Konsert: "Skapelsen" av J. Haydn

Medvirkende:

Bragernes Kantori
Herrestemmene i Bragernes kirkes guttekor
         Sangpedagog Marija Pavlovic
         Dirigent Jørn Fevang Fevang

Bragernes kirkes ungdomskor
         Sangpedagog Ingeborg Soot
         Dirigent Beate Strømme Fevang

Telemark kammerorkester

Solister:
Vera Talerko, sopran
Rolf Sostmann, tenor
Manfred Bittner, bass

Dirigent Jørn Fevang

Billetter kr. 250,- på http://www.johanhalvorsen.no

«Skapelsen» av Josef Haydn

Skrevet av Per Arne Faye

I vår vestlige kultur er skapelsesfortellingen i Bibelen den mest kjente, og nevner noen skapelsesfortellingen i bestemt form, så er det fortellingen om skapelsen i 1 Mosebok man sikter til. I flere religioner finnes det myter og forestillinger om verdens skapelse.

Som østrriker og katolikk var det ikke aktuelt for Josef Haydn med sine store musikalske talenter å skrive om noe annet enn skapelsesfortellingen i Bibelen. Josef Haydn hører til det vi kaller wienerklassikerne sammen med Wolfgang Amadeus Mozart. For den som er kjent med de musikalske stilarter, er det som regel lett å kjenne igjen denne stilarten. Hører vi musikk fra wienerklassisismen, blir ofte spørsmålet: «Er det Mozart eller Haydn»?

Ved siden av over et hundre symfonier, konserter og kammermusikk, skrev også Haydn oratorier. Et oratorium er et større musikalsk verk hvor innholdet gjerne er en hendelse fra Bibelen, men for eksempel Händel skrev både verdslige og bibelske og oratorier. I Haydns «Skapelsen» er temaet historien om verdens tilblivelse, helt fra den gangen jorden var øde og tom og til skapelsen av mennesket. Haydn hadde flere besøk i London, og i London fikk han høre oratoriene av ingen ringere enn Händel, og hans oratorier ble til stor inspirasjon for Haydn. Etter å ha hørt Händels oratorier ble han inspirert til å skrive «Skapelsen». Teksten til «Skapelsen» forelå på engelsk, men Haydn kunne ikke fremføre et slikt verk hjemme i Wien på engelsk, så den måtte oversettes til tysk. Haydns venn og rådgiver med navnet baron von Swieten oversatte så teksten til tysk, men han foretok også en del forandringer i teksten. Blant annet foreslo von Swieten hvem av solistene i oratoriet som skulle synge hva. Teksten i den tredje delen er fra en engelsk bok med tittelen «Paradise Lost». Forfatteren til denne teksten er John Milton fra 1600-tallet.

Aktørene i «Skapelsen» av Haydn er orkesteret, koret, samt erkeenglene Gabriel, Rafael og Uriel, som her opptrer som fortellere. Mot slutten kommer også Adam og Eva med i hendelsene. Det må sies noe om englene som opptrer. I katolsk tradisjon har engler og erkeengler en langt mer fremtredende plass enn i vår lutherske tradisjon, men englene er dog ikke glemt i vår lutherske tradisjon. I katolsk teologi kan vi snakke om en lære om englene. Forestillingen om engler beholdt Luther, og i 1539 skrev han julesalmen «Fra himlen høyt» (Nos 32), og det er en engel som bærer frem budskapet om Kristi fødsel. I Luthers bearbeidelse av «Te Deum», som stammer fra år 300, finner vi også engler omtalt: «Deg priser himlens englehær, den skare som for tronen er, og sangen av serafer går så langt som himlens hvelving når». Også «Te Deum» bearbeidet Luther i 1539, og vi finner den i Norsk Salmebok nr. 275, som «O store Gud vi lover deg».

Ordet erkeengel finnes i Det nye testamente kun to ganger. I det greske nytestamente brukes ordet archangelos, og i den latinske Bibelen, «Biblia Vulgata», brukes archangelus. I «Holy Bibel» brukes «archangel, og Luther buker i sine bibeloversettelser «Erzengel». Ordet archangelus består av «arch» som kommer av «leder» og «angelus» som betyr engel. Det tyske erzengel kommer naturligvis fra tallordet «erste», som betyr den første. I norske bibeloversettelelser brukes ordet «overengel». (1 Tess 4;15 og Judabrevet vers 9). Siden Haydn gir erkeengler en såpass viktig rolle i «Skapelsen», må det også sies noe kort om den betydning erkeenglene Gabriel, Rafael og Uriel har i den katolske tro. Vi må huske på at Haydn var en dypt religiøs katolikk.

