Å bare vær i lag igjen
E vi som før, kor ska vi hen
Vi tar en skål førr det som va
Førr gammel tru, førr alt vi sa
Hver gang vi møtes, har vi det bra
Vi a venna førr livet
Sånne e gode å ha
Sangen «Venner» av Halvdan Sivertsen er en av de sangene jeg savner å synge sammen med andre. Den brukes mye, både i bursdager, konfirmasjoner og når vi samler gode venner for å være sammen.
Refrenget på denne flotte sangen, «Hver gang vi møtes» er for lengst blitt tittelen på et TV program.
Her møtes flinke musikere rundt et felles bord, for å dele fortellinger og fremføre hverandres sanger. Dette er et av mine favoritt program. Både fordi det er så mye flott musikk, ofte får gamle sanger et helt nytt uttrykk når en ny artist fremfører den på sin måte.
Men like mye fordi dette programmet viser oss så mange flotte samtaler. Her er mye latter og smil, men også alvor og sterke fortellinger om levd liv. Dette er gode samtaler der de som er tilstede kappes om å hedre hverandre. Ingen skal stemmes ut, eller bli sendt hjem. Alle og fellesskapet er vinnere.
Det er godt å være sammen med gode venner, og få være en del av en samtale med andre. I denne spesielle tiden må vi være sammen på andre måter. Mange er imponerende kreative og inviterer til fellesskap gjennom internett og sosiale medier.
Noe av det jeg kjenner gjør godt disse dagene, er å høre hverandres stemmer. Både gjennom tlf møter med arbeidskollegaer, men vi trenger også de enkle hverdagssamtalene. Med naboen, med noen vi ikke har snakket med på lenge, og med de vi vet er alene. Nå er det blitt normalt igjen å ringe hverandre, uten å spørre om det passer, fordi vi ønsker å bry oss om hverandre.
Bibelen er full av samtaler. Hver gang Jesus møter mennesker i ulike livssituasjoner, så skaper samtalen en forandring. Det mennesket Jesus møter, løftes opp og får nye muligheter, gjennom tilgivelsen og nåden.
Når Jesus var sammen med sine nærmeste venner, disiplene, hadde de mye å snakke om. Særlig når mye ble vanskelig. I Johannesevangeliet forteller Jesus: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud, og tro på meg!» Joh 14, 1. Dette håpet må vi dele med hverandre.
Et av mine sterkeste øyeblikkene i programserien «Hver gang vi møtes», var da Anita Skorgan sang Ole Paus sin salme: «Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn»:
Hvem kommer til meg når andre går bort,
Hvem blir igjen?
Hvem våger se bak alt jeg har gjort,
Og likevel kalle seg venn?
Hvem orker se meg som den jeg er,
Og elske meg som en sønn?
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn
Hvem venter på meg, hvem viser vei,
Hvem skal gjøre meg hel?
Alt jeg flyktet fra gjensøker meg,
Som en hjemlengsel i min sjel.
Jeg ser hver tåre, hvert blikk, hvert smil, hver latter, hvert rop, hvert stønn.
Det begynner å bli et liv dette her, det begynner å ligne en bønn