Avaldsnes: stedet for noen av Norges tyngste arkeologiske funn, sundet som ga Norge navn, et kongssete i mellomalderen og aktivt tusenårssted. Og også det sentrale stoppestedet for kystpilegrimer på vei til Nidaros.
Funnet av overveldende ruiner fra mellomalderens kongsgård har ikke gjort Avaldsnes mindre spennende. På møtet forrige torsdag ble planer for å ivareta ruinene, og samtidig utvikle området med fokus på både bevaring, verdighet og bruksvennlighet presentert og diskutert.
- Vi her her for å snakke i lag og tenke sammen, sa leder for nyetablerte Avaldsnes utviklingsråd, Geir Sigbjørn Toskedal til frammøtte representanter for fylket, kommunen, kirken, reiseliv, riksantikvar og museum.
Blir renovert for 31 mill.
Prost Helge Gaard innledet møtet med å trekke linjene fra kristenliv på Avaldsnes fra før kirka ble bygd på 1200-tallet, til kirkas betydning for lokalsamfunnet i dag.
- Den ligger litt avsides til for bygda, men folket kommer. Avaldsnes kirke er godt besøkt, og den er viktig for mange. Det kommer folk fra flere steder for å ha dåp og vigsel her. Kirka er også et landemerke, sa Gaard, som selv er vokst opp på prestegården på Avaldsnes.
I 2019 er Avaldsnes kirke stengt for oppussing. 31 millioner kroner er satt av til en enestående totalrenovering. Imens holder menigheten hus på Karmel, noen hundre meter fra kirka.
- Naturlig med pilegrimssenter her
Kulturrådgiver Ragnhild Halle fra Stavanger bispedømmekontor fortalte om bakgrunnen for den nasjonale Kystpilegrimsleia som ble åpnet i sommer.
- Det var langs kysten pilegrimene dro. De kom fra Europa, og tok kystveien nordover mot Nidaros. Men den nasjonale etableringen av pilegrimssentre har likevel blitt konsentrert om innlandsleden. Derfor har vi jobbet videre med å få på plass et nasjonalt kystpilegrimssenter her på Avaldsnes. Det må etableres flere pilegrimssenter langs kysten, og det er svært naturlig å ha et her på Avaldsnes, sa hun.
Halle stilte også spørsmål om hvem dagens pilegrimer egentlig er, og hva som skal til for å legge til rette for en kystpilegrimsled som faktisk blir brukt.
Håper på pilegrimsprest
- Dagens pilegrimer er opptatt av historie og kulturarv, de vil koble av og oppleve natur. Vi som kirke tenker at våre bygg er hellige steder. Vi håper pilegrimene vi komme inn i kirkene, og ønsker at de blir møtt der og får en annen dimensjon over både pilegrimsferden og livet. Da må kirkene for det første være åpne, og de må ha en plan og et opplegg for hvordan pilegrimene skal tas imot, sa Halle, som også røpet en drøm om å få på plass en egen pilegrimsprest med ansvar for dette arbeidet.
- Pilegrimene trenger også hjelp til logistikk, til ferdsel, mat og losji. Her er det mange muligheter! Vi må trekke sammen, og i samme retning, oppfordret kulturrådgiveren til det topptunge møtet.
- Regionalt ressurssenter
Også Gunn-Marit Lygre, politisk valgt representant til nasjonal styringsgruppe for Kystpilegrimsleia, var tilstede på Avaldsnes.
- Akkurat nå skjer det mye i pilegrimsarbeidet, vi må være obs på synergieffektene. Det er viktig å få på plass et regionalt ressurssenter med nasjonal støtte her på Avaldsnes, sa hun.
Karmøy kommune har satt av 43 millioner kroner til utvikling av Avaldnes-området de neste fem årene.