Innholdsrike julegudstjenester

Geitastrand kirke

På Geitastrand var det tradisjonell julefeiring med åpen kirke på julaften og gudstjeneste på 1. juledag. De som stakk innom på julaften fikk høre klokker Terje Jonassen lese juleevangeliet.

På juledag fant rundt 90 mennesker veien til kirka. Tone Maria Jonassen innledet det hele med å synge vakkert og flott "En stjerne skinner i natt". Litt senere ut i gudstjensten fikk menigheten også gleden av å lytte til Svanhild Haugnes sin nyskrevne julesang "Jul".

Ellers overrasket menighetsrådet menigheten med en aldri så liten julegave. Den nye salmeboka lå under juletreet! Menigheten fikk dermed den glede å ta i bruk den nye salmeboka.

Moe kirke

Julaftensgudstjenesten i Moe kirke samlet i år over 300 mennesker. Nøyaktig hvor mange er vi ikke sikre på siden det var så fullt av små og store. 

Elin og Carl Erik Nielsen Östlund Skjølberg og Per Arnold Nielsen bidrog med sang, gitarspill og trommer på vakre svenske julesanger. Sophia Maric spilte to vakre stykker på fiolin. Da “Deilig er jorden” ble sunget som siste salme var det nesten så kirketaket løftet seg. Ute på kirkegården var lysene tent og da gudstjenesten var over ble jula ringt inn.

Orkanger kirke

I år var det mye sang på de to  gudstjenstene julaften. En gruppe konfirmanter innledet gudstjensten med en lysprosesjon og med å synge "En stjerne skinner i natt". På den første gudstjensten avsluttet de det hele også med synge velsignelsen. Vakkert og stemningsfult!

Men det var mye mer sang. Ellen Jorunn Bergem akkompagnert av Ingrid Øye på piano sang den nye julesalmen "Himlen i min favn" og den noe mer kjente "Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom". Det også utrolig vakkert og stemningsfullt.

Ellers var det mange stemningsbilder fra Orkanger som vitnet om jul tross mildt og snøfattig vær ute. Det må også nevnes at offeret til Kirkens nødhjelp ble rekordstort. 11.104,- ble det samlet inn!

På 2. juledag deltok Orkdal pensjonistkor med sang. Det har blitt en god tradisjon som vi setter stor pris på.

Orkdal kirke

I Orkdal fyltes kirken to ganger på julaften. Flotte innslag med Soul Children og julespill.

Trompetspill ved Åsne Nordeide og sang ved Ingrid og Maren Volden Smehagen bidro til  å løfte sangen høyt sammen med julestemte mennesker. Og da presten fikk et rungende "God jul" fra en benk midt i kirka, da kunne julefeiringen begynne for fullt."

Juledag var det ca. 100 mennesker  i Orkdal kirke. Daniel Andås spilte trompet. Anna Næss Sæther ble døpt. Forsangerkor på galleriet.

Birger Foseide Eldfrid-Marie Hollevik Bakken Åse Rugland Pål Ove Lilleberg

Førjulstid i Vår Frues kirke

-Jeg må redde heimen min før jeg kan tenke på hvordan jula blir.

Dattera mi og jeg er på bytur. Vi har en lunsjavtale. I dag skal vi til Vår Frues kirke, for å besøke Kirkens Bymisjons arbeid Varmestue. Vi setter oss ved et bord, og en av de frivillige kommer og serverer oss brød og enkelt pålegg. Ved siden av oss sitter det noen karer. Krøllene til jenta mi tiltrekker seg oppmerksomheten deres. Og vi kommer i snakk med en av dem. Dialekten hans røper at han har bodd både her og der, noe jeg kommenterer.

–Jeg kommer på en måte fra ingen steder. Jeg har en rastløshet inni meg og har alltid vært på reise. Her i kirka kjenner jeg på fellesskap. Jeg får servert et måltid og kan lese avisa mi, forteller mannen.

Vi kommer også i snakk med Solveig. Hun jobber som frivillig i bymisjon, og er i kirka mange dager i uka. Hun er ikke lenger i arbeid. Så det at hun kan bidra i bymisjonens arbeid, gjør at hun opplever at noen har bruk for henne. Når jeg spør henne om hvordan hun synes det er å være frivillig, slår hun ut med hendene og sier at det er så givende! Det er så flott! -Og det er godt for meg også å fylle dagene med noe meningsfullt, sier hun før går for å ordne med mer kaffe.

Mistet alt, men full av håp

Etter ei stund kommer det ei dame og setter seg ved bordet vårt. Hun har et fast blikk og presenterer seg som Ragnhild.

