Kurset tirsdag var et samarbeid mellom Haugesund kommune, Den norske kirke og USHT i Helse Fonna. partene har inngått samarbeid om kompetansehevende tiltak for å styrke åndelig og eksistensiell omsorg hos alvorlig syke og døende, og for å bedre kunne ivareta pårørendes behov.
Vi tok en prat med de to foredragsholderne i pausen mellom kursene, som ble holdt på Vår Frelsers menighetshus. Marie Aakres tema var "Jakten på dømmekraft", mens Geir Sverre Braut snakket om "Åndelig omsorg - ryddighet og kvalitetssikring".
- Prosjektet løfter fram et underkommuniser tema: hvordan bruke faglige kriterier inn i det åndelige omsorgsarbeidet, sier Marie Aakre.
Hun er seniorrådgiver, foredragsholder og veileder i sykepleie, ledelse og etikk og var med på å etablere og lede Kreftavdelingen og Seksjon lindrende behandling ved St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim. Hun har vært med i flere offentlige utvalg og råd i arbeidet for pasientsikkerhet og verdighet. I boken "Jakten på dømmekraft" skriver hun om prakisnært etikkarbeid og utfordringer i hverdagsetikken.
Språklig fattigdom
- I møte med dødsangst og alvorlig sykdom finnes det en språklig fattigdom. Å sette ord på dette på en tverrfaglig måte, slik at heller ikke kirkas språk om dette er enerådene, er en utfordring. En god tilnærming skal åpne for at personens eget språk kommer til, sier Geir Sverre Braut, som er lege og spesialist i samfunnsmedisin.
Braut er også tidligere fylkeslege i Rogaland og assisterende direktør i Statens helsetilsyn. Nå jobber han som seniorrådgiver ved Stavanger universitetssjukehus og som professor ved Universitetet i Stavanger og Høgskulen på Vestlandet.
- Det å skjønne det lokale religiøse språket kan være en avgjørende nøkkel for å fange det som skjer i hodet til en dement i siste fase. Men det nytter ikke bare med generisk kunnskap, man må ha erfaring og praktisere i det daglige, sier Braut.
- Dårlig rustet
- Jeg tror jo veldig på reflekterte praktikere som har en løpende samtale om dette temaet og om hva det handler om. Blant annet det å forstå at alle mennesker har et livssyn, sier Aakre, som også utfordret deltakerne på fagdagen til både samtale og refleksjon.
- Man er ofte dårlig rustet på dette kompetanseområdet, det er ikke mye fokus på åndelig omsorg i utdannelsen hos helsearbeidere og sykepleiere, tror Aakre og Braut.
- Men er man trygg på sitt eget fag, kommer man veldig langt. Da har man en kompetanse som bygger på reelt og levd liv. Dette temaet er en ferdighetskompetanse, et landskap som skapes her og nå, mener Marie Aakre.
Lettere å snakke om
- Den andres beste er oppdraget vårt i den åndelige omsorgen. Da er nysgjerrighet en god egenskap. Fokuset skal være på den andre. Den ansatte må bruke seg og sin personlighet, men ikke ha fokus på seg selv eller la egen tro eller livssyn komme i veien.
Både Braut og Aakre synes temaet er lettere å kommunisere i dag, enn på 90-tallet. Men fremdeles er det et stykke igjen i arbeidet med å skape fokus og faglighet rundt temaet åndelig omsorg for alvorlig syke og døende.
- En bevissthet blant ledere og mellomledere er avgjørende for en god utvikling på området, mener både Geir Sverre Braut og Marie Aakre.