Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 14. kapittel:
Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt meg. Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere. Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Dere hørte at jeg sa: Jeg går bort, og jeg kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, var dere glade for at jeg går til Far, for Far er større enn jeg. Nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer. (Johannes 14,23–29)
Slik lyder det hellige evangelium.
Jeg vil våge den påstand, at det viktigste i livene våre er utenfor vår kontroll og myndighet. Det kan kanskje høres provoserende ut, og er det jo på sett og vis også. For det er jo så mye vi kan bestemme over, vi tenker om oss selv som myndige mennesker i våre liv – og vi er det jo også langt på vei. Det er lenge siden det var slik, at vi fødtes inn i en stand og et kall, som man sa om vi går et par hundre år tilbake i tid, og at du der skal du leve ditt liv. Nei, du kan utdanne deg, du kan i stor grad velge din vei, og med innsats og arbeid langt på vei forme ditt liv – utdannelse, bosted, arbeid, samliv. De valgmuligheter det moderne liv har gitt oss, har gitt oss i en vestlig verden en frihet til å leve våre liv som tidligere var utenkelig.
Likevel fastholder jeg min påstand, at det viktigste i livene våre, det jeg tror vi alle vil tenke om som det mest verdifulle vi opplever i livene våre, er utenfor vår kontroll og myndighet. Kjærlighet – kan du bestemme deg for å føle kjærlighet for og elske et annet menneske, eller at et annet menneske skal elske deg…? Tillit – kan du bestemme deg for å ha tillit, føle at du har tillit til et annet menneske? Håp – kan du bare bestemme deg for at nå skal du ha håp til morgendagen…?
Jeg våger den påstand, at ikke noe av dette er fenomen du har myndighet over. Du har valgt å stå opp i dag tidlig, derfor er du har i Lovisenberg kirke i dag, du har valgt å spise frokost eller ikke – men kjærlighet, tillit, håp er ikke noe du på samme måte kan velge. Det kan fødes i oss, vokse frem, det skjer, og vi kan legge til rette for det slik at det kan skje. Men at det skjer er likevel utenfor vår kontroll og myndighet, ikke noe jeg bare kan bestemme meg for.
* * * * *
La oss vende oss til teksten. Det er nesten underlig, merkelig. Men at Jesus ikke for alltid skal være hos og sammen med sine disipler, det fremstilles i Johannes-evangeliet nærmest som noe positivt og godt! For disiplene og de kvinner og menn som fulgte Jesu, så vet vi jo hvilken krise Jesu lidelse, død, og den tomme grav, betød. – I påskens tekster hørte vi om hvordan de rømte, og senere i frykt låste seg inne.
Men fra å oppleve tap, tap av fellesskap med Jesus og tap av mening gjennom påskens dramatiske hendelser – så snur nå alt. Det er hva pinsen handler om. De ulike evangeliene og Apostlenes gjerninger fremstiller det som skjer ulikt, men poenget er det samme. Fra sorg, fortvilelse, fra opplevelse av tap, så snur det til glede, trygghet, håp og fred! For når de nå likevel holder fast ved Jesu ord, midt i alt som skjer, erfarer de et annerledes nærvær, et nærvær de tidligere ikke visste om – det er pinsedag, kirkens fødselsdag, Helligåndens komme, Talsmannens nærvær. Vi hørte det jo i dagens tekst som jeg nettopp leste: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.»
Vi er forskjellige som mennesker. Noen søker de sterke emosjonelle opplevelser, ekstatiske opplevelser. Andre av oss er heller hva vi må kalle mer nøkterne, og trekker seg heller unna om for mye følelser kommer i spill. Men pinse og Den hellige ånd handler ikke om følelser i spennet mellom svake og sterke følelser. Følelser er viktige for oss alle, det er ikke det, men pinse og Den hellige ånd handler om nærvær. Et annet nærvær, fra at disiplene og de kvinner og menn som fulgte Jesus, hadde et fysisk nærvær med Ham, så er det nå et annet nærvær de får oppleve. Når de, og når vi her i Lovisenberg, holder fast ved Jesu ord, vi deler fortellingene om Ham, og vi kommer sammen til salmesang, lovsang, bønn, når vi gjør det Han ber oss om, feirer dåp og nattverd – da minnes vi, holder fast ordene han sa, nettopp da kan troen og håpet tennes i oss, bo i oss – og håpsflammen kan holdes levende i oss.
* * * * *
I dagens evangelietekst er vi inne i det som er kjent som Jesu avskjedstale til sine disipler. Gang på gang sier Jesus at han skal forlate dem, og han søker å gi de trøst og håp. I dagens tekst hørte vi Jesus si: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.»
Vi trenger fred i verden, nettopp i vår egen samtid. Vi roper til hverandre og til verdens ledere, de med makt og myndighet, om fred i Ukraina, fred i Gaza, fred i Sudan! I Jesu ord hører vi likevel om en annen fred, en fred som ligger utenfor menneskers myndighet. Slik som vi ikke har myndighet over og kan bestemme oss for å oppleve å elske, ha tillit til et annet menneske, eller ha håp til morgendagen, så er det også en fred som ligger utenfor vår myndighet og kontroll.
Det handler om å holde fast i Jesu ord. For når vi holder fast i Jesu ord, det ord vi hver søndag samles om i kirken, da får vi i våre hjerter eie et nærvær av Gud selv som overskrider tid og rom. Da får vi hvile i Guds hender, Gud som er vårt opphav, som i Jesus Kristus rekker oss nåde og vedstår seg deg som sin skapning, og gir oss løfte om en fremtid hvor Gud selv skal være alt i alle. Det er et nærvær og en fred ingen andre kan gi deg, men som heller ingen kan ta fra deg, komme hva komme vil. – Et nærvær og en fred som gir livsvilje, håp og kraft – Den hellige ånds nærvær i våre hjerter.
Så, hold fast på Jesu ord! – Og du skal få vi leve i Guds nåde, i Guds fred.
* * * * *
Helt til slutt: Som kristne får vi leve et liv hvor både solens livgivende stråler og det livgivende regnet, naturens rikdom og mangfold får være budbringere om den nåde og den fred vi får eie i troen. – At skapningen får vitne om Jesu ord. Det er ikke for ingenting at vi i pinsen med så stor glede synger med Grundtvig, som vi også har gjort i dag:
I all sin glans nu stråler solen, / livslyset over nådestolen, / nu er det pinseliljetid, / nu har vi sommer lys og blid, /nu spår oss mer enn englerøst / i Jesu navn en gyllen høst!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd, som var, er og være skal, én sann Gud, fra evighet og til evighet.