Og når jeg først snakker om å gå dypere så kan jeg jo skrive litt om noe av det som skjer i havet. Jeg skal ikke si noe om det IEA (Det internasjonale energibyrået) og generalsekretæren i FN har sagt om at vi må slutte med leteboring etter mer olje. Det skal jeg ikke nevne i det hele tatt for det har ikke prester eller kirken noe forstand på.
Men jeg skal likevel hoppe i havet og jeg skal nærme meg laksemerdene.
For noen dager siden leste jeg i lokalavisen vår at det skulle forskes på å utvikle en laks som ikke blir så fort skadet av stress. For det er klart at dersom oppdrettslaks får skader på grunn av merdene, på grunn av avlusing, på grunn av lakselus så er det jo fisken sin egen feil. Den må forbedres. Den må tåle mer. Det forundrer meg at det ikke er levevilkårene til laksen som får fokus. Kan levevilkårene endres slik at den unngår å bli skadet ville jo vært et ikke helt dumt spørsmål tenker jeg.
Her kommer etikken inn. Oppdrettslaks er faktisk beskyttet av dyrevelferdsloven, det ser bare ikke slik ut.
Så kommer et par saksopplysninger: I ei laksemerd kan det være opptil 200.000 fisk. Veldig ofte blir ikke dette omtalt som fisk, men som biomasse!
I 2020 var det slik i enkelte regioner i Norge at det var 27% dødelighet blant oppdrettsfisken. Det betyr at det kan være opptil 54.000 laks som dør i ei merd i løpet av et år! Det er mange fisker!
Kan det være noe galt med selve omgivelsene laksen blir plassert i eller er laksen bare så svak at den ikke vil leve?
Tenk om det i et svinefjøs der det er 600 svin var den samme dødelighet. Da ville altså 160 av disse grisene dø i løpet av et år! Reaksjonene ville kommet raskt tror jeg. Og hvem er det som sier at det i et fjøs med 600 griser er 40 tonn med biomasse? Nei, man kaller et svin for et svin.
De mest vanlige dødsårsakene til oppdrettslaks er hjertesprekk og skader ved avlusing. Hjertesprekk oppstår antagelig (sier forskerne) av en forsert vekst i settefiskperioden. Villaks kan bruke 4–5 år for å komme opp i en vekt på 100 gram. Settefisken som brukes i oppdrett oppnår en vekt på 100 gram i løpet av et halvt år. Kanskje det er for rask vekst?
Jeg vil rett og slett rette det etiske lyset mot en næring som er i vekst. Jeg vil ikke gjøre det for å avvikle den, men for å be sterkt om at virksomheten kan bli bærekraftig. Det er den virkelig ikke nå. Dyrevelferdsetikken må få sterkere fokus!
Og jeg skulle ønske at oppdrettsnæringen ikke alltid gikk til motangrep når et kritisk søkelys blir rettet mot dem. Sist skjedde det da villaksen ble rødlistet. I stedet for å si at vi må gjøre noe med lakselus-problematikken og rømming så «angriper» man de forskerne som sto bak rødlistingen.
Jeg mener virkelig at alle større virksomheter skulle knyttet til seg en etiker som kunne stille de spørsmålene som handler om etikk og ikke bare heie på økt fortjeneste.
Kapital tenker ofte mer på fortjeneste enn etikk.
Derfor sier jeg: Mer etikk takk!