Dette året er det Johannesevangeliet vi leser fra i kirkene våre i pasjonsuken - eller den stille uken. Johannes maler sin fortelling med grove penselstrøk. Den lidende Kristus. Med bøyet hode. Mørket senker seg over ham. Kysset brenner på hans kinn. Løgnen løper foran ham. Spotten følger bak ham. Torner og nagler trenger inn i kroppen hans. Vi ser ham svak, bøyet, redd, forlatt og dømt, men ennå i bønn. Ennå i omsorg for sine venner. Ennå i omsorg for sine bødler. De som står langt borte og ser. De som gråter eller spotter rett i nærheten.
Se dette menneske! Å elske er å bytte blikk med en annen, sier forfatteren Stein Mehren. Kjærlighet handler om blikket. Se den andres ansikt. Møte blikket. Bytte perspektiv. Forenes i synet. I våre dager setter mange et Ukrainsk flagg under profilbildet sitt på Facebook. Det er en måte å si: Jeg er ukrainer. Vi identifiserer oss med de som lider urett. Vi prøver å se med deres øyne. Bytte blikk. Sette oss inn i deres situasjon. Paulus gjør ofte det samme. Jeg er korsfestet med Kristus, skriver han.
Se dette mennesket. Det er Pilatus sine ord til folkemengden etter at Jesus er blitt kledd ut til spott og skam i purpurkappe og med tornekrone. Han presenterer Jesus som et usselt, svakt og nedbrutt menneske, og håper at mengden vil vise ham nåde i anledning påsken. Spiller han på deres medlidenhet? Spiller han på Jesu uskyld? Situasjonen er svært ironisk. Maktens menn og de som støtter dem ser sjelden sin egen skyld.
Se dette mennesket. Evangelistenes ironi er enda dypere enn Pilatus sin: Jesus er virkelig Mennesket med stor M, Ordet som ble kropp. Dette uerstattelige mennesket som i sin svakhet og smerte allikevel gjemmer og rommer himmelens herlighet. Men de så det ikke. De ville ikke se, kunne ikke se. Han er en de kan ofre.
De skal se på ham som de har gjennomboret. Setningen er et sitat fra profeten Sakarja (12,10) hvor profeten lar Gud forutsi at folket engang skal huske og sørge over at det var Gud selv de sviktet og gjennomboret.
Hva så de, det som så på Jesus, der han hang på korset, pint, plaget, forslått? De så et lik, og knuste ikke beina hans, slik de pleide når de hadde fått nok. I stedet stakk en soldat ham i siden med spydet sitt. De så på han som de hadde gjennomboret.
Johannes er der ved korset, han ser det, han forteller om: Han ser på ham som de har gjennomboret. Å elske er å bytte blikk med en annen. Det skjer noe da. Han møter blikket. Kjenner at kjærligheten er sterkere enn smerte, svik, skam og skyld. Mange vender ansiktet bort fra ham. De våger ikke se. Ser ikke Guds blikk og bønn i den som lider.
Menneskets innerste lengsel er å bli elsket. Troens innerste lengsel er å se Guds ansikt. Det nærmeste vi kommer et blikk på Guds ansikt, er Jesu ansikt. I denne stille uken er det smertens, lidelsens og sorgens ansikt.
Ved slutten av enhver gudstjeneste, lyses velsignelsen over oss: Herren la sitt ansikt lyse over deg. Et ansikt som lyser, er et vern mot ondskap. Å bli sett av et blikk som lyser, er et vern mot hat. Å bli sett av blikket til han som gav seg selv for å redde oss, gjør oss i stand til å leve, og til å fare herfra med fred.
Mørket, smerten og ondskapen finnes, midt i mellom oss. Her i Drammen. Her i Europa der krigen herjer. Derfor kjenner vi oss igjen i påsketekstene. Nå trenger vi håp. Nå trenger vi varme hjerter. Nå trenger vi å åpne øynene å se den lidende inn i øynene. Han og hun er der på utkanten. Hos og i uskyldige offer for andres synder og svik. I den som er rammet av sykdom og dødens krefter. Han er selv den siste og minste. Men, med blikk både for venner og fiender.
I Johannesevangeliet reises Jesus opp på korset. Opphøyelsen skjer i dag midt i lidelsen. Slik kan man også se dette. Det er protest i dette blikket og forsoning.
Den kjente danske salmedikteren Iben Krogsdal har nylig skrevet en pasjonssalme med dette pespektivet og dette blikket. Du kan spille den av hvis du klikker på videoen under teksten som følger her.
En god påske ønskes dere alle!
Med vennlig hilsen
Sokneprest Dag Kaspersen
Uskyldig dømt, uskyldig drept
Uskyldig dømt, uskyldig drept
han blør seg gjennom gater
hvor mennesker med vold og makt
får lys av det de hater
i mengdens skjul og hjertets krig
og angstens folk som skriker
eller tier
Nå vandrer han her gjennom oss
med blodet ned i pannen
hans tornekrone binder vi
i menneskeforstanden
igjen står midnattsmånen opp
for ofre uten grenser
ingen enser
Kom, Jesus, vis oss dine sår
og la oss kjenne smerten
og huske ved ditt offerbord
å skrike høyt i verden
når volden i sitt stille sinn
får retten på sin side:
en skal lide
For du har reist deg livsvilt opp!
Du løfter dine hender
med dype arr som skjenker oss
et håp som aldri ender
Når bøddelsinnet stanser her
vil korsets ikke tie:
Gå som frie
T: Iben Krogsdal, 2015
O: Dag Kaspersen 2019
M: Trond Akerø-Kleven 2019