Koperviksbuer har vært lette å engasjere i en åpen og positiv byggeprosess. Det er konklusjonen hos både kirkeverge Kjetil Osnes Bøe og administrasjonsleder Inger Marie Dagsland. De forteller smilende om hvordan det har vært å bygge ny kirke i byen midt på Karmøy.
Det er ikke tilfeldigheter som ligger bak den gode stemningen. Bevisst positivitet og åpenhet er viktige stikkord for den omfattende jobben som ble satt i gang for nesten sju år siden.
- Vi har hatt en veldig flott prosess. Fra start har vi hatt en helt bevisst måte å jobbe på, som gjelder alle involverte, forteller Dagsland. - Da kirka brant, visste vi i staben med en gang at dette var vi nødt til å gjøre om til noe positivt. Vi bestemte oss rett og slett for å være grunnleggende positive gjennom hele prosessen. Menighetsrådets holdning var så å prøve å involvere flest mulig av Koperviks befolkning, slik at alle kan kjenne at dette er «vår» kirke, forteller administrasjonsleder Inger Marie Dagsland i Kopervik menighet.
Kirkeverge Kjetil Osnes Bøe begynte i stillingen i vår, og kom dermed inn på oppløpssiden. Han berømmer alle som har stått i spissen for byggeprosjektet.
- Min opplevelse er at her har man klart å engasjere en imponerende bred del av befolkningen. Dette har en verdi i seg selv, og jeg håper det fortsetter med at folk virkelig opplever tilhørighet til denne kirken, sier Osnes Bøe.
Åpne folkemøter
Hvordan har de så gått fram for å sikre denne eierskapsfølelsen hos folk og menighet? Dagsland forteller at det startet med de helt første avgjørelsene i prosessen.
- Fellesrådet er byggherre og oppnevnte plankomiteen, men menighetsrådet var med å foreslå medlemmene i komiteen. Geir Toskedal har vært leder, og komiteen bestemte med en gang at det skulle være halvårlige folkemøter. Bare det tror jeg senket mange skuldre. På den måten redegjorde man jevnlig for prosessen, og det ble mulighet til å stille spørsmål. Det har vært tydelig at det var komiteen som tok avgjørelsene og ikke folkemøtet. Dette ble det en grei forståelse for, siden kommunikasjonen og åpenheten har vært god.
Byggekomiteen under ledelse av Bjørn Andersen, overtok da det begynte å bli mer konkrete planer for kirken.
Fornøyde folk
Den første store avgjørelsen som skulle tas, var hvor kirken skulle ligge. Det kom inn mange forslag, men endte med at folk var godt fornøyde med beslutningen om at den skulle ligge der den gamle lå.
Da arkitektkonkurransen startet, ble de ulike forslagene stilt ut i kinoen og også presentert på folkemøtet. Valget falt på arkitektfirmaet Lille Frøens tegninger.
- Folk skjønte at de kunne komme med innspill og reaksjoner, men at komiteen avgjorde. Det nye bygget har preg av det gamle selv om det er nytt. Jeg har inntrykk av at folk er svært godt fornøyde med det, sier administrasjonslederen.
Kopervik Ungdoms- og alderssenter ligger ved siden av kirken, og huser alt det av fasiliteter kirken fra 1800-tallet ikke kunne romme. Det har vært forskjellige meninger om hva som skal skje huset. Det ble reist på dugnad, og mange har et nært forhold til huset. Nå har kommunen kjøpt Ungdoms- og alderssenteret for 10 millioner kroner, og menigheten dermed kunne bidra med en god egenandel inn i nybygget. Slik fikk verdiene folk tidligere har bidratt med, fortsatt en avgjørende rolle inn i menighetsbyggingen.
Konstruktivt engasjement
Å få være med å bidra og spille en aktiv rolle i utviklingen av nybygget har vært viktig for mange koperviksbuer. Blant annet ble brukergruppene, som ble opprettet allerede av plankomiteen etter forslag fra menighetsrådet, bredt sammensatt.
- Vi ønsket å gå bredt ut, og satte sammen gruppene på grunnlag av folks profesjon, geografiske tilhørighet og alder. Dette har skapt eierskap i lokalbefolkningen, mener Dagsland.
