Nederst på siden kan du finne liturgi for Morgenbønn
Maria Budskapsdag 22. mars 2020
Prekentekst Lukas 1, 26 -38
Maria med det store hjerte.
Maria budskapsdag er en av dagene i kirkeåret jeg holder litt ekstra av og er glad i.
Denne hvite festdagen midt i fastetiden med vakre sanger og glede. I år kjennes dette litt fjernt. Alt er jo på avstand i disse tider. Rolig, men også urolig. Avventende, men også stressende.
Maria budskapsdag kommer midt i alt dette. Midt i livet sånn som det er nå, med en fortelling om tillitt og lovsang. Maria blir Jesu mor. Gud kommer til vår jord som en av oss, for vår skyld. Gleden over dette underet og mysteriet peker frem mot julens fest. Men også påskens høytid hvor alt det Jesus var og gjorde blir til frelse for alle mennesker.
Fortellingen om Maria i Bibelen har vært formende for min tro.
Fortellingen om Maria og hennes ja til den store oppgaven fra Gud, ble åpnet opp for meg da jeg var 19 år. Året etter videregående. Det året hvor jeg gjorde noe ut i fra mine helt egne valg, voksen sånn nesten – klar for fremtiden uten å vite hva som skulle komme meg i møte. Året etter videregående jobbet jeg som ungdomsarbeider i kirken der jeg vokste opp – det var veldig fint. Og det ble starten på det som nå er et liv som prest i kirken.
En gang i løpet av dette året ble teksten om Maria som får besøk av engelen Gabriel løftet frem av en inspirerende dame. En dame med mer visdom og livserfaring enn en ivrig 19 åring. Jeg husker hun fortalte om Maria på en måte som gjorde at jeg så glimt av tro og glimt av Gud. Det hun fortalte om Maria traff hjertet mitt. Hun fortalte om en ung jente som møtte en stor oppgave og sa ja til denne oppgaven i tillitt til Gud. På terskelen inn i voksenlivet var Marias tillit til Gud formende og bekreftende for meg.
Hvordan møter vi store oppgaver?
Hvordan møter vi livet og tar i mot de dagene vi har i vente. Det varier nok litt for de fleste av oss. Jeg kan både være planmessig og løsningsorienter, men også litt lamslått og usikker på om jeg har de ressurser i meg som trengs i situasjonen. Noen ganger intuitiv og klar til respons, andre ganger må det gode råd til fra andre som kan se ting på nye måter.
Hvor lang tid Maria brukte på å si ja til oppgaven har jeg noen ganger lurt på. Men teksten forteller meg at hun er lik oss. Hun blir både redd og urolig, undrer seg og stiller spørsmål. Prøver å forstå dette som er uforståelig – at hun skulle bli mor til Gud Sønn. Gud har sendt sin engel med budskapet. Engelen bekrefter og gir trygghet – Frykt ikke Maria! Gud gjør henne trygg. Gud gjør det mulig for Maria å uttrykke tillit og si ja til oppgaven.
I virvaret av stemmer i disse dager leter jeg etter de som sier ”Frykt ikke”. De som bekrefter og utruster oss til å stå i en usikker situasjon. De som henter frem i oss de ressurser vi har til å være medmennesker og gode mot hverandre, selv om det er på avstand.
Jeg leter også etter tillitten til Gud. Den som jeg kjente nærhet til da jeg som ung møtte tekstene om Maria og hun ble et forbilde i troen på Gud. Maria sa ikke ja til en uproblematisk situasjon eller en sikker fremtid med skyfri himmel. Hun sa ja til å ta imot Guds invitasjon og oppgave. Livet ville komme henne i møte med krav, utfordringer og usikkerhet slik det er for oss mennesker. I fortellingen om Maria kan vi lese videre om hvordan hun oppsøker sin slektning Elisabeth. Maria blir bekreftet, finner fellesskap og trygghet hos Elisabeth. Jeg liker å tenke at dette styrket Marias tillitt til Gud og den fremtid hun hadde i vente når hun kunne få støtte av en annen.
Å ha tillit til Gud er å tro. Troens rom er i hjertet.
Når Maria får høre hva gjeterne har å fortelle om Jesus barnet den kvelden han ble født, eller når han som 12 åring hadde forundret de skriftlærde i tempelet med sin visdom – gjemmer hun på disse ordene i sitt hjerte. Maria har et stort hjerte. Hun er Jesu mor og følger han fra fødsel til korset. Hjertet hennes måtte bli fullt av glede, undring, frustrasjon og til bristepunktet slik en hver mor erfarer alle følelser i møte med sine barn. Maria visste også noe annet om dette barnet – at han skulle gi verden frihet og fremtidshåp.
Å følge Maria som trosforbilde er å bli bekreftet at livet kan leves i tillitt til Guds storhet, godhet og nærvær i møte med store oppgaver og krevende tider.
Maria støttet seg til sine medmennesker og fant fellesskap. Vi utfordres til nå til åpne hjertet for å bære hverandre i tillitt til Gud. Vi skal be for hverandre og vår verden og gi støtte i krevende tider.
”Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer for livet går ut i fra det.”
Ordspråkene 4,23