Hva er faste, og hvorfor faster man?
Kirkeåret er delt inn slik at hver store fest innledes med faste. Fra gammelt av ble adventstiden og alle dagene der kirken/presten er kledt i fiolett, overholdt som fastetid. Men det er de 40 hverdagene som leder opp mot påskens oppstandelsesfest som har blitt den mest kjente fastetiden, og vi faster i 40 dager (søndager ikke medregnet!) fordi Jesus fastet i ørkenen i 40 dager. Det er denne fasten vi snart starter nå.
I kirka sies det at det er «ingen fest uten faste, og ingen faste uten fest!». Begge deler hører sammen, og i både festen og fasten ligger det et element av protest. Jesus protesterte mot hvordan fattige og marginaliserte ble holdt utenfor, og inviterte til fest og fellesskap med nettopp dem. Fastetid er dermed også en tid for protest, en tid for å bruke i handling og bønn for en mer rettferdig verden.
Fastetiden innledes med en festsøndag på Fastelavn, og da feires gjerne karneval.
Karneval er en gammel kristen fest med mye symbolikk: Vi kler oss ut for å minnes om at alle er mer enn vi ser, og for å symbolisere at Guds rike snur opp-ned på det vi kjenner. På karneval er klovnen vis, den fattige blir rik, den svake blir sterk og våpen smis om til jordbruksredskaper, og rikdom og mat fordeles rettferdig med alle! Karneval er dermed en gudsrikefest som minner oss om at alt vi eier egentlig tilhører Gud, og at ingen kan si til en annen at hun eller han ikke hører hjemme hos Gud. Ordet karneval betyr «kjøtt-fest» og tradisjonelt spiser man kjøtt til middag, og tar farvel med kjøttet fram til den store påskefesten. Karneval forener fest og alvor, og i fastetida lar vi karnevalets opp-ned-logikk være linsen for hvordan vi leser tekstene for hver søndag.
Men hva innebærer det egentlig å faste? I den lutherske kirka i Norge har fastetiden ofte vært forbundet med personlig omvendelse og å bruke tid på sitt indre trosliv. Det er vel og bra, og viktig! Troen trenger næring, og da er det godt å ha en tid i året der man kan fokusere ekstra mye på sin egen tro og relasjon til Gud.
Samtidig skiller vi oss i Norge litt ut med vårt personlige innsteg til fastetida – i den katolske, ortodokse og også i mange lutherske kirker verden over, så handler om å avstå fra noe for fellesskapets beste. Gudstjenestene er gjerne enklere, for å synliggjøre at fellesskapet avstår fra noe for å kunne glede seg desto mer når festen kommer.
Kanskje høres dette mindre fromt ut, men det trenger det ikke å være. Kanskje er det nettopp i det å endre en praksis eller gi slipp på et gode, kan styrke troen? I den verdensvide kirke, er en etablert fastepraksis å avstå fra kjøtt, og dette er blitt enda mer aktualisert av den pågående klimakatastrofen.
Etter endt fastetid samles man i kirkene for å feire den største festen av dem alle, nemlig Jesu oppstandelse fra de døde. På denne festen spares det ikke på noe!
Ved å overholde fastetiden kan vi dermed lære mye av både vår egen norske tradisjon med fokus på det indre, og av tradisjonene fra den verdensvide kirke der gudstjenestelivet og hverdagsaktiviteter gjøres enklere. I dette heftet kan du få inspirasjon til din egen fastetid, med elementer fra både norske og internasjonale måter å markere fastetiden på. Kanskje kan du alliere deg med en venn og sammen bli enige om hva som skal være deres fokus fra uke til uke, og snakke sammen på telefon om uka som har gått?
Heftet er lagt opp slik at man kan følge tekstene søndag etter søndag, med forslag til ukentlige fastetidsaktiviteter Bruk det til inspirasjon, og vit at du er en del av et verdenomspennende fellesskap som i disse dager forsøker å leve litt annerledes, i tillit til at Jesus går sammen med oss uansett hvor veien fører. Velsignet fastetid!
