"Eksistensiell og åndelig omsorg for alvorlig syke og døende i kommunehelsetjenesten" er tittelen på kurset som kirken i Haugesund tilbyr ansatte i både hjemmetjeneste, lindrende behandling og i kirken.
Det er diakon Arve Dalby i Vår Frelsers menighet som arrangerer kursene, som en del av sitt arbeid med palliativ behandling både i kirken og kommunen. Prosjektet er tildelt midler fra helsedirektoratet for å styrke samarbeidet og øke kompetansen på området.
- Alle kan vi dette. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre, og også bedre til å samarbeide, sa Dalby på den første av tre kurstimer. Etter hver kurstime er det en påfølgende refleksjonssamtale mellom deltakerne. Å møtes og snakke sammen om temaet, og skape relasjoner mellom fagpersonene er en viktig del av kursene.
Mette Hermansen Austreim har vært leder for et lignende prosjekt i Tysvær, og var invitert til å holde kurset om lindrende behandling.
- Tidligere snakket vi kun om åndelig omsorg, i det siste har begrepet blitt utvidet også til eksistensiell omsorg. Ifølge lovverket har pasienten krav på helhetlig omsorg. Åndelig og eksistensiell omsorg er en del av lindrende behandling. Lindring av fysiske smerter vil ofte og bør også stå sentralt. Men eksistensiell smerte må også være i fokus. Kanskje er eksistensiell smerte et underkommunisert kapittel? sa hun til kursdeltakerne.
- Hva er viktig for meg nå?
Hva blir da regnet som eksistensielle utfordringer? Det kan være spørsmål som dreier seg om både identitet og mening, lidelse og død, skyld og skam, frihet og ansvar, glede og livsmot.
Spørsmål som "Hvem er jeg?" og "Hvem har jeg vært?" og "Hva er blitt viktig for meg nå?"
Eksistensielle spørsmål handler også ofte om religiøse overveielser og forankringer - spørsmål om tro og tvil, fortapelse og evig liv, mulighet for tilgivelse og forsoning i møte med Gud og mennesker, fortalte Mette Hermansen Austreim, og la til at dette selvfølgelig ikke bare gjelder kristendom og kirken, men alle religioner eller organisasjoner den døende har tiltro til.
Et av hovedpoengene med kurset er å senke terskelen for å bruke fagpersoner som prest og diakon inn i disse viktige samtalene, og også ufarliggjøre eksistensielle spørsmål.
- Prester og diakoner kommer ikke bare til den siste nattverden, men kan også være gode samtalepartnere på et tidligere stadium, presiserte Arve Dalby.
- Bra med lavere terskel
Det ble også snakket om hvilke måter ansatte i hjemmetjenesten og i lindrende behandling kan gi åndelig og eksistensiell omsorg på.
- Jeg har erfart at det ikke alltid er tiden det kommer an på. Man kan ha mye eksistensiell omsorg i løpet av et morgenstell, sa Austreim Hermansen.
Sokneprest i Vår Frelsers menighet, Sigve Clementsen, er glad for kursingen og styrkingen av samarbeid.
- Jeg synes det er viktig at det er en god kontakt mellom pleiere og kirken. Det er bra at terskelen blir lavere for å ta kontakt med prest og diakon. Da kan de begynne samtalen mens pasienten ennå kan fortelle sin historie. Det kan være mye som ligger under behovet for en samtale, som det kan ta tid å lytte seg fram til, sier Clementsen.
De neste kurstimene skal handle om nærværskompetanse og om kartlegging av behov, og 28. mars inviteres det til fagdag i Vår Frelsers menighetshus om temaet "Kvalitet og verdier".