Tidlig i det 17. århundre, nærmere bestemt sent i 1620-årene, ble det utført en grundig restaurering. Altertavlen, prekestolen og galleriene kom til på den tiden. Sakristiet på nordveggen,- som senere også tjente som et møterom for kirkevergene, er fra tidlig i det 18. århundre og noe eldre enn treportalen ved hovedinngangen. Det er blitt fortalt at møtene varte veldig lenge etter installasjonen av ovnen. Det virket som om kirkevergene,- som var vanlige bønder, foretrakk å sitte der og fortelle historier i stedet for å være hjemme og passe gården.
Den gamle taktekkingen av tre ble erstattet med hollandsk glasert takstein i 1652.
Natten til 21.juli 1748 ble kirken truffet av lynet. En slik hendelse har betydd slutten for mange historiske bygninger, men takket være hardt regnvær tok det ikke fyr i kirken. Taket ovenfor midtskipet ble ødelagt, og det måtte bygges nytt. Greven som eide kirken manglet penger og ba kongen i København om støtte. Han fikk et positivt svar, og taket ble reparert, delvis ved ombruk av det gamle tømmeret. Kirkeklokken fra det trettende århundre overlevde og ble supplert i 1754 med en ny klokke med dypere lyd. Klokken er importert fra Nederland. Det bør nevnes her ang. eierskapet at kongen ervervet kirkene under reformasjonen i 1537. På grunn av stor gjeld etter Den store Nordiske krig 1700 – 1720 solgte han kirkene i 1723.Den lokale greven måtte kjøpe. Han innså snart at innkomsten fra kirken var for lav til å dekke omkostningene (i tillegg til et visst kirkegods, eide kirken syv kuer og solgte melk, smør, osv.) I 1754 solgte han til slutt kirken til sognets bønder. Hver av dem måtte betale i henhold til gårdens inntekter. Kuene ble solgt i 1885. I dag eies kirken av den lokale menighet.
I 1820- årene gikk kirken igjennom en stor overhaling. Vinduene ble gjort større og sidealtrene inne i kirken ble fjernet.(De var synlige i 1770) Treportalen ved hovedinngangen ble også reist på det tidspunktet. Klokketårnet ble rekonstruert i 1829 som en del av overhalingen.
Kirken ble tatt ut av regulær bruk i 1886. Men den har blitt holdt som reservekirke og blir brukt ved spesielle begivenheter. I 1926, 1972-73 og 1999-2001 ble det utført store restaureringer. Klokketårnet står fremdeles overfor en siste restaurering. I dag blir kirken brukt om sommeren til alle typer tjenester unntatt begravelser.
Interiøret.
Mesteparten av interiøret stammer fra overhalingen i 1620- årene. Galleriene med ornamentene og frontmaleriene, altertavlen og den tidlige prekestolen er alt sammen datert 1631.Altertavla er ganske tradisjonell, med Guds øye som ser hele verden og heraldikk og ornamenter som var vanlig på den tiden. Altertavla ble restaurert i 1753.
Galleriene fra 1624 ble utvidet i 1652 og 1753. Dette kan vi se fra dateringen på bildene av kong David (1652) og St. Olav (1753). Av en eller annen grunn ( innstallasjonen av orgelet?) ble galleriet brutalt kortet inn for å skaffe plass. Dette kan vi se ut ifra det faktum at bildet av St. Peter er delt i to. De første ordene i trosbekjennelsen er også tatt bort ved denne anledning. Maleriene ble dekket av grå maling som i sin tur ble fjernet i 1926. Ornamentene under galleriet ble trolig malt i 1652 av den samme kunstneren som malte bildene på gallerifronten.
Prekestolen fra 1631 ble fjernet og ødelagt i 1829, trolig fordi hjørnefigurene viste for lettkledde kvinner som engler. Men inskripsjonen ble beholdt (de ønsket ikke å brenne ord fra Bibelen) og funnet igjen i 1999 blant rusk og rask på kirkens loft. Inskripsjonene er i dag i sakristiet.
