Det er hemmeligheter skjult i kirkegulvet. Ved 100-årsjubileet for kirken ble tregulvet erstattet med kalksteinfliser med mange hvite, slanke kremmerhuslignende partier. Vi må tilbake til perioden 444 til 488 millioner år før vår tid for å finne svar. Da lå det som ble Norge, syd for ekvator, og var et tropisk grunt havområde.
Dette havet yret av liv, bl.a. med trilobitter, blekkspruter, svamper, sjøliljer, graptolitter og alger. Blant disse var blekkspruten med det flotte navnet «orthoceras» (=rett horn). Den kunne etter hvert få et hus (et ytre skall) helt opp til ca 9 meter langt, selvom de fleste kun ble mellom 0.5 til 1.5 meter.
Blekkspruter har fangarmer og er rovdyr. De ernærte seg med å fange mindre dyr i havet. Det er skallene etter disse som representerer de hvite kremmerhusene. Blekksprutene kunne fange (bløt)dyr som gravde seg ned i slammet eller spise rester etter døde dyr. Kalkslammet ble da rørt om. Slik ble det nyanser i slammet – og veksling mellom mørkere og lysere partier i kirkegulvet.
Geologen Dirk van der Vel forklarer mer i videoen. (Trykk på innstillinger og velg høyest mulig kvalitet).