-Hva tenker du om jula, spør jeg. -Den har jeg stresset veldig ned, er hun rask til å svare. Hun forteller om en tid for lenge siden, da jula var at storfamilien var samlet og det var overflod av alt.

-Det var festlig, sier hun, men også hektisk. Videre forteller hun om et liv der mye ble vanskelig. Ekteskapet endte i skilsmisse, og hun opplevde ting som gjorde at helsa ble ødelagt og økonomien skakkjørt.

-Jeg hadde to valg. Enten å synes synd på meg selv, eller finne på noe. Og jeg valgte det siste. Så ble det til at hun begynte som frivillig i bymisjon.

-Men nå har jeg selv behov for å bli sett. Derfor benytter jeg meg av tilbudene som finnes i kirka. Her i Vår Frues kirke opplever jeg det fint å dele av meg selv, og måltidsfellesskapet er veldig viktig for meg.

Ragnhild forteller at troen på Jesus betyr mye for henne.

–Jeg har alltid stolt på Herren. Jeg opplever at troen forandrer seg med livet. Når jeg er redd og bekymret, ber jeg Gud treffe meg gjennom mennesker jeg møter. Det å oppleve en god samtale, at noen bryr seg, gjør at jeg opplever Guds nærhet. Samtidig sukker hun: jeg vet at Gud elsker meg, men hvorfor er det så vanskelig for meg å elske han? Når jeg spør henne om hvordan hun skal feire jul i år, sier hun at hun først må berge heimen sin. Hun er i ferd med å bli kastet ut.

-Men, sier hun, hvis jeg blir kastet ut av hjemmet mitt, har jeg venner som hjelper meg. Men hva med romfolket, hva har de?  Dette får meg til å gå inn i meg selv. Når jeg opplever vanskeligheter og bekymringer, har jeg veldig lett for å ha nok med meg og mitt.

- Hvordan kan du greie å tenke på dem når du selv har det så vanskelig?

-Gud hjelper meg til å ha omtanke og medfølelse for dem som har det enda vanskeligere, svarer hun uten å tenke seg om. Og hun forteller om et stort engasjement for romfolket. Når vi snakker om familien, kommer tårene hos denne sterke kvinnen. Familien er skadeskutt av alle de vanskelige årene, sier hun stille.

-Jeg klarte ikke å gi barna mine den trygge oppveksten jeg hadde ønsket. Barna har klart seg bra, og jeg har også fått barnebarn, men kontakten er brutt.

Livet er herlig

Ute regner det og snør det om hverandre. Ragnhild sukker.

-Jeg eier bare de klærne jeg går i, så de må jo vaskes og tørkes til i morgen. Igjen blir jeg slått av pågangsmotet og optimismen denne kvinnen viser.

- Hvordan klarer du det, spør jeg henne på nytt.

-Fokuser på det positive! Jeg har dessuten lært mest de gangene jeg har kommet til kort. Tross alt, livet er herlig! Og angående jula, så feirer jeg den enten her i Vår Frues kirke eller med andre venner. Jeg pleier å ha ei trivelig jul, sier Ragnhild, før hun forsvinner ut i vinterværet.

Sterke opplevelser

Etter at lunsjen er ryddet bort, blir jenta mi og jeg med til sakristiet. Her skal vi prate med Kari Hoel, som jobber som frivillighetsansvarlig i Kirkens bymisjon.  Kari unnskylder at hun kan virke litt preget. Men noen dager er opplevelsene sterkere enn andre.

-I dag var det ei ung jente her og leita etter sin narkomane mor. Hun hadde tatt bussen sammen med ei venninne fra en nabokommune. Denne jenta hadde ikke hatt kontakt med moren sin på veldig lenge. Hun hadde fått nyss om at moren kanskje kunne være her. Det ble ikke til at hun traff henne i dag. Men vi tror vi vet hvem denne moren er, så det kan jo hende hun lykkes en annen gang, forteller hun. Kari er tidligere sykepleier. Da hun var på utkikk etter ny jobb, la hun merke til en jobbannonse fra bymisjonen som ga henne hjertebank.

–Opplevde du det som et kall, spør jeg henne.

