Etter at Ivar Konrad formelt ble takket av som medhjelper og klokker i Orkdal kirke fikk vi han til å skrive ned noen tanker om denne lange tjenesten som nå ble avsluttet.
På et tidspunkt for ei tid tilbake (husker ikke når), fikk jeg med flere, spørsmål om å påta meg flere oppgaver, og gikk med det over til å utføre klokkertjeneste. Jeg sendte en skriftlig henvendelse i 1995 til daværende prost Iver Fagerli, der jeg ga uttrykk for at det burde være en passende tid til å avslutte denne tjenesten. Iver ba om at jeg måtte holde på så lenge han var i stillingen. Og slik ble det, og siden ble det ikke noe mere snakk om det. Og det rusla og gikk helt fram til 1.desember i år 2019, som da ble den siste gudstjeneste som klokker.
Ja, hva har klokkerjobben betydd for meg? Å være i lag med de øvrige av kirkens tjenere, med menigheten i kirkebenkene, med familier pyntet til fest, der barn bæres fram til dåp, samt nattverdsmåltidene. Så har dette vært høytid om ord og sakramenter, samt veldig sosialt. Jeg har følt meg heime som klokker i kirka. Og jeg har hatt minnerik og fin tid.
Har jobben endret seg under veis? Ja, i løpet av drøye 40 år, har det naturlig nok skjedd mye. Ingen revolusjoner. Men det har skjedd en oppmykning i gudstjenesten.
Litt mindre formelt, uten at det har tatt helt av. Barna har blitt mere aktivisert i gudstjenesten, som bl.a. Tårnagentsamlinger. Samt flere nye gode tilbud. Veldig bra. Ellers en naturlig prosess i tråd med den digitale utviklingen, både til visuelt bruk, samt etter hvert et godt lydanlegg som har vi fått.
Ja, hva jeg vil savne ved jobben. Rundt 80-tallet var jeg leder i soknerådet i 2 perioder (8år). Så med tjenesten videre som medhjelper og klokker, så har jeg nærmest følt meg som et fast inventar i kirka og i menigheten. Jeg har trivdes godt med det, og slik blir det også et savn. Jeg har litt vanskelig for å si nei. Slik har periodene i flere sammenhenger blitt lange. Men før eller senere blir du bare nødt til å trappe ned.Så er det slik, at når jeg trapper ned her, blir jeg ikke arbeidsledig. Jeg er fortsatt politisk aktiv, og har flere styreverv, som til sammen tar tid. I tillegg til mannskor og litt sang ellers. Jeg er da heller ingen ungdom lenger, men har fortsatt litt virketrang. Blir nok ellers (så lenge helsa tillater det) å se i kirka, både som vanlig kirkegjenger samt og i forsangertjeneste. Heretter blir vel virksomheten mere som en løsarbeider i kirkelig sammenheng.
Så gjenstår det for oss i Fellesrådet, menighetsrådet og andre som har nytt godt av denne innsatsen å rette en stor og varm takk for det arbeidet Ivar Konrad har gjort, og for det han fortsatt gjør i kirka!