Vi henger sammen – Jordens vev
Jeg har et bånd med meg, et langt bånd, en kan begynne her og så har jeg tenkt skal vi gi eller kaste båndet fra den ene til den andre, gjennom hele kirken. Hele kirken skal dekkes, vi får se om vi får det til at vi til slutt alle henger sammen, fordi vi alle har del i båndet, holder en del av det i hånden.
[Det lages en vev.]
Vet dere, når jeg ser utover dere nå, den store veven dere har laget, så tenker jeg, ja, slik er det på jorden.
Vi alle henger sammen, vi alle er forbundet, over hele jorden spennes en slik usynlig vev og det finnes en sang som beskriver det:
Med alt på jord er vi forbundet.
Bundet til vann, planter, dyr og luft.
Hver liten del, alt på jorden
er for min Gud dyrebart.
(etter SyngHåp2 54)
Dele/urettferdighet
Når vi tar vare på veven, da er alt bra. Da har alle det bra. Og alle kan leve godt.
Dessverre er det så lett å ødelegge veven. Det holder at bare noen slipper hånden sin fra veven, og det faller sammen.
Kan ikke noen av dere slipper veven, så ser vi hva som skjer.
[Veven slippes.]
Ser dere, da går det i oppløsning. Og slik er det jo på jorden, når noen ikke lenger vil dele, setter seg foran de andre, så får alle det vanskelig. Om vi forurenser luften, så blir det dårlig luft for alle. Om vi blir rikere og rikere og beholder alt for oss selv, da er det som om vi kutter veven i biter, da vil vi ikke mer og bryr oss ikke om de andre.
Hvis til slutt alle bare tenker på seg selv, og alle slipper veven, da er alt ødelagt. Det kan vi se også, bare slipp alle sammen. Nemlig, så jeg skal ta båndet inn igjen.
Faste
På onsdag er det askeonsdag og i dag er det fastelavnssøndag. Så fra onsdag av er vi i den tiden som i kirken kalles fastetiden. I gamle dager har folk som kom til kirken på askeonsdag fått tegnet et kors i pannen og det brukte de aske på. Aske, det er et bilde på anger og sorg. Aske, anger og sorg og askeonsdagen er en fin dag for å se litt på seg selv.
Da kan vi spørre oss: Hva er det vi gjør, hjemme, på skolen, hvem er vi venner med og hvem er vi ikke venner med? Hva gjør vi for å holde veven helt og hva gjør vi som svekker eller ødelegger den?
Fastetiden er forberedelsestiden til påske og det er også tid å følge Jesus, hele veien til Jerusalem, det er mulighet til å stoppe opp og tenke seg om. Et viktig spørsmål er da: Hvordan skal vi forberede oss på påsken?
Hos profeten Jesaja finnes en liten tekst som beskriver faste og forberedelse og den lyder slik:
Er dette den fasten jeg har valgt,
en dag da mennesket plager seg selv,
bøyer hodet som et siv
og legger seg i sekk og aske?
Kaller du dette for faste
og en dag etter Herrens vilje?
Nei, dette er fasten jeg har valgt:
å løse urettferdige lenker,
sprenge båndene i åket,
sette undertrykte fri
og bryte hvert åk i stykker,
å dele ditt brød med sultne
og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
Du skal se til den nakne og kle ham,
du skal ikke snu ryggen til dine egne.
(Jes 58, 5ff.)
Det er spennende, for her sies det at det å forberede seg til påske, å faste, det er ikke noe som dreier seg om en selv, men det dreier seg om andre.
Veven og fasten minner om det samme: Det er de andre først. Ikke først meg selv og så meg selv og så meg selv igjen, men det er den andre som kommer først, den som trenger hjelp, den som trenger mat og klær.
Håp
Å faste, å forberede seg til påske, det er å spre håp. Håp om at det er liv og overflod for alle, at ikke hjelpeløse og hjemløse må greie seg selv, men at vi kan hjelpe til.
Jeg inviterer dere til å være med å spre håp. Gå til et av bordene på sidene eller kom frem, her er det små duer klippet ut av papp og her er det fargestifter og da kan dere fargelegge en due, kan skrive noe hyggelig, et ønske for en annen opp på en due og så skal vi ta være på dem og de skal følge oss på veien til påsken.
[Alle har mulighet til å komme frem og å tegne/fargelegge en due, skrive noe på den.]
Det er fint, så mange hyggelig ønsker, så fine farger. Helt til påske skal vil ta vare på duene, for gjennom hele fastetiden skal vi minne hverandre på at faste er å spre håp, er å spre lys og liv. Det er veldig mye vi kan gjøre at jorden kan bli et bedre sted å leve for oss mennesker – og vi alle gjør mange gode ting allerede, hver eneste dag.
For at dere kan huske på det og for at dere kan være med på å spre håpet, så kan dere få et slik klippekort før dere går inn til kirkekaffen eller før dere går hjem.
[Vis frem klippekortet.]
Dere får et stempel for Jordens vev, for Dele/urettferdighet, for Faste og for Håp, for alt det har vi snakket om nå. Og så kan dere være med på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon, på Konsert eller gudstjeneste og dere kan også gå gjennom nærbutikken og se om dere finner Fair trade produkter. For alt det er med på å spre håp. Setter vi den andre foran oss selv, sprer vi håp, da har vi skjønt hva rett faste er.
Amen.