–Ja, man kan neste si det, ler hun lett, selv om det er et stort ord. Og så hadde jeg lyst til å være i et rom der Guds nåde er nær. Her møter jeg mange mennesker som lever vanskelige liv. Mange har brent broer til familiene sine og til ulike hjelpeinstanser. Noen ruser seg bort fra følelsene sine og seg selv. Andre har mistet verdigheten sin og troen på seg selv. Her i kirka får jeg være med på å oppleve øyeblikk der disse kommer i kontakt med seg selv og følelsene sine. Jeg får være sammen med dem og oppleve at de tenner lys og på den måten kanskje også kommer i kontakt med Gud. Varmestue er et av tilbudene Kirkens Bymisjon har i Trondheim. På denne lørdagen har 50-80 personer vært her og spist lunsj.

-Vi er veldig opptatt av måltidsfellesskapet. Det å spise sammen gjør noe med oss. Det er brobyggende og gir oss følelsen av å høre sammen. Vi deler det vi har. Og folk som kommer hit er sultne.

Hvem er det som oppsøker Vår Frues kirke?

-Det er et lite miniatyrsamfunn med alle slags folk. Men med overvekt av ensomme, romfolk og de som sliter med rus- og psykiske problem. Kirka er et sted der disse kan bli sett for den de er. Vi ønsker at det skal være rom for alle i arrangementene våre.

Julegjestebud

Hvordan oppleves jula for dem du snakker med i kirka?

-Jula er ei vanskelig tid for mange. Media og samfunnet generelt tilstreber at alt skal være så vellykket. Vi skal glede oss og være så glade. Og vi skal tilbringe mye tid med familien. Mange av gjestene våre har vanskelige familieforhold, og mange har kanskje ikke så mye å glede seg over. Jeg skulle ønske at vi alle, også vi som lever såkalte normale liv, kunne være mer åpen for sorg, savn og det som ikke er så greit. Vi inviterer til julegjestebud på julaften, og vi gjør litt ekstra ut av juletiden her. En sa det slik at nå gruer jeg meg ikke lenger til jula, nå når jeg kan være med på julegjestebudet. Og en annen sa at jovisst er det fint å feire jul i kirka, men jeg har fortsatt mistet familien min. Det sier noe om at jula er ei sårbar tid. Høytider er vanskelig for dem som liter med ensomhet, sorg eller har det vanskelig på andre måter, sier Kari, og fortsetter og fortelle.

-Jeg opplever det som stort når jeg åpner døra til Vår Frues kirke, og tar imot dem som venter på å få komme inn. Jeg kan få se den enkelte inn i øynene, og de skal få vite at dette er for oss alle. Når vi ber morgenbønn, så ber vi om å gjenkjenne Gud i hverandres ansikt. Vi tenner lys og setter på korset som er laget av brostein. Brosteinen er tegnet på vår hverdag, livserfaringen og gatas virkelighet. Kirka er som et hjem. Her har vi et fellesskap. Og folk her hører sammen.

De frivillige er bærebjelken

Hvordan driver dere arbeidet i bymisjon?

-Det er de frivillige som er bærebjelken i arbeidet vi gjør. Uten dem hadde vi ikke kunne holde det vi kaller Åpen kirke. Mandag til fredag er kirka åpen på dagtid, mens den i helgene er døgnåpen. Kari understreker at kirka ikke er noe egnet overnattingssted, men i helgene er det en plass å søke ly og hvile.

-De som jobber som frivillige hos oss, er også mange typer mennesker. Men felles for dem er ønske om å få bety noe for andre. Og de fleste fremhever at de ved å gi av seg selv, får mye tilbake. De frivillige er studenter og pensjonister, og de kommer fra Trondheim og kommunene rundt. Vi har til og med frivillige fra Oppdal og Kristiansund! Kari forteller om Astrid på 79 år. Hun hadde vært et omsorgsmenneske hele sitt liv. Nå var mannen død og barna voksne. Og hun opplevde at det ikke var så mye bruk for henne lenger. Men etter å ha begynt som frivillig, kjenner hun at det fortsatt er bruk for henne. Hun får fylt tomrommet hun tidligere hadde kjent på. Kari forteller at det i dag er det ca. 250 frivillige som jobber i bymisjon.

-Målet for 2014 er å få 300 frivillige, slik at det blir mange om å dele på oppgavene, avslutter hun.

Ønsker Orkdalingene velkommen

På veg ut treffer vi Lars som er utflytta Orkdaling. Han har vært gjest i Vår Frues kirke i mange år.

- Det er dette arbeidet som holder meg oppe, sier han. Og legger til at han gjerne ser at flere Orkdalinger kommer til kirka, både som gjester og frivillige. Besøket i kirka gjør inntrykk på meg. Det er sterkt å møte mennesker som har mistet alt, men som likevel er full av håp. Det er flott å møte mennesker med et stort hjerte og engasjement for dem som sliter med å leve et normalt liv. Jeg tenker på adventstida vi er inne i og julehøytiden vi går mot. Jeg ønsker at mange skal få oppleve den som god og trygg. Samtidig vet jeg at sorg og savn også er en del av jula for mange av oss. La oss ta vare på hverandre!

