Av Thor Erling Sætrevik
Hva er en lek-gudstjeneste?
Det er en gudstjeneste uten prest. Man følger vanlig liturgi, men gudstjenesten ledes av en lekperson. Det vil si en som ikke er en utdannet, vigslet teolog, som prestene er.
Hvorfor arrangerer kirkene lek-gudstjenester?
Jeg tenker at det handler om å vise mangfoldet i kirka. På en måte markerer man at gudstjenesten handler om hele menigheten, som består av frivillige. Det blir kanskje litt tydelig på en lek-gudstjeneste. Det skal være et supplement til de vanlige gudstjenestene.
Hvordan opplever du det å lede disse gudstjenestene?
Det er jo en litt annerledes gudstjeneste for meg også. Jeg skjerper meg litt og får et enda mer aktivt forhold til liturgien og rekkefølgen i gudstjenesten. Liturgien bærer en, på en måte. Det er meningsfylt å gjøre dette sammen med andre frivillige i menigheten.
Det har jo hendt at man har hatt barnedåp i disse gudstjenestene. Hvordan føles det å få døpe et barn?
Det er helt klart veldig spesielt! Det begynte med at jeg ble spurt av daværende prost Kåre Mjølhus, en gang. Min første reaksjon var “Kan jeg egentlig det…?”, og jeg var litt usikker. Det viste seg at vi kan få tillatelse av biskopen til å døpe på vegne av kirka, i hvert enkelt tilfelle. Nå har jeg fått gjøre det flere ganger. Familiene som kommer for å døpe barna vet om det på forhånd og aksepterer det. Jeg syns det er veldig stas å få være med på!
På bildet leder du menigheten ut i jenka etter en karnevalgudstjeneste. Hvordan var det?
Det ble egentlig helt naturlig, sånn som gudstjenesten var lagt opp. Det var ikke useriøst. Litt av poenget var at menigheten skulle henge seg på og bli med ut, og det gjorde de. Vi har bare fått positive reaksjoner på det.
Er det lettere å slå seg løs i gudstjenesten for en lekperson enn for en vigslet prest?
Jeg tror ikke egentlig det. Vi fyller alle rollen som liturg med den vi er. Det går mest på hvem man er som person. Det å være lek-gudstjenesteleder har ganske faste rammer i liturgien. Vi som er leke gudstjenesteledere har også tatt et eget kurs og fått et brev fra biskopen, med formell utnevning. På en annen side har jo presten en litt annen oppkledning med prestekjole og alba. Det har ikke vi. Sånn sett kan det jo hende at de føler seg kanskje litt bundne av at de får en litt mer formell rolle.
Blir det mer lek og moro og mindre substans i en lek gudstjeneste?
Det handler ikke mest om at det er en lek gudstjenesteleder, men mer om formålet med gudstjenesten. En karnevalsgudstjeneste med og for barn skal ha mer fest og moro enn en høymesse, uansett hvem som leder den. Leke gudstjenester skal ikke være en “light”-versjon av gudstjenesten. De skal ha like mye substans i for eksempel liturgien. Prekenen kan jo bli formet av at vi er amatører, men jeg tror det kan være sunt for menigheten å høre noen ganger.
Er du opptatt av å rekruttere nye leke gudstjenesteledere?
Absolutt! Jeg håper at både biskop og prost følger det opp med kursing, og legge opp til at vi kan rekruttere nye leke gudstjenesteledere. Per nå er det Arne Ove Østebrøt (Eigerøy) og Per Arne Sandvold (Egersund) og jeg som har denne rollen, lokalt. Jeg opplever det som veldig meningsfullt og at menigheten setter pris på det.