Draumkvedet med Kim Rysstad

Draumkvedet representerer det betydeligste og mest særpregede av alle våre middelalderdikt- og viser. Her hører vi fortellingen om Olav Åsteson, som sov fra julaften til trettendedag jul, og som i syner så og opplevde en ferd til både dødsriket og til himmelen. Diktet har litterære paralleller i mange visjonsdikt fra 1200-tallet, men har en selvstendig utforming og er Norges eneste visjonsdikt. I veldige bilder rulles sjelenes skjebne etter døden opp for oss, dommens dag – og i et lite glimt, den himmelske salighet.

De gamle folkevisene holdt på å bli glemt da innsamlingen begynte i midten av 1800-tallet. Mange av visene er derfor bare bevart i fragmenter. Draumkvedet slik vi kjenner det nå er et resultat av Moltke Moes restaureringsarbeid fra1890-årene hvor bruddstykker fra ulike kilder ble satt sammen til en utgave på 52 vers.

 

Billetter kan kjøpes her: Draumkvedet - Norges store middelalderepos

 

Kim Rysstad kommer Valle kommune i Setesdal. Etter flere år med undervisning innen klassisk sang valgte han å studere folkemusikk ved Folkekunststudiet i Rauland og Ole Bull-akademiet på Voss. Kim har jobbet med å tilegne seg den folkelige sangstilen fra hjembygden sin, men også fra resten av Agder og Telemark. Han har vært elev av Ellen Nordstoga, Ragnhild Furholt og Agnes Buen Garnås, men har også lært mye av felespilleren Ånon Egeland. Da han i 2010 sang Draumkvedet for første gang skjedde det i Fantoft stavkirke og siden den gang har han fremført balladen hvert år. I 2021 gjorde han en innspilling av Draumkvedet sammen med Kringkastingsorkesteret. Kim ble nummer to i NRK-konkurransen Stjernekamp høsten 2019 og i sitt arbeide på tvers av sjangrer henter han inspirasjon fra country, bluegrass, popmusikk, samt fra kjente sangere som Whitney Houston og Dolly Parton. 

 

Ingvild Habbestad fullførte sin mastergrad ved NMH våren 2008, etter studier med Peter Herresthal. Hun har også orkesterdiplom fra Kungliga Musikhög­skolan i Stockholm. Høsten 2008 ble hun tilsatt i Den Norske Opera & Balletts orkester. I 2010 vant hun prøvespill både i KORK og i Oslo-Filharmonien. Fra 2011 har hun vært tilsatt i KORK. Ingvild har bestilt og/eller urframført verk av Kjell Habbestad, Kari Beate Tandberg, Karsten Brustad og Maja Ratkje. Huh har også gitt ut CD’en «Barokk og myter» med Venezianerne. I de senere år har hun spilt mye nøkkelharpe, sammen med KORK, Maj Britt Andersen, Kim Rysstad og Lise Davidsen, samt i egne prosjekt. Ingvild er kunstnerlig leder for Smôgafestivalen.

 

Ingeborg Christophersen tok master i blokkfløyte tidligmusikk ved Syd­dansk Musikkonservatorium i 2008. I 2010 avsluttet hun fire års studier ved Conservatorium van Amsterdam, og i 2011 tok hun sin mastergrad i cembalo ved Syddansk Musikkkonservatorium. Ingeborg har vært solist med en rekke barokkorkestre samt Operaorkesteret, Ukrainas nasjonale symfoniorkester og KORK. Hun har prosjekt i samarbeid med Rikskonsertene, både i Noreg og i Bangladesh. I 2006 deltok hun i Kjempesjansen på NRK1, og i 2009 både som musiker og skuespiller i forestillingen ”Salong” på National­theatret. Det same året vann ho også konkurransen Toneprisen. Ingeborg arbeider som kantor i Nesodden og Gjøfjell kirker og driv der «Kantorissimo», en konsertserie året gjennom. Ellers fullførte hun nylig etterutdanning i kirkemusikk ved NLA.