Line Krutvik Saltbones

Biskopens Julehilsen

Det hellige barnet

«Det hellige» er skjult i det alminnelige.

Underlig!

Gud har skjult seg i det alminnelige.

Julenatt oppdaget vi det.

Da kom Jesus, det hellige barnet, Guds Sønn til jord.

Han ble menneske for vår skyld. Slik viste han hvor høyt verdsatt mennesket er av Gud.

Han kom til sine egne, - og til sin egen jord.  

Han kom for å være nær oss, - dele liv med oss.

Han var helt alminnelig å se til. Han var barn, - ungdom, - voksen, - bror, - venn, - glad, - festlig,            - fattig, - sulten, - flyktning, - selvstendig, - opprørsk, - frittalende, - modig, - sorgtung, - forfulgt,              - truet,  - torturert , - drept på et kors, - for din og min skyld.

Oppstått fra de døde!

Vi er ikke alene i livet og i døden. Han har gitt oss håp om at kjærligheten er det dypeste og sterkeste i tilværelsen.   

Han var et menneske som oss. Guds Sønn vet hva det er å være menneske. Han har kjent det på egen kropp.

«Det hellige» er skjult i det alminnelige.

Han var mer enn alminnelig. De merket det når de møtte ham. For han viste alle en dyp respekt og verdighet. De fornemmet hans «hellighet». Han bar med seg noe annet og mer, en myndighet annensteds fra.

Alle som møtte ham oppdaget at de og var noe mer enn alminnelig, - de bar på «en hellighet», en ukrenkelighet, en verdighet som han bekreftet.

For alle mennesker er medsendt «en hellighet» av sin Skaper. Det er en Guds beskyttelse han har gitt hver enkelt av oss.

Vi merker denne «helligheten» på avstand når vi kommer vårt medmenneske i møte. Vi kan merke etterpå om vi behandlet hverandre med verdighet, eller om den ene ble krenket, «gjort liten». Spørsmålet er om vi bekrefter hverandres «hellighet»?  Ordet «hellig» betegner noe som er ukrenkelig, dyrebart og umistelig, noe som ikke må vanæres, men behandles med ærefrykt og dyp respekt.

Julenatt kom Jesus Kristus, Guds Sønn som viste oss at «det hellige» er skjult i det alminnelige.

Velsignet julehøytid!  

Tor Singsaas  biskop  Nidaros

Nytt kor

Vi synger julen inn

Tredje adventshelga var det julesang i Moe kirke, Orkdal kirke og Geitastrand. Orkdal blandakor fortjener en spesiell takk fordi de sang de fine sangene sine i alle tre kirkene. Takk også til de flinke solistene Tone Maria Jonassen på Sonjas sang til julestjernen og Bård Olsø på  O helga natt. Det var virkelig vakkert!

Fredagskvelden i Moe deltok også Orkland mannskor og Malin Wuttudal. Terje Jonassen leste juledikt av Leif Ofstad, og Åse Rugland formidla budskapet om Lucia som ble brent fordi ho ikke ville benekte si kristne tru. Vi var jo samla på Luciadagen! Vi sitter også igjen med ei god oppleving av å ha sunget de gamle julesangene sammen med mange sangere denne kvelden.

I orkdalskjerka på søndag deltok Elin og Carl Erik Østlund Skjølberg. Et friskt og spennende innslag i vår førjulssamling var de to ballett-gruppene under regi av Veronika Mortensen. Både introduksjonen og framføringa formidla et budskap som gikk inn hos oss. Birger Foseide tok utgangspunkt i at vi trenger lys i mørketida, og julesangene synger om Kristus som lyset både i oss og omkring oss.

Når vi synger jula inn i orkdalskjerka, har vi i mange år tatt hverandre i hendene og gått i ring omkring i heile kirka og sunget julesanger til slutt. Det begynte med prosten Rogstad som syntes det var så kaldt i kirka under gudstjenesta at folk måtte få reise seg å gå for å holde varmen!

Birger Foseide

Julemesse Orkanger Menighetshus

Da siste åre var solgt lørdag 7. desember var det kommet inn rundt 35.000,- på julemessa på Orkanger. Det var et rsultat på nivå med tidligere år.

