Hvordan skal kirken se ut i de store byene?
Åpent brev til Kirkerådet fra Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim
Vi har lest rapporten «Samhandling i en selvstendig folkekirke – ny kirkelig organisering». Rapporten er god, og idèen med et nytt mellomnivå, et såkalt prostifellesråd, kan fungere med lokale tilpasninger. Kirkerådet arbeider nå med høringsforslaget, og vi vil løfte frem noen synspunkter og presiseringer vi mener bør avspeiles i høringsdokumentet.
Det er særlig to punkter vi er opptatt av:
- Ingen prostifellesråd kan være mindre enn en kommune.
- Kirken må ha èn gjennomgående demokratisk struktur.
Vi er glade for at kirken fortsatt skal være kommunalt finansiert. Det sikrer tette bånd mellom kirke og lokalsamfunn, og skaper forventning og forpliktelse om at bygd og by må ta ansvar og ha ambisjoner for kirken i sitt område.
Ett prostifellesråd, èn kommune
Prostifellesråd passer best der de sammenfaller med kommunegrensene. I Norge vil hovedregelen være flere kommuner i ett område. Det byr på noen utfordringer som blir diskutert i rapporten. Det som ikke blir viet så mye oppmerksomhet er situasjonen i de store byene der det i dag er flere prostier i èn kommune. Riktignok står det at prostigrensene må gjennomgås kritisk. Men det er for svakt. En kommune vil ikke forholde seg til flere små prostifellesråd som slåss seg imellom om kommunens gunst. Skulle de store byene bli delt opp i flere prostifellesråd, vil de måtte organisere et nytt «prostifellesråd-fellesråd» som forhandler med kommunen og samordner menighetenes fellestjenester som gravferd, bygg- og vedlikehold, økonomistyring og personalhåndtering. Mer byråkrati og flere administrative og demokratiske nivåer er ikke det kirken trenger. Om rapportens modell skal fungere, må det knesettes et prinsipp om at ingen prostifellesråd kan være mindre enn en kommune.
Èn demokratisk struktur
Rapporten forutsetter at kirken skal ha to demokratiske strukturer og to direkte valg. Det er problematisk av tre grunner:
- Èn demokratisk struktur er en logisk konsekvens av overgang fra to arbeidsgiverlinjer til èn.
- Det er dyrt og tar ressurser fra arbeid i menighetene.
- Alle er enige om at soknet er kirkens grunnenhet, men i dag er det ingen representasjon i kirkens øverste organ fra soknene. Kirkemøtet står ikke til ansvar for menighetene med hva de måtte fatte av gode og dårlig vedtak. Kirkemøtet bør velges av prostifellesrådene, som er menighetene.
Lokalmenighetene er viktigst
Vi ser med spenning frem til å motta Kirkerådets høringsforslag i juni. Vi håper på god tid til å ha grundige prosesser. Vi vil lytte til mange før vi avgir våre endelige uttalelser, og aller mest vil vi høre på lokalmenighetene, for det er dem vi representerer. Ironisk nok er det et organ som ikke utgår fra menighetene som skal vedta ny kirkeordning, vi håper og tror de vil lytte.
Fellesrådsledere og kirkeverger
Bjørg Sveinall Øgaard og Asbjørn Vilkensen, Bergen
Bjørn Tysdal Moe og Rune Skagestad , Stavanger
Jan Olav Straume og Kjell Inge Nordgård , Trondheim
Jostein Vevatne og Robert Wright, Oslo
Innlegget står på trykk i Vårt Land 11.05.21. Lenke til nettavis kommer.