De ulike dagene som leder opp til fastetida:
Fastelavnssøndag:
Fastelavn kommer av det nedertyske ordet for "kvelden før fasten", og brukes om de tre dagene før fastetiden. Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Blant tradisjoner som fortsatt lever her i landet finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller (Se oppskrift nederst). Festen før fasten avlsuttes askeonsdag.
Forslag til aktivitet: lag et fargerikt fastelavensris, eller bak fastelavensboller.
Blåmandag
Blåmandag har ulike tradisjoner. En av tradisjonene forteller at man dekket til alterbildene i kirken med et blått klede eller en lukket igjen alterskapene, og de ble ikke avdekket før oppstandelsesfesten på påskedag.
Forslag til aktivitet: sett fram et stearinlys og gjør istand et sted du kan bruke til stille stund etc gjennom fastetida.
Feitetirsdag
Denne dagen skulle man tradisjonelt feite seg opp og være god og mett før fasten starter. Noen steder har spesielle matretter de spiser denne dagen. I England kalles dagen for eksempel pannekaketirsdag.
Forslag til aktivitet: lag en matplan for den første uka i fasten og legg opp til enklere mat enn vanlig. Da vil kanskje pannekakene du kan lage på feitetirsdag smake ekstra godt!
Askeonsdag
Denne dagen begynner fasten. Navnet askeonsdag stammer fra uttrykket «i sekk og aske». Uttrykket kjenner vi fra flere steder i Bibelen, hvor sørgende folk har kledt seg i sekk og aske som tegn på deres sorg. Askeonsdag minner oss om vår dødelighet, men også at vi i liv og død tilhører Gud. Mange får tegnet askekors på pannen sin, mens ordene «menneske, husk at du er støv» sies.
Forslag til aktivitet: Sett deg i en god stol, la det bli stille rundt deg og innled fastetiden med å lese diktet Blessing the Dust av Jan Richardson
BLESSING THE DUST
All those days
you felt like dust,
like dirt,
as if all you had to do
was turn your face
toward the wind
and be scattered
to the four corners
or swept away
by the smallest breath
as insubstantial—
did you not know
what the Holy One
can do with dust?
This is the day
we freely say
we are scorched.
This is the hour
we are marked
by what has made it
through the burning.
This is the moment
we ask for the blessing
that lives within
the ancient ashes,
that makes its home
inside the soil of
this sacred earth.
So let us be marked
not for sorrow.
And let us be marked
not for shame.
Let us be marked
not for false humility
or for thinking
we are less
than we are
but for claiming
what God can do
within the dust,
within the dirt,
within the stuff
of which the world
is made
and the stars that blaze
in our bones
and the galaxies that spiral
inside the smudge
we bear.
- søndag i fastetiden
Evangelietekst: Matt 16,21-23
Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side, og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, herre! Dette må aldri hende deg.» Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
Fastetids-praksis uke 1:
Invitasjon til refleksjon:
Jesus irettesetter Peter kraftig, og kaller ham for Satan. Satan er hebraisk og betyr «anklager» eller «motstander», og Peter blir konfrontert med at han der og da står i veien for det Gud vil. Peters intensjoner var gode. Finnes det situasjoner du kan kjenne igjen fra eget liv eller fra nyhetsbildet, der gode intensjoner ikke har vært riktige likevel?
Øvelse: vilje og selvkontroll
«Du har ikke tanke for det Gud vil, bare for det som mennesker vil.»
Det er ikke alltid enkelt å velge det man vet er godt, når man egentlig ønsker seg noe annet. En relativt enkel måte å øve opp viljen sin, er å øve seg i selvkontroll.
Denne uka er den første uka i fastetiden, og kristne verden over avstår fra å spise kjøtt. Kan du denne uken velge bort ett eller flere kjøttmåltider, og de gangene du kjenner at du aller helst ville spist kjøtt, minne deg selv om at du velger bort noe til det beste for noen andre?
Bønn:
Kjære Jesus,
du valgte bort den enkle veien,
og valgte sårbarheten og kjærlighetens vei.
