Slik så den vakre kirken ut før brannen. Glør fra nedslaget lå og ulmet i tårnet til det slo ut i full brann ut på kvelden. – Senere undersøkelser tidfester kirken til ca 1180.
Kirken brenner!
- Gudbrand Rødsrud forteller om da Frogner gamle kirke brant på
St. Hansaften 1918
Gudbrand Rødsrud, som antakelig var den første som kom frem til brannstedet, fortalte denne historien til en venn da han var blitt 50 år gammel, men han var bare 23 år da den gamle middelalderkirken brant ned til grunnen.
St.Hans-aften var vi samlet en del unggutter. Vi stod på Meierigården og ventet på jentene som var oppe hos min søster Eli. Hun var ansatt ved telefonsentralen der. Endelig kom jentene
ned trappen, støyende og leende. De ropte til oss guttene: Kirken brenner!
Vi trodde jo at det var en spøk, jentene lo jo. Men jeg syntes det var en litt for grov spøk, og tok sykkelen fatt og tråkket opp til kirken, fulgt av min svoger Halvorsen. Tro det eller ei, men vi tro opp den meget bratte veien til kirken. Da vi kom fram til gården til Ole Frogner, sto gubben sjøl ute i bare underbuksa og beklaget seg over at han ikke hadde fornyet brannpolisen. Han fikk imidlertid fart på seg, og kom straks etter ut igjen, nå bedre påkledd.
Jeg var førstemann framme ved kirken, men det kom snart mange hakk i hæl på meg og Halvorsen. Det brant kraftig og kirken var ikke til å redde. Heldigvis kunne Ole Frogner fortelle at kirkens gamle og meget verdifulle sølv ikke var i kirken. Det var blitt sendt bort for å bli pusset. Den gamle fine døpefonten derimot, var på plass i kirken. Hvor var nøklene til kirke-døra? Jo, hos kirkesangeren på skolen. Det var ikke mulig å slå inn inngangsdøra. Den var for solid.
Ole Frogners gård lenge truet
I stedet konsentrerte vi oss om å redde det som reddes kunne hos Ole Frogner. Gjennom
natten truet flammene med å spre seg til gården hans. Stabburet og fjøset lå tett opp til gården hans, og i ett sett raste det gnister og bordbiter i flammer ned på Frogners hus og spredte glør. Først var det om å gjøre å få besetningen ut av fjøset. Dyrene ble løst og jaget mot utgangsdøra, men da de kom dit og fikk se flammene, fikk de panikk og ville ikke går ut. Fire mann av oss dannet en kjede og presset dem ut og ledet kuene til en liten havneflekk godt unna brannen. I grisehuset var det ei purke som nettopp hadde født 14 unger, og hun var et illsint beist. Så snart jeg var kommet opp i bingen til henne beit ho så flisene fauk. Men ungene fikk vi da opp i ei kasse og ut. Da fulgte også purka etter. Men da hun fikk se flammene fra kirke, ville hun akkurat dit. Det fikk vi jo avverget, men vi hadde et skikkelig slit. Fire av oss tok purka i hver sitt bein og fikk dratt henne dit hun skulle. Da dyrene var reddet fra flammene, begynte vi å tømme bua for en stor stabel med flatbrød, mel og korn og meget annet til et sikkert sted. Du verden hvordan vi så ut etter hvert! Alle sammen hadde vi jo våre beste klær. Det var festaften og vi skulle danse sammen med jentene.
Mange mennesker – og så kom regnet
Det var Ole H. Bjerke som hadde oppdaget brannen. Han bodde den gangen på Valsødegården hvor han hadde stasjon. Det var på den gården som ligger øst for kirken, den som Nordby eier i dag. (Nå Gauteidveien 210). Bjerke hadde ringt til telefonsentralen og varslet med det samme han oppdaget at kirken brant. Derfor visste jentene om brannen da de kom ned til oss guttene.
Etter som det var St. Hans-aften, var det mange folk ute, og de strømmet til kirken etter hvert. Blant annet kom det mange fra bedehuset, som ikke lå så langt fra kirken. Det ble sikkert flere hundre skuelystne utover kvelden. En kar kom helt fra Eidsvold. Han hadde sett det kjempebålet som Frognersokningene hadde stelt i stand for kvelden. Det er tre og en halv mil til Eidsvold. De mange tilskuerne var i grunnen til hinder for redningsarbeidet. Vi som hadde tatt på oss arbeidet var jo over alt, og vannet måtte fram. Flere ganger sølte vi vann på publikum og det ble de gretne for. Brannfaren for Frognergårdene var hele tida meget stor, flere ganger slo gnister inn gjennom gluggene i låven, og varmen ulmet mange ganger i høykaggene. Men vi var til stede med vann hver gang og reddet gården. Da brannen brøt ut, var det duskregn. Ut på natten ble det kraftig regnvær og det hjalp godt.
Brannårsaken var det først vanskelig å si noe om. Senere ble det fastslått at det var lynnedslag som var årsaken. Det vi visste sikkert, var at brannen brøt ut i tårnet. Senere ble det fastslått at det var lynnedslag som var årsaken. Tidlig på ettermiddagen samme dag - 23. juni 1918 – var det sterkt tordenvær. Ole Frogner kunne fortelle at han hadde hørt et nedslag av lyn som hadde minnet ham om en stabel tallerkener som falt ned. Det ble brakt på det rene at lynilden hadde slått ned i blikkplatene på tårnet, og at ilden hadde kommet inn under platene, og hadde ligget der og ulmet til det tok fyr ved 23-tiden.
Lensmannen hadde etter hvert overtatt kommandoen. Jeg og tre karer til ble tatt ut som brannvakter. Vi gikk der på skift i tre døgn, og det fikk vi godt betalt for. Om det var 300 eller 350 kroner, husker jeg ikke nå lenger. (350 kroner i 1918 tilsvarer ca. 10.500 kroner i dag).
Alle fire hadde vi fått ødelagt våre beste klær, så pengene kom godt med. Mange andre som også hadde fått ødelagt tøyet sitt, fikk ikke noe. Slik var det mange som tapte på brannen i Frogner kirke St. Hans-aften 1918.
Denne artikkelen ble først offentliggjort i Sørum-Speilet nr. 3, 1998 og Blaker og Sørum Historielag har gitt Komiteen for Froger nye kirkes 100 årsjubileum tillatelse til å legge den ut på kirkens hjemmeside.
Hvem var Gudbrand Rødsrud?
Gudbrand Rødsrud (1895-1963) var født i Hurdal, men familien kjøpte Eisval, gnr 84, brn 1 i Frogner i 1908 og han overtok denne etter sine foreldre i 1923. Gården er fortsatt i familiens eie og drives nå av hans oldebarn, Tor Gudbrand Rødsrud, Eisvalgårdene ligger langs Hexebergveien og brn 1 er den som ligger nord for motorveien.
Dramatisk kirkebrann i Frogner på St, Hans aften 1918
-Da brant den gamle middelalderkirken vår ned til grunnen
Brannen fikk mye oppmerksomhet i aviser over hele landet, og det kan dokumenteres gjennom avisregisteret på nettsiden til Nasjonalbiblioteket. Det er imponerende hvor fort nyheten spredte seg og hvor mange aviser som skrev om denne dramatiske hendelsen. Mange hadde korte notiser, og noen hadde for egen regning lagt inn en misvisende opplysning om at Frogner kirke lå i Kristiania (Oslo ble ikke offisielt navn på hovedstaden igjen før i 1925). De fleste oppslagene var imidlertid korrekte, og viste til Frogner i Sørum. Allerede mandag 24.06.1918 hadde Haugesunds avis et førstesideoppslag hvor vi kunne lese dette: «Ved 11-tiden i gaaraftes opdaget vaktmanden ved Børke bro (Jernbanebrua), at det brændte i gamle Frogner kirke». Det er oppgitt tre forskjellige personer som den som meldte brannen - Ole H. Bjerke på Hvalsødegaarden som ringte telefonsentralen og en datter av Ole Frogner (ikke navngitt), som var på vei til toget, og det tyder på at det er mange personer involvert både i varslingen og formidlingen.»
Noen få av avisoppslagene hadde også bilder av kirken (før brannen eller ruinen) og første- sideoppslag. Det gjaldt f.eks. Morgenbladet, som var en velrenommert dagsavis. Den 24. juni hadde de førstesideoppslag med bilde av den nedbrente kirken og en informativ artikkel med mange opplysninger og detaljer og den kan leses her.
Fra Morgenbladet,24. juni 1918
(Skrivemåten på kjente ord er i teksten stort sett endret til gjeldende norm, men setningsbygning og begreper som kanskje er litt ukjente i dag, er beholdt slik at det skal gi et mest mulig korrekt inntrykk av hvordan man uttrykte seg for vel 100 år siden).
Frogner kirke i Sørum brændt
Der skrives til ”Morgenbladet” fra Sørum:
Ved ½ 11 tiden i gåraftes oppdages røk fra tårnet på Frogner kirke. Og kort etter slo luerne ut av det. Det gikk som en løpeild bygden over, at kirken brente, og snart samledes en skare behjertede menn som ivrig begynte slukningsarbeidet. Kirken ligger her klemt oppimellom flere hus, og vinden drev luerne sydover mot en låve, stall og fjøsbygning. Et stabbur og et vedskjul sto kloss innpå, og hvis disse var blitt antent, ville alle uthusene, hovedbygningen og en nærliggende villa utvilsomt strøket med. Det utviklet seg en voldsom hete, som nesten umuliggjorde arbeidet med å drive husdyrene ut. Dette lyktes imidlertid ganske greit, riktig nok under fare for at kirketårnet, som på en utrolig kort tid var et flammehav, skulle styrte ned over mennene. Slukningsredskaper fantes ikke. Den eneste slangen man hadde ville ikke gi noe trykk, så det var opplagt at kirken ikke sto til å redde. Alt redningsarbeidet måtte konsentreres på de tilstøtende bygninger. Vann var det sparsomt med, det måtte hentes i bøtter og spann fra nabogårdene. En liten assuransesprøyte gjorde bra nytte. Heten av ildhavet gjorde det nesten umulig å komme inn til de truede bygningene, men disse ble dog reddet. Den øverste del av det steile kirketaket falt etter en times voldsom brand, mens det enda bredte lystig i kirkens indre, og i de nedfallene stokker. Det høljregnet også hele tiden og dette gjorde at det voldsomme gnistregnet ikke fikk fenget i andre hus. Var ilden oppkommet før regnet kom, ville flere gårder strøket med! Etter et par timers brann falt den ene kirkemuren.
Frogner kirke er ca 700 år gammel, den nevnes første gang i 1250 og er ganske liten, bygget av granittmurer. For en del år siden ble det bygget på den et skrått høyt tak dekket med skifer, og et slankt tårn. Kirken ligger eller lå vakkert og høyt, bare et par minutter fra Frogner stasjon. Den er en annekskirke til Sørum og gudstjenestene holdes der hver 3dje søndag. Det hadde ikke vært gudstjeneste der i går. Årsaken til brannen er utvilsomt lynnedslag. De omkringboende hørte ved 4-tiden om ettermiddagen et smell som av en rute der knustes. Det gikk nettopp et uvær over bygden, men ingen oppdaget noe før kl. ½ 11. Merkverdig nok, var det ingen lynavleder på kirken! Kirkesølvet er ikke brent, da det oppbevares annetsteds.
Onsdag 26. juni fulgte Morgenbladet saken opp med denne lille notisen:
Er våre kirker høit nok assurert?
Frogner kirke i Sørum, der brændte ned søndag aften, var assureret for 45.000 kroner. Dette er efter nutidens byggepriser alt for lavt. En række herredsstyrer har i den siste tid forhøiet assurancesummen for kirkene betydelig.
Hva gjør vi nå? Brannen var et sjokk. Men kirkegården var intakt. I første omgang trengte man en kirkeklokke som kunne brukes til nye begravelser. Det ble umiddelbart sendt en forespørsel om to mindre kirkeklokker som kunne brukes ved begravelser. Tilbudet fra Olsen Nauens klokkestøperi kom allerede 23. juli. Så måtte det tas stilling til de neste trinnene: Skulle den gamle kirken gjenreises? Skulle det bygges en ny og større kirke, og i tilfelle hvor? Hva med ruinene etter den gamle kirken? Og uansett: Hvor skulle menigheten samles på gudstjenestesøndager?
Som svar på det siste spørsmålet framsto bruk av Frogner Bedehus som den enkleste løsningen. Det er faktisk huset som nå brukes av Hopp og Sprett barnehage, i det som i dag er Frogneralleen 1. Å få godkjennelse til bruk av et lokale som kirke, også på midlertidig basis, krevd godkjenning ikke bare av departementet, men vedtak av kongen i regjeringsmøte. Derfor tok det litt tid før bedehuset ble interimskirke. Vigslingen fant sted 19.1.1919.