 

Draumkvææ                                                                     Draumkvedet

Moltke Moes restitusjon fra 1890-årene,                              Ordforklaringer

basert på flere oppskrifter

                                                                                  

 

1. Visionens ramme (1-6)

 

1. Vi'du me lye, eg kvea kan

     um einkvan nytan drengjen,                               en eller annen dugende kar

     alt um'n Olav Åsteson,

     som heve sovi so lengji.

 

2. Han la seg ne um joleaftan,

     sterkan svevnen fekk,

     vakna 'kji fyrr um trettandagjen,

     då folkkji at kjyrkjun gjekk.

       Å de va Olav Åsteson,

       som heve sovi so lengji.

 

3. Han la seg ne um joleaftan,

     no hev 'n sovi so lengji,

     vakna 'kje fyrr um trettandedagjen,

     då fuglane skoke vengjir.                                            riste på                      

       Å de etc.

 

4. Han vakna 'kji fyrr um

     trettandedagjen,

     då soli rann i lie,

     då sala han ut flotan folen,                                      rask, snar

     han ville at kyrkjun rie.

       Å de etc.

 

5. Presten stend'e fyr altari

     å les upp lestine lange,                                           de hellige tekstene

     Olav set seg i kyrkjedynni

     å tel'e draumane mange.                                       forteller

       Å de etc.

 

6. Gamle menner og unge

     dei gjev'e etti gaum'e,                                           oppmerksomhet

     mæ han Olav Åsteson

     tel'e sine draume.

       Å de etc.

 

1. Visionærens indledning (7-15)

 

7. Eg la me ne um joleaftan,

     sterkan svevnen fekk,

     vakna 'kji fyrr um trettandagjen,

     då fokkji at kjyrkjun gjekk.

       For månen skin'e,

       å vegjine fadde so vie.

 

8. Eg hev vori meg upp mæ sky

     å neatt mæ havi svarte;

     den som vi'mit fotspor fydde,                                  gjøre samme reisen

     lær 'kji av bliom hjarta.

       For etc.

 

9. Eg hev vori meg upp mæ sky

     å ne mæ havsens grunni;

     den som vi' mit fotspor fydde,

     lær 'kji av bliom munni.                                          dativform av blid

       For etc.

 

10. Eg hev vori meg upp mæ sky

     å neatt på svarte dikji.                                             hengemyr, sølehull

     eg hev set at heite helvite

     å ein dell av himmerikji.

       For etc.

 

11. Eg hev fari ivi vigde vatne                                    elva i dødsriket

     å ivi jupe dalar;

     høyrer vatn, å ser de inkji,

     undi jori so mune de fara.

       For ete.

 

12. Eg æ so trøytt å færemo,                                    trøtt av reisen

     å inna so mune eg brenne;

     eg høyrer vatn, å fær de inkji,

     undi jori so mune de renne.

       For etc.

 

13. Inkji neggja soten min,                                  svart hest, her: helhesten          

     inkje gjødde min hund'e,

     inkji gol dei ottefuglan:                                    morgenfuglene

     de tottest meg vera under.

       For etc.

 

14. Eg va meg i auromheimi                              den andre verden

     i mange nettar å trå,                                        langvarig, som går langsomt

     de veit gud i himerik,

     hossi mang ei nau eg såg.

       For etc.

 

15. Eg kan noko av kvòrjom,                                  hver og en

     derfy tikjest eg fro,                                              vis, kunnskapsrik

     eg va 1ònge i mòli mòka,

     ha eg tott den dauen go.

       For etc.

 

III. Færden til Dødsriket (16-23)

 

16. Fysste eg va i uteksti,                                           avledning av extasis + exitus

     eg va lònge i mòlli mòka,                                          (vanlige begrep i visjonsdiktninga

     sund'e gjekk mi skarlakskåpe                                   om sjelen som forlater legemet)

     å neglan av kvòr min fot.

       For etc.

 

17. So va eg meg uteksti

     igjenom den tynnyr-ring;                                            tornekratt, tornemo

     sund'e gjekk mi skarlakskåpe

     å nevlan av kvòr min fing.