Ved ditt liv ser vi hvem Gud er.
Vi ber: gjør oss ydmyke og tjenestevillige,
slik at vi kjenner igjen din vilje for våre liv.
Gud, vi ber. Amen
- søndag i fastetiden
Evangelietekst: Luk 7,36-50
En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven. Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» Da tok Jesus til orde. «Simon», sa han til fariseeren, «jeg har noe å se deg.» «Si det, mester», svarte han. Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti. Men da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?» Simon svarte: «Den han etterga mest, tenker jeg». «Du har rett», sa Jesus. Så vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun fuktet dem med tårer og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg til deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet- Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Syndene dine er tilgitt.» Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?» Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå i fred!»
Fastetids-praksis uke 2:
Invitasjon til refleksjon:
Kvinnen som tørket føttene til Jesus, er gjennom historien blitt tillagt mange ulike egenskaper. Det er mange som har tenkt at hun var prostituert, men teksten sier ikke noe konkret om hva det «syndefulle livet» hun levde innebar. Poenget med teksten er heller ikke dét, for her er kvinnen et speil på alle de andre som lå til bords. Kvinnen avslører nemlig dem rundt seg: Hvordan kan et samfunn leve med at noen så til de grader faller utenfor? Hvordan kan mennene som ligger til bords unngå å kjenne medfølelse for henne? Ved å dukke opp og ta plass, speiler kvinnen en virkelighet som rammer dem som avviser henne, det er synden til dem rundt som avsløres.
Øvelse: Å kjempe for andres rett
Virkeligheten som speiles i ukas tekst, rammer oss alle. For også vi gjør hjertene våre harde i møte med menneskers lidelse. Kristen faste handler også om å ta oppgjør med dette i oss selv, og stadig øves i å utvide grensene for hvem som hører til og får del i godene. Kirkens Nødhjelp jobber over hele verden for å bekjempe fattigdom og urettferdighet. Ukas oppfordring er: del av dine goder, og gi en gave til Kirkens Nødhjelp. Du kan for eksempel regne ut hvor mye en middagsporsjon koster, og gi tilsvarende beløp til Kirkens Nødhjelp for hver dag denne uka. Eller du kan gi mer, eller mindre, etter evne. Har du ikke mulighet til å gi penger, kan du klikke deg inn på amnesty sine hjemmesider og signere opprop for mennesker som er rammet av staters brudd på menneskerettighetene. Slik blir din fastepraksis til konkret hjelp!
Informasjon om Kirkens Nødhjelps fasteaksjon: www.fasteaksjonen.no /VIPPS #2426
Informasjon om Amnestys underskriftskampanjer: https://amnesty.no/aksjoner
Bønn:
Kjære Gud,
du som elsker rettferd og hater urett,
hjelp oss å se verden og menneskene rundt oss med åpenhet, tillit og fantasi.
Stopp oss fra å relativisere andres lidelse,
og gi oss styrke og innsikt til å kjempe for en bedre verden.
Gud, vi ber
- søndag i fastetiden
Evangelietekst: Mark 9,17-29
En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham oss, og han reiste seg. Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn *og faste.»
Invitasjon til refleksjon:
«Jeg tror, hjelp meg i min vantro!»
Teksten tar oss med inn i intense scener: en fars fortvilelse over sønnens sykdom, en gutt som flere ganger har vært like ved å miste livet, disiplenes avmakt og Jesus som viser makt når gutten fris fra ånden som piner ham. Følelsene dirrer i denne teksten. Helbredelsestekster er vanskelige å forholde seg til, for de fleste menneskers erfaring er at mirakuløse helbredelser som denne, vanligvis ikke skjer. Ikke sjeldent hører vi derimot om kristne predikanter som utnytter folks desperasjon og lover helbredelse mot penger. Denne teksten er et tydelig motstykke mot dette: Jesus tar seg verken betalt eller refser den som er rammet. Jesus viser medfølelse. Når faren roper «jeg tror, hjelp meg i min vantro», ser vi en situasjon som mange kjenner seg igjen i. Vi både tror og ikke tror. Det er verdt å legge merke til at Jesus ikke refser faren fordi hans tro og vantro lever side om side.
