Av Stine Wium Jakobsen
Inne i den lille gangen skulle varme vinterdresser, luer og votter byttes ut med vakre kapper, kroner og ukjente hodeplagg for 6-åringene. Hvert barn fortalte navnet sitt, og ble skrevet inn i den store boka. Når rollene nå skulle deles ut var det mange ivrige hender i lufta. Maria og Josef, og de tre vise menn var de første rollene som ble gitt. Nysgjerrige neser fikk lukte på gavene Kaspar, Melkior og Baltasar skulle bringe til Jesusbarnet.
Det var stor spenning om hva som ventet bak døren inn til kirkerommet, og tiden var endelig inne for å begynne julevandringen. Og der, midt iblant dem sto det igjen en engel! Hun lurte på om det var flere med henne som ønsker å være engler i dag. Hendene fløy i taket og 8 par englevinger ble plassert på ryggen til de frivillige.
Engler har det med å synge, og denne skaren lærte seg sin felles sang på rekordtid. «Gloria, gloria, gloria, ære være gud i det høyeste» lød det fra koret! Nå manglet det bare gjetere for at julefortellingen skulle bli komplett. Alle trippende føtter som enda ikke hadde fått roller løp bort for å få kostyme og samlet seg rundt ildstedet som var plassert i rommet.
Vi vet jo at det var flere forskjellige gårdsdyr i stallen der Jesus ble født, og Astri ville nå gjerne høre om ungene klarte å gjette hvilket dyr de forskjellige dyrelydene hørte til! Engasjementet var stort blant flokken, og hendene hoppet opp og ned etter hvert som en ny lyd ble spilt av. Men, plutselig var det én veldig rar lyd som hadde sneket seg inn! «GOBL, GOBL, GOBL» lød det fra avspilleren. Ungene stoppet opp, og så forvirret på hverandre. «Det må jo være en kylling!», «Neei, jeg tror det er en delfin», «Kan det være en kråke??» Gjettene var mange, og begeistringen stor når de fikk høre at fasiten var kalkun. «Ååh, det har vi jo til middag på julaften!» lød det fra en lettet gjeter over å ha fått løst det minuttslange mysteriet.
Ved neste stasjon midt i korset av kirken, samlet julefølget seg rundt et bord der det sto fire adventslys. Tjeneren «Astri» tente ett og ett av dem, mens barnestemmer sang med på «Tenn lys». Når det fjerde lyset er tent vet vi at juleaften er rett rundt hjørnet, og likeså nærmet 1-klassingene seg alterringen og stallen i Betlehem.
På vei mot stallen banket Josef og Maria med engler og gjetere på mang en kirkedør for å få husrom, men ingen ville ta dem imot. Plutselig ser de en mye større dør med ordet «Herberge» på, kanskje dette var plassen de kunne ta imot Jesusbarnet. Overraskelsen var stor når de så at det var lærer Ingrid som viste seg bak den håpefulle døren! Men med tungt hjerte og av hensyn til historien måtte også hun vise dem bort.
Heldigvis var stallen nå så nærme at de nesten snublet inn, og julemirakelet kunne endelig skje. Josef og Maria satte seg ned med Jesusbarnet, som var svøpt og lagt i en krybbe. De tre vise menn gav gavene de hadde båret langt og lenge på med gull, røkelse og myrra. Englekoret og gjeterne samlet seg rundt dem og våket. Roen lå som et slør over alterringen og «Et barn er født i Betlehem» bredte seg mot treveggene.
