Det er et så umistelige gode at vi har stemmerett og demokrati, og selv om VI ofte tar dette som en selvfølge, er det absolutt ikke slik overalt i verden. Demokratiet er bygd på forståelsen av at alle mennesker er likeverdige og derfor har rettigheter og plikter. Denne verdien er grunnleggende for vårt samfunn. For kirkevalget har demokratiet også en spesifikk kristen begrunnelse. Likeverdet begrunnes i troen på at hvert menneske er skapt av Gud, og dermed er ukrenkelig og likeverdig. Når det skal velges ledelse for kirken, både menighetsråd og bispedømmeråd, håper jeg vi fortsatt får en ledelse som har likeverdet i ryggmargen. Konkret betyr dette rådsmedlemmer som legger til rette for at kirkens virksomhet skal tilrettelegges for mennesker med ulike typer funksjonshindringer. Ingen skal behøve å møte en stengt kirkedør fordi de ikke kommer inn med rullestol. Ingen skal grue seg for å delta med barna sine i trosopplæringen fordi barnet har adferdsproblemer. Kirken skal være for alle. Konkret betyr det også at rådsmedlemmene, og spesielt bispedømmerådsmedlemmene, er opptatt av at Den norske kirke fortsatt er en folkekirke som er tilstede overalt i landet, og har en desentralisert struktur på gudstjenester og andre aktiviteter. Nettopp dette kommer til å være en viktig sak i de kommende år, fordi økonomi og endret lovverk setter endringer på dagsorden. Konkret betyr det også at rådsmedlemmene må være opptatt av hvordan kirken skal ordnes og styres, fordi vi er inne i en tid med ny Tros og livssynspolitikk på trappene, og fordi oppslutningen om Den norske kirke er i endring. I Sør Hålogaland er det fortsatt nesten 80% av befolkningen som tilhører Den norske kirke, og jeg er opptatt av at vi må ha en kirke som møter alle disse kirkemedlemmer med åpenhet, respekt og gode steder for å utøve tro på ulike måter. Derfor er en mangfoldig og åpen kirke så viktig. Bispedømmerådene utgjør Kirkemøtet, Den norske kirkes høyeste organ. Nåværende Kirkemøte vedtok i 2017 at det åpnes for vigsel av likekjønnede i Den norske kirke. Jeg var og er av dem som ser på dette som et viktig evangelisk anliggende. Vedtaket åpnet for mennesker som vil leve et forpliktende samliv i kjærlighet og ansvarlighet, uansett om deres ektefelle er av samme eller motsatt kjønn som de selv. Mennesker som tidligere, og noen steder fortsatt, blir utsatt for hets og trakassering og vold fordi de er den de er, har nå et rom for hele sitt liv i kirken. Det er en viktig verdi, for vår kirke og kirkens troverdighet å ta vare på, og det er viktig som et forbilde for alle de som fortsatt ikke opplever SIN kirke slik.
Kirkemøtet 2019 gjorde noen viktige valg angående samisk kirkeliv. Den norske kirke har et stort ansvar for den historiske behandling den samiske befolkning har opplevd, både når det gjelder fornorskning, undertrykkelse og usynliggjøring. I dag ser vi på det samiske som en viktig og verdifull del av vår mangfoldige kirke. Jeg ønsker meg rådsmedlemmer, både i menighetsråd og bispedømmeråd, som er seg dette bevisst, og som aktivt går inn i arbeidet for å styrke samisk kirkeliv. Det er lokalmenighet som er kjernen i Den norske kirke. På mine reiser i Sør Hålogaland har jeg møtt mange dedikerte menighetrsrådsmedlemmer som på ulikt vis brenner for menigheten sin, for gudstjenestene, barne og ungdomsarbeidet, for kirkehuset, for kirkemusikken, for tradisjonene og den lokale forankring kirken har. Jeg er takknemlig for alle som igjen stiller til valg for lokalmenigheten sin og vil være med på å utvikle kirken på sitt sted.
Den norske kirke er kirke i et av verdens rikeste land. Det forplikter oss. Både klima- og miljøutfordringene og den urettferdige fordeling av ressurser i verden kommer til å stå på dagsorden for de nye rådene vi skal velge inn. Dette er ikke saker som er på siden av evangeliet og kirkens oppdrag, det handler i aller høyeste grad om hva vi som kirke er kalt til i verden. Når mennesker er i nød er det kirkens ansvar, ikke bare å bidra med akutthjelp, men være med å forme et samfunn som fordeler rettferdig, og som skaper politiske ordninger for å ivareta menneskeverdet og skaperverket på alle plan. Noen vil si: «Skal ikke kirken først og fremst snakke om Jesus?» Kirken snakker om Jesus når vi snakker om likeverd og menneskerettigheter og forvaltning av skaperverket. Det var han som sa: « Det dere har gjort mot en av disse mine minste har dere gjort mot meg», og det var han som sa: « Du skal elske din neste som deg selv».
De vi stemmer på i kirkevalget skal være med å legge til rette for at ordene Jesus sa fortsatt skal være aktuelle og bestemmende for kirken og samfunnet vårt. Derfor er det så viktig å bruke stemmeretten, og være med å påvirke hvordan Den norske kirke skal være i fremtiden. I Sør Hålogaland er det gode lister til menighetsrådene , og det er to ulike lister med mange gode og engasjerte folk til bispedømmerådsvalget. Jeg oppfordrer dere til å bruke stemmeretten ved alle valgene denne høsten, og slik være med på å si hvordan både samfunnet og Den norske kirke skal formes videre.
Biskop i Sør Hålogaland Ann Helen F Jusnes.