Av prost Dagfinn Thomassen
Jo, det er nettopp hva vi gjør disse merkelige dagene. Vi lever for oss selv i de aller tetteste og nærmeste relasjonene. Vi blir oppfordret til å begrense kontakt med andre mennesker og aller helst bare forholde oss til de vi lever i samme husstand med. Dermed er det alle relasjonene våre og fellesskapene våre som utfordres nå. Vi lever relasjonelle liv alle sammen fra vugge til grav. Slik er vi også skapt relasjonelt overfor hverandre. Ja, det var sagt allerede i skapelsen at det ikke er godt for mennesket å være alene.
Derfor kan tankene våre nå gå til de som sitter alene, men også til alle de som lever i nære relasjoner som er krevende og vanskelige. Vi har fått høre mye om det den siste tiden, og likedan at nettopp relasjoner (barnehage, skole og fritidsaktiviteter) gjør det lettere for mange å klare hverdagen sin. Heldigvis har vi alternative måter å være sammen på og kommunisere på. Disse dagene har i alle fall jeg tatt i bruk verktøy som jeg bare for noen uker siden knapt hadde lest om. Likevel kan hverken skype, teams eller messenger erstatte det fysiske møtet. Plast kan aldri erstatte hud!
Lederne våre sier ofte «når vi kommer ut på den andre siden.» Det er løfterike ord, og vi trenger dem nå. Vi trenger ord som peker på andre dager enn de vi har nå. Ord som gir retning fremover, som peker på en vei ut og en vei videre.
Når vi en dag kommer ut på den andre siden, skal vi samles og ta omkring hverandre igjen. Vi skal både gi håndtrykk, klemme og synge: «Å berre vær i lag igjen….». Denne visa til Halvdan Sivertsen vil da ha en enda sterkere betydning og dypere klangbunn.
Jo, sannelig har Boken rett: «Ingen av oss lever for seg selv……!»