Nå var det ikke bare åresalg som bidro til dette resultat. På forhånd var det solgt lodder til hovedlotteriet hvor et maleri av Finn Skauvik var hovedgevinsten. I mange år har han gitt et maleri til inntekt for julemmessa til Orkanger menighetshus. I tillegg var det aftentrekning hvor to bilder av Nervik ble loddet ut. Og selvsagt var det mulig å få kjøpt julebakst og håndarbeidsprodukter.

I år hadde mange funnet veien til menighetshuset. Det bidro i aller høyeste grad Orkdal pensjonistkor til med sanger som tok oss inn i høytiden vi går i møte. John Egil Bergem holdt andakt mens Eifion Williams loset oss gjennom julemessa.

Pål Ove Lilleberg

Julemesse Orkdal Menighetshus

Yrende liv på julemesse

Tradisjonen tro arrangerte NLM sine misjonsforeninger i orkdalsregionen for 32. gang julemesse på Orkdal menighetshus.

Julemessa ble innledet med åpningsmøte på fredag. Jon Gåsvatn og Ingrun Nybø sang, Mette Hugdal holdt andakt og ellers var det seriesalg og salg av juleprodukter. På forhånd har flittige foreningsdeltakere ut over hele høsten bakt, strikket eller fått laget ulike produkter for salg på julemessa.

Det er ikke egen vinning som har drevet foreningsdeltakerne i dette arbeidet, men å bidra til å samle inn mest mulig penger til misjonsarbeidet.

I år var fokus Øst-Afrika og Kenya. I Bangale i Kenya jobber NLM med å få på plass et vann- og hygieneprosjekt. Prosjektet har som mål å bistå med bygging av årvisse dammer og cisterner som skal tjene som drikkevannskilder til folk og husdyr slik at disse menneskene kan få et verdig liv. ?I tillegg vil helse- og hygieneundervisning komme som en naturlig følge av vannprosjektet.

Lotteri, seriesalg, aftentrekning og salg av ulike varer fra Norge og misjonsmarken samlet inn omtrent 220.000,-. Det er kun 10.000,- lavere enn året før.

Et yrende liv på lørdag bidro i aller høyeste grad til å nå målet. Det var fullt både i storsalen og peisestua. På familiemøte bidro Meldal Soul-Children med sang. Hjalmar Hugdal holdt andakt. Etter møtet var det salg av rømmegrøt og spekemat.

Lørdag ettermiddag var det avslutningsmøte. På dette møtet deltok Orkdal mannskor og det hele ble rundet av med trekning av hovedlotteriet.

Pål Ove Lilleberg

Norsk Salmebok 2013

240 Nye salmer

Første søndag i advent vil det rundt om i Norges land bli tatt i bruk ny salmebok. Allerde fra 15. oktober vil den bli å få kjøpt.

Boka inneholder 240 nye salmer. Et utvalg på 11 av dem kan menighetene allerede nå se nærmere på. En av dem kan du lese bakgrunnen til nedenfor.

Det er første gang på 29 år Norsk salmebok fullrevideres. Den nye utgaven inneholder blant annet 240 nye salmer og har større sjangerbredde enn tidligere.  

Salmeboken kommer i flere nye varianter, som besifret utgave med noter, gavesalmebok og ikke minst er det nå også mulig å kjøpe salmeboken digitalt med noter og innspilling av samtlige salmer.

I forbindelse med innføring av ny salmebok vil det bli holdt menighetsmøter i de fire menighetene i Orkdal. - Orkdal kirke: 10. november - Moe kirke: 10. november - Orkanger kirke: 17. november - Geitastrand kirke: 15. desember

Som toner i en evig sang - Ny salme med tekst fra Qumran

Funnet av de såkalte Dødehavsrullene (1947) var en epokegjørende historisk hendelse. Disse tekstene er under utforsking av en utvalgt gruppe forskere fra flere land. En av disse er den norske teologen Torleif Elgvin. I boken Mine lepper spiller fløyte (2003) har han presentert norsk oversettelse av et utvalg av tekster fra Qumran, tekster som har en særlig poetisk kvalitet.

Prost Tore Kopperud, som ledet Salmebokutvalget, fikk da den ideen at noe av dette burde lyde i vår salmesang. Noen av våre salmediktere ble utfordret til å prøve å gi noen av tekstene sangbar form. Sven Aasmundtveit valgte teksten som hadde gitt boken sin tittel, og ga den en form som gjør at den kan synges til en irsk folkemelodi.

Som toner i en evig sang er antagelig den første «Qumran-sangen» i en offisiell kirkelig salmebok.