Døpefonten er en furukubbe, antagelig fra middelalderen. Skikken med dåp ved fullstendig nedsenking ble oppgitt på grunn av klimaet, og den mer tradisjonelle dåpen med å øse vannet ble antatt. Maleriene i er fra det 17. århundre, senere dekket av grå maling som i sin tur ble fjernet i 1972. Fatet var laget av tinn, og begge fat lekker på grunn av skader. Vi fikk et nytt sølvfat som gave i 1739. Dette er i bruk i den nye Skoger kirke i dag.
Lysestakene er begge svært gamle. Staken i koret har ukjent alder. Staken i midtskipet er fra mai 1692 og kjedet fra 1693, som man kan se av inskripsjonen. Krusifikset over sakristidøra er fra 1713 og ble gitt av en hederlig enke fra byen. Det synes som om hun mest av alt ønsket at navnet hennes skulle minnes, selv om det skrives ” til kirkens skjønnhet og Guds ære.”
Orgelet ble installert i 1825. Det er for tiden det nest eldste kirkeorgel i bruk i Norge. Det har blitt restaurert noen få ganger, men kunne trenge en grundig overhaling for å fungere som konsertorgel. Det kan nevnes at orgelets andre organist kun var 15 år gammel da han i 1830 gikk inn i tjenesten, og han virket ut hundreåret, - i 70 år! På 150 år hadde vi kun tre organister.
Skipet er en modell av et krigsskip fra Napoleonskrigene. Det ble gitt oss i 1816 av en sjømann fra Tangen. Han seilte trolig i den dansk-norske flåten under krigen. Skipet ble restaurert sent i 1940-årene av en annen sjømann fra Tangen. Det er et krigsskip som symboliserer ecclesia militans, den kjempende kirke ( opprinnelig mot pavedømmet). Men hvis skipet ikke holdes i rett kurs av en usynlig fiskeline, har det en tendens til å drive mot solrike Syden i stedet for å gå via Golgatas smerte til paradiset (symbolisert ved altertavla). Et bilde på kirkens situasjon i dag?
Vi vender tilbake til Golgata, og korsfestelsesgruppen på frontveggen er den mest dyrebare av alle kunstskattene vi har i denne kirken. Gruppen er nesten så gammel som kirken selv. Figurene ble opprinnelig montert på en vannrett trestokk, men denne ble fjernet da gruppen ble tatt fra hverandre og figurene av Maria og Johannes lagt bort til lagring på loftet over koret. Dette kan ha skjedd så tidlig som i 1620-årene, men korset ble senere kuttet av for passe til korbuen som ble utvidet i 1820-årene. I 1909 ble Maria og Johannes gjenfunnet på loftet, og hele gruppen ble restaurert. Korset ble gjort fullstendig igjen ved Riksantikvarens restaureringsatelier. Den vertikale stokken ble ikke gjenopprettet.
Benkene har sin egen historie. Vi kan se at de ikke passer særlig godt inn i bygningen. Det antas at de først har vært brukt andre steder, og at de ble installert her da kirken ble satt i stand etter tordenværet i 1748. Rester av bygningsstein som falt ned etter lynnedslaget har antagelig ødelagt mye av inventaret i kirken, og de gamle benkene kan ha vært umulige å reparere. Brukte benker ble da hentet fra den gamle stavkirken i Hillestad som ble revet ned på den tiden.( Den nåværende kirken ble bygget i 1724). På enden av hver benk står navnet på gården som bekostet benken skrevet. Størrelsen på beløpet avgjorde plasseringen i rekken. Det må også nevnes at svillene som benkevangene er festet i, er forskjellige. På den nordre rekken er den eldre stilen med kjegleformet sville tydelig. På den søndre rekken kommer en mer ”moderne” firkantet stil frem. Kvinnene måtte godta det gamle skrotet! Hensikten med det spesielle kabinettet på bakerste rekke er noe usikker. En av forklaringene er at det ble laget for greven og hans familie, men han var svært sjelden til stede på gudstjenester her siden han bodde i Larvik. En annen forklaring er at kabinettet var for straff-fanger som måtte holdes under kontroll selv når de deltok i gudstjenesten. Den tredje forklaringen er at det tjente som reservert plass for prestens familie. Forfatter: Sverre Hornkjøl Mer om Skoger gamle kirke Hentet fra Håkon og Sigrid Christies verk Norges kirker
www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx