1.i.f. Matt 26, 36-45
Vi fødes inn i verden med en tanke om at vi er verdens sentrum. Vi erfarer at noen kommer når vi gråter og gir oss mat, skifter på oss. De smiler til oss og ser på oss med beundring. De lar seg styre av vår sinnsstemning og gjør alt for at vi skal ha det bra. Vi får en opplevelse av å styre verden.
Vi lever etter det usagte mottoet: Ikke som du vil, bare som jeg vil.
Dette aksepterer de rundt oss en stund, men så må den harde verden introduseres: Det finnes andre som har vilje også: mamma, pappa, søsken, de andre barna, de voksne i barnehagen og på skolen. Arbeidsgiveren vår, myndighetene.
Ikke som du vil, bare som jeg vil holder ikke i lengden. Voksne som holder på slik, sier vi er umodne. Vår egenvilje må balanseres mot andres vilje.
Det er fristende å si at Putin er et slikt umodent menneske. Han omgir seg med ja-mennesker som gir ham inntrykk av at verden dreier seg rundt ham og står parat til å følge hans vilje. Til forskjell fra et barn, så følger død og fordervelse med hans egenvilje.
Vi venter alle nå på at det skal komme en myndig person - en voksen - slik som profeten Natan kom til kong David og si: Du er mannen! Du er den som tar den fattiges lam og slakter det for å tilfredstille din gjest. Og hva var det kong David hadde gjort? Jo, han ville ha den vakre Batseba som var gift med soldaten Uria. Og hvordan bli kvitt ham? Jo, send ham til fronten der det er sannsynlig at han blir drept. Slikt gjør egoer med makt.
For hver time som går uten at denne profeten kommer, så dør mange en meningsløs død.
Så farlig er et umodent sinn. Så farlige er vi når vi vender oss bort fra Gud og sier: Ikke
som du vil, bare som jeg vil.
Jesu indre kamp
Vi hørte fra evangeliet om Jesu indre kamp som endte i ordene: Om jeg ikke kan slippe det som ligger foran meg, så la din vilje skje.
Jesus overkom det menneskelige egoets tendens til å sørge kun for seg selv.
Han overlot sin egen skjebne til mennesker som har mistet syn for det Gud vil. Det var de som skulle gi ham dom. Var det rart han var engstelig? Var det rart han ba disiplene om å våke og be med ham?
Pilatus hadde makt til å utføre dødsdommer og gjorde det for å få ro. De religiøse lederne i Jerusalem forlangte det fordi de ikke tålte Jesu ord og handlinger.
Hva ville vi dømt ham for?
Uansett tidsepoke Jesus ville ha kommet, ville vi ha funnet grunn til å ta ham av dage, nettopp fordi han ville utfordret egenviljen vår.
Gud ville ikke at Jesus skulle lide på korset, for vår skyld. Gud ville at Jesus skulle helbrede en menneskehet med en splittet vilje, der egoet vinner over Guds vilje. Ved å være det sanne mennesket som lot sitt ego tre til side for Guds vilje, la han grunnlaget for vår frelse. Det er en frelse som fullendes den dag Kristus vender tilbake. Verden er full av mennesker med enorme egoer. Men vi har et speil i Jesu kamp mot denne egenviljen. Evangeliet speiler oss og viser oss så tydelig når vi har havnet i vårt infantile bare som jeg vil og glemmer som du vil.
Dette handler ikke om å utslette oss selv, men åpne oss for Guds kjærlige handlinger som også skjer gjennom oss. Vi er kapable til å elske våre barn herfra og til evigheten. Vi er i stand til å dømme rettferdig. Vi er i stand til å gjøre gode gjerninger.
Den russiske utenriksminister Lavrov ble utfordret av en journalist: Er ikke du bestefar? Hvordan kan du tillate at barn på alder med ditt barnebarn blir drept?
Ja, det er menneskets splittede vilje satt på spissen.
Det dobbelte kjærlighetsbud
For å utfordre vår ustyrlige egenvilje, ga Jesus oss det dobbelte kjærlighetsbudet:
Du skal elske Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel og av all din kraft og all din forstand og av all din kraft og din neste som deg selv.
Gud, din neste og deg selv. En viktig trekant. Mye godt kan skje gjennom oss når vi holder dette budet. Og alle solidaritetshandlinger som skjer for folket i Ukraina og andre steder viser det.
Vår egen vilje er viktig, men like viktig er Guds vilje og andre menneskers vilje.
Fadervåret
Jesus kjenner oss og vår kamp mellom egenvilje og Guds vilje. Han ga oss Fadervår:
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen
Luther spurte retorisk: Hva betyr det? - og svarte:
Guds gode og nådige vilje skjer vel uten vår bønn, men vi ber i denne bønn at den også må skje hos oss.
Guds vilje er til det beste for oss. Tør vi overgi oss til det?
Kristushymnen
At Jesus svar og den vei han hadde å gå var en seier ble tydelig for den første kristne kirke. Paulus gjengir i sitt brev til Filipperne noe som kan være en urkristen hymne:
6 Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik,
7 men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse
og ble mennesker lik.
Da han sto fram som menneske,
8 fornedret han seg selv
og ble lydig til døden, ja, døden på korset.
9 Derfor har også Gud
opphøyet ham til det høyeste
og gitt ham navnet over alle navn.
10 I Jesu navn skal derfor
hvert kne bøye seg,
i himmelen, på jorden og under jorden,
11 og hver tunge skal bekjenne
at Jesus Kristus er Herre,
Gud vår Far til ære!
Tore Hummelvoll, sokneprest