Salmekveld i Moe

Lørdag 9. november åpner Moe kirke dørene til en salmekveld med Mari Klingen vi har lov å ha store forventninger til.

Mari startet sine offentlige opptredener som ung jente på Svorkmo. Vi er mange som har opplevd hennes livsutfoldelse og glade sang gjennom mange år og i mange ulike sammenhenger. Når hun nå kommer tilbake til hjembygda for å gi oss en konsertopplevelse, får vi høre mange av de aller mest kjente og kjære salmene våre framført med stor innlevelse.

Mari er også låtskriver. Hun har skrevet både melodi og tekst (på Svorkmo-dialekt) med utgangspunkt i Salme 56 i Salmenes bok i Bibelen.

Vi både håper og forventer at denne kvelden fylles Moe kirke av mennesker både med lokal tilhørighet og av tilreisende langt ut over øverbygdas grenser. Det blir en anledning til både å vise takk for verdifulle bidrag fra tidligere år og til å verdsette besøket her og nå. Men aller mest en anledning til å lytte til vakker framføring fra noen av våre aller beste.

Mari Klingen (31), fra Klingøya på Svorkmo, bosatt i Oslo. Utdannet musiker og lektor og har mastergrad i utøvende rytmisk musikk.  Vokalist i bandet «Salmeklang».

Når begynte du å synge og hva var det som fikk deg til å begynne å synge salmer?

De fleste synger jo egentlig hele tiden når de er barn, som regel kommer sangen før språket, og jeg var intet unntak. Men jeg har pleid å si at jeg starta å synge da jeg var 10-11, for det var da jeg begynte å opptre offentlig.

Jeg hadde min debut på Ungdommens Kulturmønstring i Orkdal, i likhet med veldig mange andre. Etter det sang jeg en del på basarer og arrangementer i regi av skolen, og i konfirmasjonsalderen begynte jeg å spille mye med Eldrid Fagerli Susort. Sammen har vi hatt en del opptredener i kirker og bedehus, og jeg vil tro at det var der jeg ble glad i salmematerialet.

Å åpne salmeboka var som julaften hver gang, jeg elsket å lære nye sanger, og salmeboka var for en musikkhungrig 15-åring som en utømmelig kilde til lærdom.

Da jeg flytta fra Orkdal som 19-åring for å studere musikk ble jeg veldig opptatt av jazz, så jeg la salmene på hylla. Men etter mange år med musikkstudier, og veldig mange forskjellige stilarter, fant jeg nok en gang tilbake til salmene og den vakre folkemusikken.  

Kan du si litt om bandet ditt «Salmeklang»?

SalmeKlang ble starta opp i mars 2008, som et band som jobber med folkemusikk og norske salmetekster. Vi er fire medlemmer, med en nokså utradisjonell besetning i salmesammenheng. De fleste som jobber med salmer benytter seg i stor grad av piano og kirkeorgel, men vi har valgt vekk pianoet. Vår tilnærming til salmene er også nokså uvanlig, vi har alle bred kompetanse innenfor de fleste rytmiske sjangere, noe som setter preg på arrangementene våre.

Vi fikk platekontrakt året etter at vi starta opp, så det hele har gått veldig fort. Vi har gitt ut to album i løpet av de fem årene vi har eksistert, "SalmeKlang" og "Himmelveg", og har spilt en rekke konserter på sør-, øst- og vestlandet.

Vi har til og med spilt for Kong Harald, det var en fin opplevelse.

Nå jobber vi med å komme oss oppover mot Trøndelag og jeg har veldig lyst til å komme hjem til Moe Kirke med dette bandet.  Det hadde vært stort.

Er ikke salmer litt gammeldags?

Salmer er alt annet enn gammeldags.  Det er bærekraftige melodier og sterke tekster. De beste salmetekstene er for meg de som jeg kan oppdage noe nytt i, gjennom ulike perioder i livet mitt, gjennom ulike livssituasjoner.

Vi har en salme på første plata som heter "Blomst av fred og glede", og den er jeg veldig glad i. Den er litt mystisk i uttrykket, og har en tekst som rommer mye mer enn man først legger merke til. Det er opprinnelig en julesalme, men vi føler at den kan synges året rundt.

Hva var det som fikk deg til å satse på sang og musikk?

Det har aldri vært noe annet alternativ for meg enn å studere musikk. Det har vært min lidenskap så lenge jeg kan huske, og jeg syns det er utrolig givende å jobbe med musikk. Både som utøver, men også som pedagog. Spesielt stemmefysiologi og formidling syns jeg er meget interessant, og får jobbet og forsket på det både når jeg utøver selv, og når jeg underviser andre vokalister.

