Her er prost Dagfinn Thomassen sin tale til Pål Ove:
Kjære Pål Ove!
Det er ikke mange ukene mellom hver gang jeg sier noen ord til deg. Sist var ved avskjeden din som sokneprest i Skaun, nå er det ved innsettelsen som prostiprest i Orkdal prosti. Jeg har sagt det til deg flere ganger, og jeg gjentar det her i dag: Jeg er svært glad og takknemlig for å ha fått deg i denne stillingen. Du har kompetanse og erfaring så det holder, men fremfor alt har du god kjennskap til det som nå blir både tjenestedistriktet og tjenestestedet ditt; Orkdal prosti. Du har vært sokneprest her i en årrekke og kjenner prostiet inn og ut, på godt og på vondt. Da du sluttet i Skaun sa jeg at du ville være operativ fra dag en. De ordene slo til; du har allerede vært i gang og forrettet både gudstjenester og kirkelige handlinger.
I dag har vi innsettelse her i Orkdal kirke. Det er bevisst valgt. Du skal være en del av staben og arbeidsfellesskapet her; du må jo ha en forankring! Det betyr at vi to også får et tettere arbeidsfellesskap og slik kan lede prostiet mer sammen enn vi hittil har gjort idet du er prostens faste stedfortreder. Da kan vi utfylle hverandre og slik fremstå som et kompletterende lederskap.
Det er to uker til 1. s. i advent. I år blir desemberdagene så annerledes, slik de fleste av dette årets dager har vært. Til tross for pandemi og corona, til tross for karantene og isolasjon, pressekonferanser og estimater skal et nytt nåden år ropes ut: «Han roper ut et nådens år, vår nød ved ham en ende får.» Ja, måtte det skje! At nøden fikk en ende ved Jesus Kristus og hans nåde; at Gud måtte nå se i nåde til sin verden, sin menneskehet, sin jord. Det er den beste vaksinen, tror jeg. Og den er testet ut og vist at den virker. Nåde betyr at
- Undertrykte får sin frihet
- Fanger får sin frihet
- Blinde får se
- De knuste hjerter blir hele
- Sørgende blir trøstet
- Motløshet vendes til kraft, kjærlighet og sindighet
Det er dette du skal forkynne over hele Orkdal prosti. Det er dette du skal rope ut til sørgende, til brudepar til dåpsforeldre og alle i menighetene:
«Rop ut på torget, rop ut på gaten at det er tid til å komme hjem.
Og den som lytter, skal finne veien, og den som leter skal finne frem.»