Kunnskap om samfunnstendenser, livssynstrender og bakgrunnen for foreldres dåps-valg var tema for Den norske kirke i Karmøys medarbeiderdag om dåp for ansatte forrige uke.
– Velkommen til fellesskap, til å lære noe nytt og til få finne gode tiltak å ta med tilbake til menigheten, innledet kirkeverge Kjetil Osnes Bøe dagen.
Ansatte fra menigheter i hele fellesrådet var kommet for å lære mer om hvem som lar barna sine døpe og hvorfor, og ikke minst hvorfor foreldre velger å ikke la barna sine døpe. Religionssosiolog Ida Marie Høeg fra Universitetet i Agder var invitert til å fortelle om dåpsforskning og presenterte funn fra egen forskning både på dåp og
konfirmasjon. Hun kunne med en gang bekrefte at dåp er et riktig fokus for kirken nå.
– Dåp er både viktig og vitalt hvis man vil opprettholde en bred folkekirke, sa Høeg, og skisserte opp en kritisk situasjon for Den norske kirke.
– 80% av tilhørende og medlemmer var døpt da de var 1 år i 2017. Noen vil si det er bra, mens noen vil si det er et kritisk lavt tall. Både begravelse og faktisk også vielse står sterkere som ritual enn det dåp gjør, påpekte hun.
Privatisering av ritualene
Den sterkeste tendensen og hovedforklaringen på manglende dåpsoppslutning er privatisering av ritene som kirken tidligere hadde monopol på.
For det er ikke slik at oppslutningen om humanetisk navnefest går opp selv, om dåpstallene går ned. Folk lager sine egne riter og fester, uavhengig av det «ekspertene» tilbyr. Man velger å ha privat navnefest hjemme i stua for babyen, og ikke et offentlig alternativ som dåp i kirken. På sammen måte som par velger samboerskap i stedet for vigsel.
Færre aksepterer i dag det asymmetriske maktforholdet mellom offentlig ekspert og familiens private ønske om å feire det nye livet.
I individualiseringens navn ønsker også mange å stå fritt til selv å designe sin feiring av babyen.
– Det å ikke ta et valg på vegne av barna blir i tillegg bare mer og mer vitalt som bakgrunn for å ikke døpe, i tråd med individualiseringstendensen i samfunnet, sa Høeg.
Men selv om trenden går mot privatisering, vise det seg at dåpsforeldre stort sett er veldig godt fornøyd med dåpsdagen, fortalte Høeg.
– Selv om preika var dårlig og svigermor slo seg vrang på dåpsdagen, så melder folk om en positiv opplevelse av dåp. Kirka spør seg gjerne om man er imøtekommende nok, men alle undersøkelser viser at folk føler seg godt mottatt av kirken.
– Hva skal vi da gjøre for å imøtekomme nedgangen? lurte en fra salen
– Den norske kirke gjør så mye bra allerede! Det er bare å slutte med å tenke at vi gjør så mye feil. Kirken må bare gjøre mer av det den allerede gjør.
Høeg trakk også fram det hun kalte «konkurranseforholdet» mellom ulike kirkesamfunn og trossamfunn når det gjelder dåp, som en forklaringsmodell på kirkens nedadgående tall.
Konfirmasjon og tradisjon hovedargument
Hva er da viktig for foreldre som velger dåp i kirken?
For det første er foreldre i Agder og på Vestlandet de som synes det er aller viktigst med dåp. Hvor foreldrene bor er faktisk viktigere enn både kjønn og alder når det gjelder hva som gir utslag for valget av dåp.
Det at barnet har mulighet for en gang selv å velge å bli konfirmert er et hovedargument for foreldrene. De tar et valg på vegne av barnet sitt, slik at å bli konfirmert som 14-åring ikke skal bli en for vanskelig beslutning.
Det ironiske her er, påpekte Høeg, at når det gjelder konfirmasjon oppgir ungdom at de uansett opplever det som et viktig og aktivt valg de tar, ikke en sømløs fortsettelse av trosopplæringen eller bevisstløs tradisjonsbæring.
Det er også til ettertanke at begrunnelsen for å døpe barnet, at det gir en bedre mulighet til å ta et valg som ungdom, brukes på samme måte av foreldre som ikke døper. Det ønsker å gi best mulighet for barnet til å velge selv seinere.
– Men foreldre til barn som velger å la seg døpe som konfirmant er veldig stolte over at ungdommen tar et selvstendig valg, sa Høeg.
At dåp er tradisjon er også en sterk begrunnelse for å velge dåp. Spesielt ungdom er opptatt av hva som er vanlig i «vår familie».