- Navnet «Gabriel» betyr «Guds kraft», og vi kjenner Gabriel både fra Det gamle testamente og Det nye testamente. I Det gamle testamente finner vi Gabriel omtalt i Danielboken 8,15 og 9,21. I forbindelse med Døperen Johannes kommer Gabriel til presten Sakarja med budskap om at han skal få en sønn til tross for at hans hustru er oppe i årene. Etter protester fra Sakarja om å få et barn, presenterer engelen Gabriel seg: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg, og bringe deg dette gledesbudskapet». Evangelisten Lukas forteller at det er engelen Gabriel som forkynner for Maria at hun skal føde en sønn og gi ham navnet Jesus. Lukas (1, 26 – 37 Ifølge katolsk tradisjon er det Gabriel som forkynner for Josef at han skal ta Maria hjem til seg da hun venter barn, (Matt 1,20-23). Videre får Josef beskjed av engelen at han måtte flykte til Egypt (Matt 2,13) og likedan at de kunne vende tilbake igjen fra Egypt (Matt 2,20). I Matteusevangeliet finner vi ikke navnet Gabriel, men Matteus bruker betegnelsen «Herrens engel». Alt i det første århundre ble Gabriel æret og tilbedt. I Apostlenes gjerninger kommer det fram at det var kristne i Damaskus alt mens Paulus levde, og i den syriske kirken ble Gabriel ansett som den øverste blant alle englene. I Liturgisk sammenheng ble han påkalt i det vi kaller Allehelgenslitaniet etter et pålegg fra Pave Sergius som var pave i tidsrommet 687-701. På 1200 - tallet dukker det opp en egen messe for Gabriel i Frankrike. Dette kan også tyde på at denne messen ble feiret i Østrike hvor Haydn levde og virket. I den katolske tro i dag er Gabriel av stor betydning, da han er skytsengel for budbærere, postfunksjonærer, post- og avisbud, postvesenet, frimerkesamlere, fjernsyn, telefon- og telegrafarbeidere, for diplomater, og mot ekteskapelig ufruktbarhet.  

Navnet «Rafael» betyr «Gud har helbredet». I Johannesevangeliet kap 5 versene 4-9 fortelles det om helbredelser ved Betesdadammen, og den som kom først ut i vannet etter at en engel fra tid til annen steg ned og rørte opp vannet, ble helbredet. Hendelsen knyttes til engelen Rafael. I de såkalte Apokryfene, det vil si bøker som ikke er tatt med i våre bibeloversettelser finner vi en bok som heter Tobits bok. Der fortelles det om engelen Rafael som ledsaget Tobit på hans reise til Media. Rafael var godt kjent med veien til Media, og kunne trygt ledsage Tobit dit. «Rafael svarte: Jeg skal dra sammen med ham. Vær ikke redd! Verken på fremveien eller på tilbakeveien skal det hende oss noe, for veiene er trygge». Tob 5,16. På bakgrunn av Rafaels rolle som ledsager har han blitt alle menneskers ledsager på deres pilegrimsreise. I likhet med Gabriel finner vi også Rafael i Allehelgenslitaniet, og omtrent samtidig som det dukket opp en messe for Gabriel, dukket det også opp en messe for Rafael. I nyere tid har også Rafael sin betydning ved å være de elskendes skytsengel. Mot slutten av 1800-tallet ble det dannet noe som het «St.Rafaelsverein». Denne bevegelsen skulle være beskytter av tyske katolikker som hadde flyttet fra Tyskland.

« Uriel» er hebraisk og betyr «Guds lys», men også «Guds flamme». Vi finner ikke Uriel omtalt i Bibelen, men går vi til de de apokryfiske bøker, finner vi en bok som kalles «Fjerde Esra». Denne boken kalles også for «Esras apokalypse». I denne boken finner vi en fortelling om at Uriel har blitt sendt ned fra himmelen for å gi Esra noen åpenbaringer. Uriel har også sin betydning i tidlig kristen tradisjon, og i noen kristne tradisjoner regnes Uriel for en av erkeenglene. Uriel æres både i den kristne og i den jødiske tradisjon. Uriel regnes for konge over stjerneverdenen og englehæren. På selve dommens dag er det Uriel som skal ta bort stengslene til underverden, og de døde skal føres frem for Guds domstol. Dette kan være bakgrunnen for at Uriel regnes for den frelsende engel. I fortellingen i 1 Mos 3,24 om hagen som skulle voktes, er det ifølge tradisjonen Uriel som står ved porten til Edens hage med et brennende sverd.

