«Möjligheter och mångfald, skjutningar och konflikter. I nya filmen «Framtiden bor hos oss» berättar Svenska kyrkans medarbetare om sitt engagemang och arbete i storstädernas ytterområden.»
Filmskaperen Tobias Olingdahl har fulgt livet i noen menigheter som ligger i flerreligiøse og flerkulturelle bydeler i Sverige. Filmen belyser hverdagslige problemer som kirken står overfor som rasisme, ekskludering og urettferdighet. Samtidig følger vi kirkens arbeid med fornyelse, håp og varme.
– I disse menighetene tar det nye samfunnet og en ny kirke form. Vi ønsker å vise de gode kreftene i samfunnet og at kirken møter mange mennesker som ingen andre ser, sier filmskaper Tobias Olingdahl.
Fra Sør-Sverige får vi følge diakonen Ebba Älverbrandt fra Fosie menighet når hun snakker med Lund stifts biskop Johan Tyrberg om kirkens oppgave å beskytte samfunnets minste, i dette tilfelle papirløse barnefamilier.
Samtalen tar utgangspunkt i en traumatisk hendelse da grensepolitiet omringet Fosie menighets familieleir.
– Kirkens diakonale oppdrag er å stå på de utsattes side. Min samtale med biskopen handler om teologisk ledelse, kirkefred og grensepolitiets kontra diakonens oppdrag. Det var et ærlig møte hvor vi ikke alltid er enige, sier Ebba Älverbrandt.
Vi får også følge Ebba til møte i Framtidens hus med Lokal Beredskap i NHL-området (NHL - Nydala, Hermodsdal, Lindängen). De jobber med trygghetsskapende samarbeid ved arrangementer.
– Det vi som kirke kan gjøre for å fikse verden, skal vi ikke gjøre selv, men sammen med andre. Kirken er i forsoningens tjeneste og har god erfaring med å håndtere både små og store kriser.
– Samtidig er kirken i mindretall i NHL-området og trenger å bygge fred sammen med andre aktører som Malmö by, Islamsk Forbund, Røde Kors med flere. Man kan beskrive kirkens diakoni som selve nabosamarbeidet i boligområdet, fortsetter Ebba.
I november 2018 fikk det norske FBHO-nettverket se et sammendrag av filmserien. Da hadde også filmskaper Tobias Olingdahl tatt turen til Oslo for å fortelle om arbeidet med serien. Vi fikk se ansatte og frivillige i svenske menigheter som ligner på våre medlemsmenigheter, men som også er forskjellige. Etter visningen snakket vi rundt bordene og i plenum om hva som ga gjenklag i oss. Hva kan vi ta med oss inn i vårt arbeid lokalt?
Litt stas var det også at biskop i Oslo, Kari Veiteberg, ville at alle biskopene skulle få se filmen. Det gjorde de på bispemøtet i februar i 2019, og responsen var god. Kari Veiteberg sa selv at filmen satte varige spor på flere måter:
– Den var så ærlig og sann og usminka - rett inn i det levde livet. Ei ung kvinne blei oppmuntra til å la si stemme lyde, og filmen blei avslutta med at ho sang. Ein slik diakonal kyrkjemusikar! Eg merka meg at alle de tilsette i kyrkja arbeider på denne måten, relasjonelt og diakonalt.
Fortellingene fra diakonen og andre som ble vitne til politiets brutale fremgangsmåte da noen mennesker ble hentet på en samling i en kirke for å sendes ut av landet, gjorde også sterkt inntrykk.
– Samtalen med biskopen i etterkant er eg glad for er med i denne filmen. Kven står vi opp for og på kva måte? Det er mange overføringar til Oslo her!
Biskop i Hamar, Solveig Fiske, uttrykte også takknemlighet over å ha få sett filmen:
– Den nådde inn til både hjarte tanke - og styrker vilje til handling. For meg vart filmen ei sterk påminning om å rekka kvarandre handa, byggje fellesskap og halda fast i draumen og håpet om meir rettferd bygd på menneskeverd og likeverd.
Vi anbefaler varmt å se dette. Bruk gjerne noe av dette som utgangspunkt for en samtale i meighetsarbeidet lokalt. Det er mye å hente av inspirasjon til ulike samtaletema. Noen har allerede testet ut å vise denne filmen i sin lokale menighet. Det går an å vise hele eller deler.
Serien, som er i fem deler, ligger tilgjengelig på YouTube. Under kan du se første del. Ta kontakt med oss om dere heller vil ha filmen i sin helhet til framvisning (varer ca 60 min).