Hva jobber du med akkurat nå?

For tia jobber jeg som vokalpedagog på Musikkteaterhøyskolen i Oslo, som frilans vokalist og vokalpedagog. Det innebærer blant annet at jeg reiser rundt og holder vokalkurs og mesterklasser, noe jeg har gjort de siste årene.

Musikalsk sett er jeg involvert i et irsk/norsk prosjekt, samtidig som jeg jobber med egne prosjekter.  

Vi fikk høre i “Beat for beat” at du har beholdt dialekta di. Er det noe du er bevisst eller kommer det helt av seg selv?

Jeg prøver så godt jeg kan å holde på dialekta mi, men av og til må jeg ty til andre ord enn jeg nødvendigvis ville sagt når jeg er i Orkdal. Når du bruker ord som "poinn hukku" og "vukku" til østlendinger må du i 99,9% av tilfellene omformulere for at det skal gi mening. "Luggum" er heller ikke gjengs dagligtale her i Oslo, men det kommer seg.

Jeg har jo litt spesiell dialektkombinasjon, med en mor som er fra Fosen og en far som snakker ganske mosegrodd Svorkmo-dialekt. Men jeg syns den miksen er fin, så jeg prøver å holde på den. Det er jo en viktig del av hvem jeg er.

Det nærmer seg konfirmasjonstid i Orkdal. Kan du si litt om di konfirmasjonstid?

 Konfirmasjonstiden minnes jeg som en fin tid. Vi reiste på tur og hadde samlinger på misjonshuset på Svorkmo. Selve konfirmasjonsdagen ble jeg og venninna mi Lene Selbekk intervjuet av Søra, og fikk to sider i avisa uka etter. Det var ganske stas!

Hva er planene dine for sommeren?

 Planene for sommeren er å jobbe videre med soloprosjektet mitt, samt ta noen uker ferie på Svorkmo. Da blir det vennebesøk, fjelltur og late dager hos mine foreldre. 

Krigminnestøtta pusses opp

Ved Orkanger kirke har det skjedd store forandringer i det siste. I september i fjor skrev vi om felling av trær og ny portal. På våren arrangerte Menighetsrådet dugnad og fikk kirka vasket utvendig. Grusing av oppkjøsel har det også blitt. Det eneste som manglet var en skikkelig oppussing av krigsminnestøtta. Nå har Orkdal kommune tatt tak i det og hyret inn Aunemo til arbeidet. Tirsdag 29. oktober var de i full gang.

Konsert Orkanger Kirke

På turne med arven

Solveig Slettahjell hadde det meste av sin oppvekst på Orkanger. Hun var 19 da farens nye prestekall førte familien til Trondheim. Nå er hun for lengst etablert i Oslo med mann og to barn. Men vi har selvsagt hørt om henne og sett henne på TV, der trekker oss med i jazzrytmer med vekt på hver tone og stavelse og tid til å nyte hennes klare og fyldige stemme.

Nylig var Solveig på Oppdal. Der menget hun seg med en stor flokk menn av forrige generasjon og sang kristne sanger sammen med dem fra bøker som ikke lenger finnes på lager. Det var ikke tilfeldig. For Solveig er på veg med en ny plate, som lanseres med en turne. Den starter i Orkanger kirke 25. oktober. Vi nyttet derfor høvet til å stille noen spørsmål.

Hvorfor heter den nye plata di ”Arven”?

Fordi det er det det er, min musikalske arv. Det er sanger jeg har hørt av foreldre og besteforeldre i barndommen, og som jeg har sunget selv.

Hva betyr det for deg å starte turneen med plata på Orkanger?

 Det er å komme heim. Det var i kirka, på bedehuset og senere menighetshuset det startet. Jeg spilte orgel til gudstjeneste da jeg var 11 og rakk ikke ned til pedalene, jeg akkompagnerte familiemusikklag, sang solo og startet Join Us, som jeg dirigerte.

 Du har som artist sunget litt forskjellig, men nå har du altså begynt å synge sanger som for lengst er ute. Bærer du havre til en død hest?

Nei, jeg vil gjerne revitalisere disse gamle, evangeliske sangene. Jeg er veldig glad i dem og ønsker å synge det hjertet er fullt av. De sangene jeg tar fram, har fine melodier og tekster som er noe å bryne seg på, og som jeg gjerne vil peke på. Derfor har omslaget på CD`en bilde av symbolet fra forsiden av den røde Sangboken jeg fikk til konfirmasjonen av min mormor og morfar.