- Det har vært et stort engasjement knyttet til kirkebyggingen, og folk har vært flinke til å kanalisere engasjementet konstruktivt inn i prosessen, mener kirkeverge Osnes Bøe.
Menigheten har hatt flere merkedager på veien mot ny kirke:
Første spadestikk 1. oktober 2015 samlet svært mange, og folk begynte for alvor å glede seg.
Grunnsteinsnedleggelsen 11. juni i år førte til nesten full kirke allerede. Et felleskorps gikk i tog fra byen opp til kirken, og Kopervik sentrum stoppet andre arrangement mens høytideligheten foregikk.
Her kan du lese reportasje fra grunnsteinsnedleggelsen i Karmøynytt og Haugesunds Avis.
Siste milepæl var da tårnet ble heist 14. oktober. Også da samlet folk seg for å se at tårnet ble heist på plass - med den gamle klokka i.
Utfordrende økonomi
- Når alt har gått så greit i prosessen, hva har den største utfordringen vært?
- Det er uten tvil økonomien. Vi har et stramt budsjett og ikke mye å gå på, forteller kirkevergen. Kommunen bevilget en sum, men det trengtes en del mer for å komme i mål med til sammen 83 millioner.
Men også dette har koperviksbuen og menigheten tatt positivt tak i.
Kunstlotteri, ventekonsert, konfirmanter som har løpt sponsorløp, mye har vært satt i gang. Og folk har bidratt. Byen Vår Kopervik, handelsstanden og historielaget, alle har vært engasjerte.
Det var et stort ønske om kjeller i bygget, og innsamlingskomiteen jobbet bevisst inn mot næringslivet for å få dette til. Kjeller kom i boks. Det samme skjedde med ønsket om skifertak. En privat investor fullfinansierte taket, med melding om at overskytende beløp skulle brukes til andre deler av kirkebygget. Nå trengs alle typer inventar, fra kunst og innredning til gryter og bestikk. Administrasjonslederen håper folk fortsetter å bidra.
- Folk i Kopervik er bevisste på at «dette er kirka vår». De stiller opp, bidrar og deltar og er patriotiske, sier Dagsland, og legger til at også økonomiutvalget har gjort en god jobb, sammen med senterstyret og kirkevergen.
- Hvordan har samarbeidet med kommunen gått?
- Jeg opplever den politiske velviljen som veldig stor, med positiv ordfører og god stemning. Det har vært jobbet godt politisk før avgjørelsene ble tatt, sier kirkeverge Kjetil Osnes Bøe.
Har vokst uten skall
Den nye kirken har fått navnet «Skipet», og innholdet planlegges nå sammen med alle de 10 brukergruppene. En kirkeinnvielseskomite har jobbet i flere år med program for innvielsesuka i april 2017.
I snart sju år har menigheten hatt alle sine gudstjenester, kirkelige handlinger og samlinger i Kopervik Ungdoms- og alderssenter.
- Hvordan har det vært å være kirkeløs menighet?
- Jeg vil si det har gått over all forventning, selv om det har vært utfordrende. Vi bestemte oss for å være positive også rundt dette. Brannen skjedde en fredag, søndagen etterpå var det gudstjeneste her. Det har vært en veldig fin periode også, menigheten har kommet nærmere hverandre. Den første prekenen daværende sokneprest Servan holdt i det som ble vår interimkirke, handlet om krabben som bare kan vokse når den mistet skallet sitt. Ordene har fulgt oss siden.
- Hvordan skal dere ta vare på både iveren og den samlende effekt denne unntakssituasjonen har skapt, inn i en vanlig menighetshverdag?
- Det har vi tenkt mye på. Vi ønsker å samle gruppene som nå er engasjerte, og invitere til nye oppgaver som de har lyst til å fortsette med. Vi rir på en bølge av positivitet, og vi vil for alt i verden ikke miste alle disse som har jobbet så mye og godt for menigheten. Vi har et sterkt ønske om at den nye kirken skal være med å virkeliggjøre menighetens visjon: «Kopervik kirke for alle – hele livet».
Kopervik kirke innvies av Stavangers nye biskop 23. april 2017, og er dermed klar for første konfirmasjonsgudstjeneste uka etter.