Øvelse: Å leve spørsmålene
Mange av fortellingene fra Bibelen etterlater oss med flere spørsmål enn svar. Ukas øvelse handler om nettopp dette, å finne rom i oss selv og vår egen tro til å leve med det ubesvarte. Denne uka inviteres du til å bruke tid i stillhet, gjerne 10 minutter hver dag uten telefon, skjerm eller andre distraksjoner.
Du kan lese bibelteksten, og du kan ha med deg dette diktet av Rainer Maria Rilke inn i tekstlesningen:
«Be patient towards all that is unsolved in your heart,
and try to love the questions themselves.. Live the questions now.
Perhaps you will gradually, without noticing it,
live along some distant day into the answer.”
“Ha tålmodighet med alt det som er uløst i hjertet ditt,
og forsøk å bli glad i spørsmålene i seg selv..
Lev spørsmålene nå. Kanskje vil du, etter hvert, uten å merke det,
en dag i det fjerne, leve deg inn i svaret.»
- Rainer Maria Rilke, Letters to a Young Poet
Bønn:
Hellige Ånd,
du som gir pust til alt som lever.
Hjelp oss å leve godt, selv når livet er preget av ubesvarte hvorfor.
Gi trøst til alle som leter etter svar, uten å finne dem.
Vær oss nær i helse, sykdom, liv og død.
Gud, vi ber.
Amen
- søndag i fastetiden
Evangelietekst: Joh 3,11-16
Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Vi taler om det vi vet og vitner om det vi har sett, men dere tar ikke imot vårt vitneutsagn. Hvis dere ikke tror når jeg taler om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske? Ingen annen er steget opp til himmelen enn han som er steget ned fra himmelen: Menneskesønnen, som er i himmelen. Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».
Invitasjon til refleksjon:
«Slik må Menneskesønnen bli løftet opp»
Den kristne tro er en tro full av paradokser. Det største av dem, er at den allmektige Gud viser hvem han er ved å bli et sårbart, dødelig menneske. Det strider mot all logikk at Gud selv skal bli svak, men det er like fullt det som skjer. Jesus sier at han skal løftes opp. Tilhørerne tenkte kanskje at han skulle løftes opp til en trone, men så er det det motsatte som skal skje. I sårbarheten blir Gud synlig, og gjennom å dø forener han det dødelige med det himmelske, det forgjengelige med det evige. Tro det den som kan. Men det er altså dette som er evangelienes kjerne: at døden ikke har det siste ordet, og at hver den som lider, som utstøtes og usynliggjøres, kan vite at Gud selv vet om det. Gud kjente smerten på sin egen kropp, og lover ved sin oppstandelse at en gang skal alt det skapte bli forløst. Det er en tro full av paradokser, full av spørsmål. Men det er en tro som tåler livet, og som bærer bud om nytt liv når alt er gått i grus.
Øvelse: Skriv din egen troshistorie
Ved å skrive din egen troshistorie kan du lettere se hva som har vørt viktig for deg, og du kan kjenne igjen dine egne mønstre. I tillegg kan du kanskje se hva troen din har ført til. Har troen din ført til at du har fått venner eller funnet et fellesskap? Har troen din gitt deg en bønnerytme, eller et engasjement for verden? Hva eller hvem har spilt viktige roller i din tro? Hvordan har hendelser i livet påvirket troen din? Hvilke ubesvarte spørsmål eller tvil lever du fremdeles med i dag, og hvilke spørsmål/tvil har stilnet? Med bakgrunn i det du har funnet, snakk til Gud om det. Hva vil du takke for? Hva er du sint for eller skuffet over?
Gi deg selv utfordringen med å gjøre mer av det du synes mangler eller savner. Om ett år kan du ta fram notatene dine, og spørre deg selv: Hvor ser jeg spor av Gud i mitt eget liv, og hvilke bevegelser har skjedd det siste året?