       For etc.

 

17a. Eg sleit sund'e, mi skarlakskåpe,

     i tynnyr-ringjen meg rispa;

     so kjem dei fram smådrengjine

     å mine fingane felsa.

       For etc.

 

17b. Eg sleit sunde mi skarlakskåpe

     igjenom den tynnyrmog'e;

     fram kjem adde smaadrengjine,

     dei helt undi kvar min fot'e.

 

18. Kjem eg meg at gjaddarbrui,

     ho heng'e so hågt i vindi;                                                i lufta

     ho æ òdd me guri slegji                                                   hele

     å saum i kvòrjom tindi.

       For etc.

 

19. Ormen høgg'e, å bikkja bite,

     å stuten stend midte på leii:

     tri æ tingji på Gjaddarbrui,                                         her: skapning, vette

     å adde æ gramme a vreie.

       For etc.

 

20. Bikkja bit, å ormen sting,

     å stuten stend å stangar –

     de slepp ingjen ivi Gjaddarbrui

     som fedder domane vrange.

       For etc.

 

21. Eg hev gjengi Gjaddarbrui,

     ho æ både bratt og lei;

     vassa so hev gd ei Våsemyran,

     no æ eg kvitt’e dei.

       For etc.

 

22. Va’i so hev eg dei Våsemyran,

     Der hev ‘kje sta’i me grunn;                                  jeg fant ikke fast grunn noe sted

     no hev eg gjengji Gjaddarbrui

     mæ rapa mòll i munn.                                         med gravjord i munnen – som død mann

       For etc.

 

23. Eg hev gjengji Gjaddarbrui,

     å der va krokane på,                                              mothake

     men eg totte tyngre dei Gaglemyran,

     gud bære den dei skò gå!

       For etc.

 

1. Færden i Dødsriget 1 (24-28)

 

24. So kom eg meg at vòtno dei,                          de vannene

     der isane brunne blå,                    "                     der isane brann svarte" – der det på

     gud skaut dei i hugjen min:                                samme tid var isende kaldt og kokende   

     eg vende meg derifrå.                                        hett

       For etc.

 

25. Eg va meg i auromheimi,

     ingjen der eg kjende,

     berre ho sæle gumor mi

     mæ raue gull paa hendi,                                   med raude gull på hende – med gullringer       

      For etc.                                                             på fingrene

 

26. Surne fòr ivi Grimaråsen

     å surne ivi skålestrònd,

     men dei som får ivi Gjaddarhylen,

     dei kòme våte fram

       For etc.

 

27. Så tok eg av på vetterstig                             vinterveien

     alt på min høgre hònd;

     der såg eg meg ti paradis,

     de lyser ivi vene lònd.

       For etc.

 

28. Der såg eg att'e gumor mi;

     meg mune 'kji bet'e gange:                               det gikk meg ikke bedre enn at ...

     «Reis du deg ti brokksvalin,

     der skò domen stande.»

       For etc.

 

 

 

 

 

 

1. Den foreløpige dom (29-37)

 

29. Kjem eg meg at pilegrimskyrkjun,                            = Brokksvaline

     der va meg ingjen mann kjend'e,

     berre ho goe gumor mi

     mæ raue gull på hendi

       I brokksvalin

       der skò domen stande.

 

30. Der kom færi noranti,

     å den rei no so kvasst;

     fyri rei Grutte gråskjeggji                                      = djevelen

     alt mæ sit store brass.                                           sverm, følge

       I etc.

 

31. Der kom færi noranti,

     de totte eg vera vesst;

     fyri rei Grutte gråskjeggji,

     han rei på svartan hest.

       I etc.

 

32. Der kom færi sunnanti,

     de tottest meg vera best;

     fyri rei sankte såle-Mikkjel.                             "sjele-Mikael" = erkeengelen Mikael

     han rei på kvitan hest.                                    som etter katolsk tro tar imot sjelen

        I etc.                                                             når den forlater kroppen

 

33. De kom færi sunnanti,

     å den rei no so tvist;                                             stille

     fyri rei sankte såle-Mikkjel

     næste Jesum Krist.