Hvilke av erkeenglene skal synge hva om skapelsen? Von Swieten skal ha kommet med forslag om hvilke solister som skal synge de bestemte solopartiene fremført av erkeenglene. Dette kan bety at det er von Swietens forståelse av de enkelte englenes posisjon og gjerninger ifølge katolsk teologi som har hatt betydning for valget.

«Skapelsen» deles inn i tre deler:

Del I

1. Første del begynner med en innledning «Forestillingen om kaos» fremført av erkeenglene Rafael, Uriel, kor og orkester. Her proklameres «I begynnelsen skapte Gud himmel og jord».
2. Uriel i en arie med kor: «Nå svant for den hellige stråle».
3. Rafael i et resitativ: «Gud skapte himmelhvervingen».
4. Gabriel i en sopransolo og koret: «Forbauset ser de underverket».
5. Rafael i et resitativ: «Og Gud sa: Samle seg vann under himmelen».
6. Rafael i en arie: «Rullende i skummende bølger».
7. Gabriel i et resitativ: «Og Gud sa: Jorden skal la grønne vekster gro fram».
8. Gabriel i en arie: «Nå viser marken sitt friske grønne».
9. Uriel i en arie: «Og de himmelske hærskarer forkynte den tredje dag».
10. Koret synger: «Stem strengene, grip lyrene! La deres lovsang lyde».
11. Uriel i en arie: «Og Gud sa: Det skal bli lys på himmelhvelvingen».
12. Uriel fortsetter i et resitativ: «I sin fulle glans stiger nå solen opp».
13. Koret synger: «Himmelen forteller om Guds ære».

     Gabriel, Uriel og Rafael fortsetter: «Fra dag til dag og fra natt til natt».

Del II

14. Gabriel i et resitativ: «Og Gud sa: «I vannet skal det myldre av liv».
15. Gabriel i en arie: «På sterke vinger svinger seg den stolte ørn».
16. Rafael i en arie: «Og Gud skapte de store sjødyrene».
17. Rafael i en arie: «Og engelen rørte ved sine udødelige harper».
18. Gabriel, Uriel og Rafael i en tersett: «I største ynde står med ungdommelig grønt».
19. Gabriel, Uriel og Rafael sammen med koret: «Herren er stor i sin makt».
20. Rafael i et resitativ: «Jorden skal la alle slags levende skapninger går fram».
21. Rafael i et resitativ: «Straks åpnet jorden sitt skjød».
22. Rafael i en arie: «Nå skinte himmelen i sin fulle glans».
23. Uriel i et resitativ: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde».
24. Uriel i en arie: «Skikket til verdighet og overhøyet».
25. Rafael i et resitativ: «Og Gud så alt det han hadde gjort».
26. Koret synger: «Fullendt er det store verk».
27. Gabriel, Uriel og Rafael i tersett: «Til deg, o Herre, vender alt sitt blikk».
28. Koret synger: «Fullendt er det store verk».

Del III 

29. Urieli et resitativ: «Av rosenskyer bryter frem».
30. Eva og Adam i en duett sammen med koret: «I dine goder, o Herre Gud».
31. Adam i et resitativ: «Nå har vi utført vår første plikt».
32. Eva og Adam i en duett: «Hengivne hustru».
33. Uriel i et resitativ: «Å dere, lykkelige par».
34. Sluttkoret med solist: «Syng for Herren, hver en stemme».

«Skapelsen» ble uroppført i Wien 1798. Verket skulle vise seg å bli en stor suksess. Nå skal verket fremføres i Bragernes kirke 221 år etter uroppførelsen, men budskapet og selve verket er like nytt hver gang det høres som i 1798. Etter uroppføringen sa Haydn følgende: «Hver dag knelte jeg og bad Gud om å gi meg styrke til å gjøre ferdig dette verket». Da var Haydn blitt 66 år gammel.