Fra Kjerringøy til hele verden med sangen
Aleksander, vi har lært å kjenne deg som en stor sanger, som solist på store konserter, blant annet i Stormen og i Domkirken, men vi er litt nysgjerrige på hvor det hele startet. Hvor begynte du å synge? Hva var det som gjorde at du fattet interesse for dette faget?
Jeg kan egentlig ikke huske å ikke ha sunget. Min mor Rita Nohr er, som mange vet, en veldig dyktig sanger og sangpedagog. Hun sang alltid når jeg var liten. Min far Leif Nohr har så tidlig som jeg kan huske sunget, ledet kor og opptrådt, gjerne sammen med min mor. Vi sang mye hjemme og allerede som treåring startet jeg i Bodø Domkirkes barnegospelkor. Min tre år yngre lillesøster Maria begynte nok enda tidligere, for hun kravlet rundt på barnegospelprøvene når jeg var 4-5 år gammel, og hun er også profesjonell sanger i dag.
Jeg tror at jeg allerede da likte veldig godt å synge for folk. Ikke bare i kor men også alene. Jeg husker jeg likte å være solist. Jeg kan huske at mine foreldre spurte om jeg ville synge for folk når vi var i selskap eller hadde gjester, og jeg husker at jeg satte veldig pris på å underholde og kanskje satte enda mer pris på at folk syntes jeg var flink. Jeg var nok veldig stolt av det. Det var en naturlig del av å vokse opp hjemme hos oss. Jeg har fått høre at jeg så bilen til Halvdan Sivertsen på ferga når jeg var liten. Da sprang jeg over å ville fortelle ham at også jeg var solist. Jeg lurte videre på om også han likte Nugatti. Jeg husker dessverre ikke hva han svarte.
Hvordan er livet som profesjonell sanger?
Det er fantastisk å leve av sangen, men det er ikke alltid en enkel bransje å jobbe i. Mye reising, mye tid hjemmefra og mange som vil at man skal innfri de forventninger de har til en. Det gjør også at man skal forberede seg, øve og utvikle seg på alle områder som jobben som operasanger krever. Man skal utvikle stemmen, perfeksjonere språk og uttale, jobbe med å utvikle roller og skuespillerevner, gjøre gode valg for ens karriere og stemme osv.
Akkurat nå er jeg med i to produksjoner samtidig. En «Carmen» på Malmö Opera, der jeg synger Escamillo – Tyrefekteren på svensk, og norgespremieren av Brittens «Billy Budd» ved Den Norske Opera og Ballett der jeg synger 1. Lt. Redburn på engelsk. Det å sjonglere to produksjoner betyr mye øving, jobbing og mye reise. En dag i hver by, men det er veldig morsomt. Det er mye flott musikk å synge, herlige kolleger og mye belønning i å fremføre det vi arbeider frem for publikum. Hadde det ikke vært så givende så hadde reisingen, prestasjonsangsten og all den harde jobben vært for mye tror jeg. Da hadde jeg nok prøvd å velge en annen vei, men den hadde sannsynligvis vært innen musikk på en eller annen måte.
Du har jo røtter og feriestedet på Kjerringøy. Hva vil du si om sang- og musikkmiljøet på Kjerringøy?
Jeg synes alltid det har vært mye sang og musikk på Kjerringøy. Så lenge jeg kan huske har det vært liv i forskjellige kort- og langlivede musikalske prosjekter som kor, musikk- og sangundervisning i skole og kulturskole, konserter under Kjerringøydagan og på fest, musikk og instrumenter som kommer frem når man går på besøk til folk, revyer med musikalske nummere, sang og musikk på sosiale møteplasser som juletrefester, skoleavslutninger og fakkeltog. I kirka spilles og synges det jo både på gudstjenester og i et kjempedyktig barnekor, og så er det jo kommet et flott, nytt flygel i hus. Vi i vår familie har jo etterhvert hatt liv i vår egen Bryggeopera i ganske mange år nå, som Kjerringøyværingan møter mannsterke opp til -år etter år.