       I etc.

 

34. Der kom færi sunnanti,

     ho tottest meg vera trå,

     fyri rei sankte såle-Mikkjel,

     å luren undi armen låg.

       I etc.

 

35. De va sankte såle-Mikkjel,

     han blæs i luren lange:

     «Å no skò adde såline

     fram fy domen gange!»

       I etc.

 

36. Men då skolv dei synde-såline,

     som ospelauv fy vinde,

     å kvòr den, kvòr den sål der va,

     ho gret fy syndine sine.

       I etc.

 

37. De va sankte såle-Mikkjel,

     han vog i skålevikt;

     so vog han adde synde-såline

     burt ti Jesum Krist.

       I etc.

 

1. Færden i dødsriket II (38-45)

     (Onde gjerningers løn)

 

38. Eg såg meg einom drengjen,

     de fysste eg vart ve,

     liten småsvein bar han 'ti fangji

     å gjekk i jori ti knes.

       I etc.

 

 

39. Kjem eg meg at manni dei,

     kåpa den va bly:

     hass arme sål i dessum heimi                                    i denne verden

     va trong i dyre ti.

       I etc.

 

40. Kjem eg meg at mònno dei,

     dei bar på gloande jor:

     gud nåe dei fatike såline

     som flutte deildir i skog!                                           merkestein

       I etc.

 

41. Kjem eg meg at bònno dei,                                  de barna

     dei støje so hågt på glo:                                             stod

     gud nåe de synduge såline,

     ha banne burt far å mor!                                            forbanne

       I etc.

 

42. Kjem eg meg at pòdda å òrmen,

     dei hòggje kvòrare mæ tanni:

     de va synduge synskjini

     som hae kvòrare banna.

       I etc.

 

43. Der møtte eg dei òrmane tvei, to

     dei bite kvòrare i spori:

     de va dei synduge syskjenbònni

     som gifte kvòrare på jori.

       I etc.

 

44. Kjem eg meg at Syslehusi,                                  straffestedet for trolldom

     der va trollkjeringan inne:

     dei sto kjinna i raue bloi,

     de va so tung ei vinne.                                            arbeid

       I etc.

 

45. Der æ heitt i helvite,

     heitar hell nokon hyggje:                                         tenke

     der hengde dei 'pivi ein tjyrukjetill                          tjærekjele

     å brytja ne-i ein presterygg'e.                                 skjære opp kjøtt til koking

       I etc.

 

VII. Gode gjerningers løn (46-51)

 

46. Sæl æ den i føisheimen                                        her i verden, mens man lever

     fatike gjev'e sko:

     han tar inkji berrføtt gange

     på kvasse heklemog.

       Tunga talar,

       å sanning svarar på domedag.

 

47. Sæl æ den i føisheimen

     fatike gjeve ku:

     han tar inkji sumlug gange                                    svimmel

     på håge Gjaddarbru.

       Tunga etc.

 

48. Sæl æ den i føisheimen

     fatike gjev'e brau:

     han tar inkji ræast i auromheimi

     fy hòrske hundegau.                                           harsk gjøing

       Tunga etc.

 

49. Sæl æ den i føisheimen

     fatike gjev'e kònn:

     han tar inkji ræast på Gjaddarbrui

     fy kvasse stutehònn.

       Tunga etc.

 

50. Sæl æ den i føisheimen

     fatike gjeve mat:

     han tar inkji ræast i auromheimi

     anten fyr hæ-i hell hat.                                   spott

       Tunga etc.

 

51. Sæl æ den i føisheimen

     fatike gjeve klæ-i:

     han tar inkji ræast i auromheimi

     fyr håge kjellar-bræ-o.                                   trolig de store isbreene som er

       Tunga etc.                                                    omtalt i strofe 24

 

 

VIII. Slutning (52)

 

52. Gamle mennar å unge

     dei gjev'e etti gaume;

     de va han Olav Åsteson,

     no hev 'en tålt sine draume.