De yngste foreldrene er dermed de som vektlegger tradisjon sterkest. Det er også gruppen som synes fadderskapet er viktigst.
– Det er litt rart at Den norske kirke ikke legger større vekt på fadderordningen. Dette er en spesiell ordning som kirken har, og foreldrene setter stor pris på denne ordningen, mente Høeg.
– Ikke kims av kjolen
Dåpskjolen er en del av dåpstradisjonen som folk tar alvorlig, viser forskningen.
– Det er tunge tradisjoner rundt dåpskjolen som ikke er til å kimse av, sa Høeg.
Foreldrene oppgir at den helst skal være håndlaget av en eldre slektning, og aller helst ha vært brukt av en av foreldrene og dens søsken. Hvis den er nyinnkjøpt bør gjerne bestemor ha vært involvert i handelen. Og skulle den ikke ha vært brukt av noen slektninger tidligere, kan et håndlaget plagg av bestemor som dåpslue, dåpspledd ol. gjøre nytten, slik at det blir et tradisjonsplagg.
Pluralistiske familier
Hvem er det da som ikke velger dåp?
De med en partner som tilhører et annet trossamfunn eller livssynssamfunn, har størst sjanse for å velge å ikke la barnet døpes. I tillegg er bosted (by) og utdanning (høy) og jobbsituasjon (fulltid) viktige kjennetegn ved de som velger bort dåp. Eldre foreldre velger bort dåp oftere enn yngre foreldre.
– Pluralistisk sammensatte familier er en av flere samfunnsmessige årsaker til at dåpstallene synker, sa Høeg.
Så godt som alle faktorene som er viktige for å velge bort dåp er økende i samfunnet.
Halvparten av de som ikke døper barnet oppgir imidlertid at de er positive til Kirkens gjennomføring av dåp, vigsel og gravferd.
En stor andel av dem oppgir naturlig nok at de ikke er troende. Mens en femtedel av de som døper oppgir faktisk at de ikke tror på Gud.
– Så kan man lure på om de som ikke døper barnet sitt er på vei ut av kirken? Det gjelder kun en liten gruppe. Majoriteten blir. Men barna deres vil jo utgjøre endringen, påpekte Høeg.
– Gjør mer av det som virker
Etter foredraget fra religionssosiologen, gikk de kirkeansatte i grupper for å se på statistikk fra sin menighet.
– Hva er lærdommen, og hva kan vi gjøre for å møte og motvirke trenden? utfordret sokneprest i Vedavågen Ove Sjursen kollegene.
– Hva som må gjøres er det kirken selv som må finne ut av, avsluttet Høeg. – Men alle gode tiltak virker. Kirken gjør mye bra sett fra dåpsforeldrene, sånn sett kan kirken fortsette på samme måte som den gjør i dag. Drop in dåp har minimal effekt statistisk, men for de det gjelder kan det være en god ordning.
– Kommunikasjonsmessig tjener kirken på større offentlig oppmerksomhet rundt ritualer som konfirmasjon. Inviter gjerne inn sekulær presse for å alminneliggjøre og gi valget plausibilitet. Ha helst et lokalt fokus på nettsidene, med lokale bilder og lokal fortellinger.
– Vær synlige og aktive
Inger Synnøve Stange er kateket i Norheim menighet. Hun holdt et innlegg om hva menighetene kan gjøre for å informere enda bedre om dåp. Sammen med trosopplærer Ida Helland (som straks går ut i fødselspermisjon) og menighetspedagog Astrid Eidhammer (som kommer fra fødselspermisjon nå) kom hun med følgende oppfordringer for å nå de nybake foreldrene om dåpstilbud:
- De som er ansatte/aktive i kirken må ha frimodighet til å delta aktivt i facebookgrupper for unge mødre osv. Der er det mange «samtaler» om hvordan de skal ordne med dåp og om hvordan få far/familie med på å velge dåp.
- Den norske kirke har god informasjon om dåp i boka som deles ut til alle som skal føde. I tilleg må man ha gode plakater/info på helsestasjonene som informerer om hvordan en melder opp til dåp. I en overgangsfase må en fortelle ekstra tydelig at de ikke får brev i posten lenger.
- Babysang må kanskje få litt mer preg av «drop-in» for å få med de som oppdager at det er et tilbud for småbarn. Allerede på kurset i vår merket en i Norheim at de meldte seg på mindre planlagt og en del kom med etter hvert som kurset var i gang. Før hadde de fleste meldt seg på fordi en hadde fått sendt info til flere.