Jeg synes Kjerringøy er full av musikk og musikkglede. Det er stilig at det er mange kjente artister som har tilknytting til øya, men jeg synes kanskje det forholdet som Kjerringøyværinger hver især har til musikk i sin hverdag, og til musikk på øya, er enda stiligere. Det forholdet hver enkelt har som nyter og spille, synge eller lytte til musikk. Jeg føler vel at det er dér musikk er viktigst. Vi som utdanner oss og er profesjonelle musikere må jo håpe og tro at det vi gjør kan spille en rolle i folks liv på en eller annen måte fordi musikk betyr noe for dem. Vi må tro at hver enkelt har bruk for musikk til hverdags, til både fest og til sorg og til store og små opplevelser som gir livet innhold.
Har du noen gode råd til oss som har ansvar for gudstjenester og arrangement for barn og unge i Kjerringøy kirke, og for så vidt Rønvik kirke også, hva bør vi legge vekt på? Hva er viktig for barn og unge å få med seg av sang- og musikk-kulturen vår?
Det viktigste er å ha det artig med å synge. Med det mener jeg ikke at man bare skal leke og ikke bry seg om hvordan det blir, men kanskje heller lære seg å sette pris hvor vakker musikk kan være og hva man kan få til hvis man øver sammen. Som sosial aktivitet er det jo morsomt for barn både når man øver og i pauser. Jeg tror alle kan lære seg å synge eller spille fint, til sitt bruk, bare man får interessen for det. Kanskje den sterkeste motivatoren for å bli interessert i noe er mestring. Hvis man lar barn og unge få gode utfordringer og så følge dem opp på det, så de kjenner at noe som var litt vanskelig er plutselig lettere og at de blir flinkere, så har man kommet langt. Det å velge ut musikk som de unge kan lære seg å like, og åpne dørene for nye opplevelser med musikk. Slike opplevelser kan virkelig feste seg i unge sinn. Jeg husker godt selv hvor flott jeg syntes musikken vi hadde jobbet med i barnekor ble. Jo finere musikken ble for meg og jo bedre vi kunne musikken, jo morsommere ble det å synge det. Jeg hadde konkrete øyeblikk i musikken som jeg gledet meg til fordi jeg syntes de var helt spesielt vakre, og jeg merket at det syntes de som hørte på også. Jeg tror at har man først fått åpnet sansene for hvor herlig musikk kan være og hvor godt det er å lage musikk sammen, så har man fått en gave for livet.
Har du noen gode råd til andre som liker å synge, og som vurderer å satse på å gjøre et levebrød av det?
Det fremste rådet jeg vil gi er at man bør finne ut av om man virkelig vil gjøre et levebrød av det. Det spørsmålet bør man stille seg ofte i prosessen mot å bli profesjonell. Det er fantastisk å ha musikk som en del av livet sitt uten å skulle gjøre jobb ut av det, og gå alle ting etter i sømmene. Å bare være glad i å spille musikk, ha det som hobby og utvikle de musikalske egenskapene man ønsker for sin egen del, tror jeg kan gi vel så fantastiske opplevelser med musikk som de man har som profesjonell.
Men om jeg skal prøve å formulere noen råd til en som veldig gjerne vil bli sanger, da vil jeg anbefale å ikke sette noen grense på ambisjoner for deg selv. Du må vite et eller annet sted at du er en god sanger. Hva du gjør med din sangergjerning kommer til å avhenge av så mange faktorer i livet og de skal nok komme av seg selv, så ikke lag egne grenser for hva du kan få til. Jobb heller alltid med å bli en enda bedre musiker og sanger. Prøv å forstå hva musikk er og hvorfor du liker det så godt, og bruk det. Prøv å forstå hva sang er og hvorfor du liker å synge, og bruk det. Prøv å forstå hvordan du kan nå de som lytter, og prøv å mestre eller ta bort alt som hindrer deg i å treffe dem slik du ønsker. Prøv å forstå hva som skal til for å bli litt bedre hele tiden, og plutselig har du kommet ganske langt. Og prøv å forstå at man kommer alltid til å ville synge en sang enda litt bedre, så det er ikke noe vits i å føle seg dårlig og usikker fordi man ikke har nådd dit enda.