Søndagstanker
4. juni 2017
Pinsedag
Joh.20,19-23
Ånd og luft
Pinse er Kirkens fødselsdag. Det var den dagen disiplene til Jesus gikk fra å være redde elever til å bli frimodige apostler.
Dagens tekst er fra tiden mellom påske og pinse: Disiplene sitter livredde bak låste dører. Jesus er død, og nå venter de bare på at jødene skal spore opp tilhengerne hans, så de kan bli kvitt dem også.
Da står det plutselig en mann i rommet, ingen forstår hvordan han er kommet inn! Han ser skrekken deres, og sier rolig; ”Fred være med dere!” Så viser han dem sårene sine i hender og side. Slik går det opp for disiplene at mannen som står foran dem er Jesus, han som ble drept på et kors bare noen dager i forveien.
Det finnes de som vil forklare oppstandelsen ved at Jesus bare var skinndød da han ble tatt ned av korset, men romerne kunne sitt ”håndverk”. Den Jesus disiplene møtte denne dagen var forandret, men likevel gjenkjennelig med de merker livet og døden hadde gitt ham. Samtidig var han ikke lenger begrenset av tid og rom.
Ordet som brukes om Den Hellige Ånd, som Jesus gir disiplene er det samme som vi bruker om ånde, pust. Den Hellige Ånd er som luft, usynlig, bare merkbar når den beveger seg. Derfor pustet Jesus på disiplene, slik at de skulle merke at de fikk noe.
På selve pinsedagen viste Ånden seg som tunger av ild, synlig, men uhåndgripelig.
I mange tusen år var luft et mysterium, den var over alt. Først da en lærte seg å fjerne lufta, ble det oppdaget hvor viktig den er.
Slik er det med Den Hellige Ånd: Fordi den fyller alt i alle, er den vanskelig å forstå eller merke.
Arne Andersen