Deler av grendahuset var avsatt og innredet som kapell. Ørsdalen kapell ble vigslet 20. august 1978. Her har bygda samlet seg i både sorg og glede, fra dåp til begravelse. Ørsdalen har nå rundt 50 innbyggere.
Her på Bjerkreim menighets nettsider kan du lese mer om kapellet.
Alterpartiet har bestått av et alter med et enkelt trekors, alterring, døpefont og nattverdsutstyr. Et piano har fungert som standard kirkeinstrument.
– Jeg synes det er ufattelig trist alt sammen. Tankene mine går til ørsdølene som nå ikke har dette samlingsstedet lenger. Personlig tenker jeg selvsagt mye på at selve kapellet i bygget er borte. Vi har mistet en del jordisk gods. Alt utstyret som hørte til kirken, salmebøker, alterbibel og sånn er nå en ting, men også mye som var gitt til kapellet i gave da det var nytt er borte: Nattverdsutstyr, alter og alterring, døpefont og piano. Vel, dagsregisteret er ikke gått tapt. Det har vi de siste årene holdt oppbevart på kyrkjekontoret på Vikeså, sier Wikøren Nilsen.
Nye løsninger
– Dette er et hus som har betydd mye for bygda, sier ordfører Kjetil Slettebø (Sp) til Stavanger Aftenblad, som også skriver at politiet ikke kan utelukke at brannen var påsatt. Søndagen før 1. mars brant det også i kapellet.
Nå må soknepresten sammen med soknerådet finne gode løsninger for samlingene som var planlagt i kapellet i tiden framover.
– Gudstjenestene og andre kirkelige handlinger fremover skal vi bok få orden på. Det er ikke unaturlig å tenke seg å avholde gudstjenester andre steder i soknet. En annen tanke er å ha en friluftsgudstjeneste på branntomta når vi får lov til det, liksom for å avslutte historien til det gamle kapellet. Begravelser vil jeg anbefale blir avholdt fra Ivesdal kapell med påfølgende jordfesting på kirkegården i Ørsdalen. Men som sagt, dette må vi drøfte i soknerådet, sier Leif Wikøren Nilsen.
Om veien videre har han ett ønske:
– Bygget var kommunalt, men med et eget driftsstyre. Hva de vil tenke fremover, må være opp til dem, men om de vil reise et nytt samlingssted i Ørsdalen, håper jeg man fortsatt ser for seg et hus som det er mulig å samarbeide om slik som før.