-Vi lyt ofte bruke symbol avdi ikkje kan uttrykka førestellingar på andre måtar, skriv far.
- Det er så mange ting i tilværet som ligg utanfor vår fatteevne, men symbola kan kaste ljos over visse sider ved dei, slik at vi kan halda dei fast i vårt sinn og vår tanke.
At julepynten inneheld meir enn dekor, er ukjent for mange. Far min deler dei inn i fire grupper. Den første gruppa er dei som viser veg: Stjerne, lys og glitter.
Så er det Sendebodsgruppa: Klokkene, trompetane, fuglande, englane. Alle kurvane høyrer heime i den tredje gruppa: Gåvegruppa. Den fjerde gruppa er for det universelle, det medmenneskelege og samhaldet: Kula, ringane, lekkjene.
Har du treet framføre deg, sjå på det. Det er ein andakt der det står å oppleve, sanse
Lysa symboliserer at ”Det sanne lyset som lyser for kvart menneske kom no til verda.” (Joh 1,9)
Klokkene, trompetane, fuglande og englane er symbol for dei som skal gå med den glade bodskapen: ”Kling no klokka! Ring og lokka,..”!
Kurvar i ulike former peikar på ”alle gode gåvers givar”, og dei har hjarteform: Gleda ved å få og gi.
Samhaldet og fellesskapet er kula og lekkjene. Menneskeheita er ei, difor kulesymbolet og lekkjene som tyder einskap og søskenkjede. Lekkjene kan og vere sett saman av andre symbol, som alle nasjonars flagg.
Far rundar av med sjølve treet og understreker at alle desse einskildsymbola og truleg fleire til, er knytt saman i ein stor komposisjon i juletreet. Det grønne treet er symbolet på livstreet og symbola som vi har nemt, kan vi finne som frukter på dette treet.
I 1822 kom juletreet til landet vårt. Først i overklassen i Christiania, men ikkje mange år tok storbønder, prestar og anna ”fint folk” etter. Skeptikarane meinte at treet tok fokuset bort frå den eigentlege julebodskapen. I dag vil vi nok seie at treet er kome for å bli!
Og når far min fortel om alt det vi kan få møte gjennom juletreet, erfarer eg at bodskapen også verkeleg faldar seg ut.