Middelalderkirka på Hov
Hurum kirke ble i middelalderen kalt Hófs kirkia á Hudrimum, og ligger høyt og fritt til på en morenerygg, 180m over Drammensfjorden. Den er via til jomfru Maria 12. juli. Kirkesognet ble kalt Hófs sokn á Hudrimum, og kirka er bygd på gården Hovs grunn. Gårdsnavnet indikerer at dette også var et kultsted i hedensk tid. Sannsynligvis har det stått ei stavkirke på stedet før den nåværende steinkirka ble bygd.
Den nåværende steinkirka er et byggverk i romansk stil fra tidlig middelalder. Det nøyaktige byggetidspunktet er ukjent. Tradisjonelt har kirka blitt datert til rundt år 1150, men den kan altså være både noen tiår eldre og yngre.
Sannsynligvis var det eieren av Hov, som var Hurums største gård i middelalderen, som tok initiativ til å bygge ei steinkirke på gården. Å bygge i stein var dyrt, og et uttrykk for makt og velstand. Bøndene i området har nok derfor også bidratt til bygginga. Gården Hovs betydning skyldes sannsynligvis den strategiske beliggenheten ved Svelvikstrømmen, med mulighet for å kontrollere ferdselen mellom Oslofjorden og Drammensfjorden.
Kirkebygg og inventar
Kirka har et rektangulært skip og et tilnærma kvadratisk kor, som avsluttes av den halvrunde apsiden med halvkuppelhvelv i øst. Kirka brant i 1686. I middelalderen har kirka hatt kalkmalerier, som ble ødelagt i kirkebrannen. Korets trehimling var dekorert med skymalerier fra begynnelsen av 1700-tallet. Sakristiet er et tilbygg fra 1957, etter tegning av arkitekt Esben Poulsson.
På 1600-tallet, og trolig også før det, hang kirkeklokkene i en takrytter med spir som sto midt på kirketaket. I 1849 fikk kirken sitt første vesttårn, med pyramideforma tak. I 1885 ble den øvre delen av tårnet ombygd, og påsatt et høyt spir. Storklokka er støpt i Christiania i 1695, og småklokka er støpt i Amsterdam i 1725.
Kirkas første orgel var et 6-stemmers instrument bygd i 1865 av Isak Olsen Engh på loftet til det gamle Schimmelmannske glassverket. Det står nå på Drammen museum. Deler av orgelprospektet til det gamle orgelet ble beholdt på det nye 10-stemmers Jørgensen-orgelet fra 1954.
Kirka har hatt flere altertavler opp gjennom tidene. Ved restaureringa i 1952 fikk kirka det store trekorset som i dag står på alteret, som er en kopi av et middelaldersk krusifiks fra Glemmen kirke.
Døpefonten er et bilthuggerarbeid fra de første tiåra av 1700-tallet, utforma som en barnefigur i lendeklede som bærer kummen over hodet.
Dåpstavla ble gitt til kirka i 1726, har kong Fredrik IVs bekronte speilmonogram øverst, og en innskrift.
Etter brannen overtok kirka en halvgammel preikestol fra Ås kirke på Follo. Den ble snart erstatta av dagens preikestol, et praktstykke av barokk akantusdekor, som ble høyeste mote etter at Oslo domkirke fikk slik utsmykning i 1697.
Huitfeldtenes gravkapell
Gravkapellet huser en av nordens største og eldste kistesamlinger. Sentralt i rommet står Iver Huitfeldts sarkofag, flankert av to gamle fanestenger med danske og norske flagg. Huitfeldt ble drept da skipet Dannebrog, der han var kommandør, eksploderte under slaget i Køgebugt i 1710. En modell av dette skipet, gitt av Køge Marineforening, ble opphengt som kirkeskip i 1962. Det erstatta et eldre kirkeskip fra 1700-tallet, som nå befinner seg på Norsk Folkemuseum.
Rehabilitering av Hurum kirke
Hurum kirke har vært under restaurering siden 2022, og mye har skjedd både innvendig og utvendig siden oppstarten. Etter planen er den ferdig rehabilitert i 2026, og arbeidet med kirkebygget vil da mest sannsynlig ha kommet opp på et normalt vedlikeholdsnivå.
Besøksadresse: Prestegårdsalleen 1, Klokkarstua
Arkeolog og lokalhistoriker Håvard Kilhavn har skrevet tekstene om Hurum middelalderkirke, som det er sakset fra i denne artikkelen.