Kjære med-vitner om Kristi oppstandelse!
Endelig får vi feire en påske uten pandemi-restriksjoner. Halleluja!
Likevel henger et alvor over høgtida. Det er krig i Europa. Vi vet ennå ikke hvordan den krigen vil merkes praktisk og økonomisk i hverdagene. Den psykologiske tyngden er merkbar. Snakk om det!
Skillelinjene mellom øst og vest blir tydeligere. Noen mente at den ortodokse kirken i Russland burde utestenges fra Kirkenes Verdensråd. Vi trenger å holde alle samtalerom åpne. Mange av våre russiske søsken sitter fengslet fordi de på ulike måter har protestert mot invasjonen av Ukraina. Husk dem i bønn!
Den østlige ortodokse påskefeiringa dette året kommer to uker etter vår stille uke, 24. april er påskedag der. Kan andre søndag etter påske være en gyllen anledning til å invitere alle ortodokse til påskegudstjeneste sammen med oss? Gjestfriheten er praktisk og sier mer enn mange ord. Er det kommet flyktninger til et sted nær din menighet? Kontakt mottakene for å høre hvilke behov de har og hvordan dere kan bidra praktisk. Inviter gjerne til aktiviteter i kirken som kan passe for dem det gjelder. Og ha åpne kirker med invitasjon til flyktninger for å møtes og tenne lys.
Vi er barn av den Gud som reiste Jesus opp fra de døde. Vi er kalt til forsoningens tjeneste. Korset er vårt merke for at vi ikke skal glemme at forsoning kostet. Fortsatt koster medmenneskelighet og tilgivelse mye. Kraften til å stå i tjenesten får vi av den korsfestede og oppstandne selv.
Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. (1.Kor 15,20-22)
Endelig kan vi juble halleluja i menighetsfellesskapet – og i det uoverskuelig store fellesskapet som er Guds kirke i verden!
God påske!
Anne Lise Ådnøy
Biskop i Stavanger