- Dette føles både trist og leit. Det er en type sorg i det å måtte slutte. Men jeg fant ut at det var det beste, tross alt. Både på grunn av den store respekten jeg har for tjenesten, men også av hensyn til meg selv. Jeg har bare ett øye nå. Jeg har fått en del faglige formaninger om å passe veldig godt på det, forteller Ivar Braut.
Etter rundt ni måneders intens behandling, etter to operasjoner og stadig nytt håp om å få godt syn, måtte det syke øyet til slutt fjernes. Beskjeden fra legene nå går blant annet ut på å begrense tiden han bruker kontaktlinse i løpet av dagen. Linsen gir ham nær fullt syn på øyet han har igjen.
Braut er glad for å kunne fortsette prestetjenesten i Bjørgvin. I slutten av måneden blir han etter planen friskmeldt, så tar han ut ferie før han håper å komme i gang i oktober.
Utfordrer til trofasthet
Det har vært en turbulent periode, men Braut er nå rolig for avgjørelsen han har tatt.
- Loddet er kastet, nå orienterer jeg meg mot det som er bestemt. Men jeg er jo lei meg. Det var veldig fint å ha det korte møtet som det ble med folk og kirke i Stavanger bispedømme. Jeg gledet meg til å fortsette. Grunnen til det er jo alle de kjekke folkene! De er mange og ulike, men med det felles ønske at de vil tjene Gud og hverandre.
- Stavanger er et bispedømme preget av nytenkning, engasjement og trofasthet. Jeg vil likevel utfordre helt spesielt til at folk fortsetter å være veldig trofaste mot kirken sin, og mot gudstjenesten. Det som vil gjøre mest inntrykk i by og bygd er hvis gudstjenestene blir fullsatte igjen, insisterer den avtroppende biskopen, med tyngde i hvert ord. Gudstjenesten er og blir en hjertesak.
Motiverende å få troen til å spire
Prosessen med å rekruttere en ny biskop med ansvar for bispedømmets gudstjenesteliv starter nå. Tross sin spesielle erfaring er ikke Braut i tvil om hva han synes om både prosess og embete.
- Å være biskop er ikke en for tøff jobb. Det er en krevende jobb, og må være det. Jeg synes heller ikke det er en for tøff valgprosess. Det er fint at mange gir sin stemme og er engasjerte. Jeg har også veldig mye godt å si om bispedømmekontoret og prostegruppa, de er viktige samarbeidspartnere.
- Å være biskop er ikke en invitasjon til hvilepuls. Men til å være med å oppleve noe veldig viktig i kirka vår, i et av de mest vitale bispedømmene vi har, med det særlige engasjementet jeg nevnte. Men Stavanger er også et bispedømme preget av at den kristne troen ligger så dypt i folket. Til dels så dypt at den ikke alltid kommer fram. Det må være veldig motiverende for en biskop å få være med å få det til å til spire fram - det som ligger så dypt. Det å være biskop og prest er å være med på å sette troen fri. Det kan jo til slutt bare Den hellige ånd, men forkynnelsen og å ha fokus på Jesus er enormt viktig.
Alltid i Guds hånd
Gjennom en vanskelig tid med både topper og dype daler, har Ivar Braut selv funnet styrke i å ha samme fokus som han har hatt siden han var barn.
- Jeg tenker at jeg alltid er i Guds hånd. Selv om opplevelsen av det som har skjedd kan være ganske vanskelig, har jeg sluppet å ha en masse grublerier på det. Vi mennesker har slike vilkår at vi må beregne trasige ting i livet, slik som sykdom. Det er vårt lodd, det er bare å godta det. Jeg har opplevd veldig konkret det evangeliske i å ikke makte, det å bare måtte legge sitt liv i Guds hånd.
Avskjedsgudstjenesten blir onsdag 3. oktober i Stavanger domkirke. Mer informasjon kommer.