Av Anne Lise Ådnøy
På de eldste julebildene, ikonene, er tida opphevd og engler og profeter står rundt Maria og Josef og den nyfødte. Slik tenker jeg tida også løser seg opp hver gang et barn blir født. Vi er mennesker av samme slekt. Vi ser inn i et nyfødt blikk, og barnet ser tilbake på oss med uutgrunnelig dybde.
I Hebreerbrevet kapittel 2 leser vi: Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. – Det er jo ikke engler han tar seg av.
Figurene på ikoner og julebilder har ofte glorie. Glorien finnes over hvert menneske, fordi Gud ble født som en av oss. På samme måte som kalkpuss skjulte malerier av engler i domkirka, kan rusk og ulike lag av historie skjule vårt sanne opphav. Bær likevel glorien din med ærefrykt. Representer Jesus. Han var ikke redd for å oppsøke andre med Guds kjærlighet. Pave Leo sa i en julepreken på 400-tallet: «Se din verdighet, du kristenmenneske. Lev ikke under din verdighet!»
Løft blikket og se himlingen.