og frakter da med seg Olavs kropp til Klemenskirken i Trondheim. Olavs kropp blir plasser som en relikvie på alteret i Klemenskirken. Og Helligkåringen skjer her. Her er vi ved pilegrimstradisjonens ursted i Trondheim.
Utstilling
I Klemenskirken i Trondheim sentrum finner man en utstilling, som forteller om Hellig Olavs liv og død.
- Dette er en veldig spennende utstilling med en film, som forteller hans historie. De bruker også Olavsantemensalet, som er fra ca. 1300-tallet og som nå står i original i Erkebispegårdens museum. Det er også en kopi av det i østre oktogonkapell i Nidarosdomen. Antemensalet, som skildrer fire scener av Olavs død i lignelse med Jesu død, bruker man her for aktivt fortelle om slaget på Stiklestad og helgenkåringen.
Hvem er Klemens?
Vegge synes det er fascinerende at mange ikke har tenkt over hvem denne Klemens er.
- Klemens er etter tradisjonen den tredje biskopen av Roma. Han er derfor så nærme man kan komme St. Peter. Det var ikke så lett her i Norge å knytte sin kristningstradisjon direkte til en apostel. Det blir en god erstatning for de første kristne norske kongene å legitimere sin kristendom i Klemens-tradisjonen. Det sies at biskop Klemens blir forfulgt av en av de romerske keiserne, så ble han sendt i fangenskap på Krim-halvøya og dør der. Det skjer merkelige ting og under før og etter hans død. Ifølge Sagaen har Olav delvis vokst opp hos fyrst Vladimir i Kyiv-riket. Mens Vladimir erobrer døper han seg. På 980-tallet tar Vladimir deler av Klemens levninger og flytter dem til Kyiv- den nye hovedstaden. Dette er da begynnelsen på Rus-riket. Han istandsetter et gravkapell for seg og dronningen i Klemenskirka. De norske kongene overtar denne skikken med å knytte seg til St Klemens som garantist for sin autentiske kristendom.
Kirker
Det fins mange kirker som er middelalderske i samme område.
- Her er det et triangel. Klemenskirken, kirken under banken like ved og den som ligger under biblioteket, utgjør dette triangelet. Det er noe uklart hva de opprinnelig har blitt brukt til, men de har med de første olavstradisjonene å gjøre. Kanskje ble den ene for liten? Etter hvert har man under Harald Hardråde flyttet Kongsgården og samtidig flyttet Olavs kropp opp til byens eldste Mariakirke, på dagens domkirkegård. Dermed gav Harald også den allmenne byen mer rom som handelssted, slik det tidligere er omtalt.
Olav har altså hatt tre gravsteder før hans varige gravsted, i det vi kjenner som Nidarosdomen, som ble første gang oppført i 1070 av Olav Kyrre, sønn til Harald Hardråde. Det var Mariakirker flere steder i Trondheim i middelalderen.
- Den eneste som ble bevart i tillegg til Nidarosdomen, var Vår Frue kirke. I alt kan det ha vært minst 18 kirker i sentrum av Trondheim på denne tiden, inkludert kapellene til klostrene. Det ble også et viktig sted for kongemakt, og kan sies å være Norges viktigste by, før Bergen etter hvert tok over.
Kunnskapstradisjonen
I hovedgaten i Trondheim, som går i linje frå dagens Munkholmen til Nidarosdomen, forklarer Vegge kunnskapstradisjonen.
- Den ene er den akademiske kunnskapstradisjonen, som er forankret i klostertradisjonen. Det er veldig mye som tyder på at han som ble erkebiskop i Trondheim, erkebiskop Øystein, har sin utdannelse fra St. Victorklosteret i Paris. Han har også vært en fehirde, altså en finansminister, for kong Inge, en av kongene i borgerkrigstiden. Da han kommer som erkebiskop, tar han med seg denne kunnskapstradisjonen, som han har lært fra klostrene. Denne tradisjonen danner grunnlaget for etableringen av universitetene i Europa. Det utvikles helt sikkert en katedralskole som underviser på grunnlag av dette mønsteret når Nidaros skal utvikles som senter i erkebispedømmet.
Erkebiskop i Nidaros
Paven bestemmer i 1153 at Nidaros skal ha en erkebiskop og ha tilsyn med flere områder i det nordiske atlanterhavsbassenget.
- Og da er etableres det en solid kunnskapstradisjon med institusjoner som kan stå for opplæring og dannelse. Fagene utgjøres av et grunnleggende Trivium: retorikk, logikk og grammatikk. Dette grunnlaget bygges videre ut i et Quadrium som utgjøres av fagene: musikk, geometri, aritmetikk og astronomi. Grunnmønsteret fra de viktigste klosterskolene brukes altså både i katedralskolene og i universitetene i de europeiske kunnskapssenta. Dette er den ene kunnskapstradisjonen som utfoldes her og dannes grunnlag for Trondheims utvikling.
Den andre er den håndverksmessige mesterlære-tradisjonen: det er skikken der steinhoggere og andre håndverkere går i lære hos erfarne mestre og tilegner seg materialkunnskap og teknisk kyndighet i stadig utveksling mellom mester og lærling. Denne praktiske kunnskapen blir helt vesentlig for utformingen av Trondheim som kunnskapsby.
- En kan godt si at Trondheim med sin teknisk-naturvitenskapelige kunnskapsprofil som universitets- og forskningsby har utviklet sin særegne identitet i et godt samvirke mellom de to kunnskapstradisjonene som historisk sett har utfoldet henholdsvis katedralskolens klosterbaserte undervisningsskjema og den håndverksmessige kunnskapen som utfoldet seg i reisningen av selve katedralen, erkebispegården som byggverk.
Også etter middelalderen fortsetter Nidarosdomen å fungere som et kompass og orienteringssentrum for byutviklingen i Trondheim. Den store byutviklingsplanen Cicignon setter i verk fra 1681, legger Festningen i katedralens øst-vest akse. Fra sentraltårnet i Domen siktes ut på det gamle Klosterstedet (Nidarholm/Munkholmen) i Trondheimsfjorden, og gateløpet Munkegata legges i denne aksen. Så seint som i 1910 legges hovedbygningen til den nye tekniske høyskolen (dagens NTNU) i samme akse, som en pendant til Domkirken fra sør.