Du sa her på Oppdal at ”Slik som eg var”, er favorittsangen din. Hvorfor er den det?      

Hør på den da! Jeg blir aldri ferdig med teksten. Det er god plass i den. Jeg kan ta den med meg i alle livsfaser. -       

Men er dette et prosjekt for en som driver i underholdningsbransjen?

 Jeg driver ikke i underholdningsbransjen! Det har jeg aldri gjort. Jeg er formidler av sang og musikk og vil formidle, ikke underholde.

Intervjueren prøvde å antyde at Orkanger kirke kanskje blir for liten når hun annonserer konsert der. Det virket ikke som om hun hadde sett for seg den problemstillingen, men hun antydet at vi kanskje kunne kjøre konserten to ganger. Men det problemet får vi ta når det kommer. Klokkeslettet er ikke bestemt, men dagen er altså fredag 25. oktober.

 John Egil Bergem

Orkdal Soul Children

Vi er glade for å fortelle at vi til høsten starter opp med et nytt kor-tilbud for barn og unge i Orkdal! Nemlig Orkdal Soul Children.

Soul Children er en lands- og verdensomfattende korbevegelse, som vi nå blir en del av. Dette blir spennende! Du som er mellom 10 og 14 år, liker å være sammen med andre, og er glad i å synge er hjertelig velkommen til øvelse på menighetshuset på Fannrem.

Onsdag 28.august kl. 18.00-18-30 braker det løs med tidenes første øvelse! Kom, da vel!

Trivelig sankthansfeiring med strålendesol og bål

Været viste seg fra sin aller beste siden da ungdomsforeningen Vårliv (NMS) på Sognmoen også i år inviterte til sankthansfeiring. Siden midten av 80-tallet har det vært feiring og markering av Sankthans nede ved Gangåsvatnet.

Sankthans eller midtsommer er en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes' fødsel. Dagen feires den 24. juni og er oppkalt etter døperen Johannes' danske helgennavn, St. Hans. Dagen var helligdag inntil 1770 da den ble avskaffet ved festdagsreduksjonen.

I år hadde bortimot 60 funnet veien ned til Gangåsvatnet. Eivind Kvakalnd hadde tradisjonen tro gjort klart et stort bål. Det manglet heller ikke i år på servering med mulighet for å kjøpe grillmat, kaffe og kaker. Eli Skei Kvakland og Kari Gjønnes sørget for å grille og selge mat til alle som hadde kommet. Eldfrid-Marie Hollevik Bakken holdt kveldens andakt og Jan Sturla Jensvold sørget for tonefølge med sitt trekkspill.  Tradisjonen tro var det også sporleik for liten og stor og det var den yngre generasjone  som stakk av med seieren. John Øystein Gjønnes ledet det hele.

Sankthansfeiringen ved Sogosen er et trivelig og flott arrangement og i år var det ekstra hyggelig med sol og varme som ramme rundt arrangementet. Stor og varm takk til arrangørene.

Kjempesalg av konfirmantboka

I forbindelse med Orkangerdagene i slutten av juni lanserte Orkanger historie og Orkanger menighetsråd boka «Konfirmasjon Orkanger 1945 – 2013». Bare i løpet av Orkangerdagene ble det solgt 300 bøker og med et salg på 250 bøker i sommer har det blitt solgt 550 eksemplarer!! Dette salget er vi svært godt fornøyd med!

Vi er på ingen måte utsolgt. Boka kan fortsatt kjøpes i bokhandlerne på Orkanger, Frivillighetssentralen eller ved å bruke skjemaet litt lenger ned på denne siden.

 Vi har fått mange gode tilbakemeldinger og godord for boka. Det er vi veldig takknemlig for siden det er mange som har lagt ned mange timers frivillig arbeid for å få utgitt Konfirmasjonsboka.

Det er også mulig å ta en nærmere titt på boka på nettsidene. Til lanseringen ble det laget en egen lanseringsvideo som forteller om hvordan boka ble til samt en liten forsmak på boka (se nedenfor). Boka kan virkelig anbefales, som gave eller i bokhylla hjemme hos deg selv.

Lisa Marie engasjerte konfirmantene

Konfirmanter og foreldre/ foresatte på Orkanger var tidlig i mai samlet til den årlige konfirmantfesten som menighetsrådet arrangerer som avslutning på konfirmantåret. I år var Lise Marie Husby invitert for å si noen ord til konfirmantene. Hun er 21 år, nyvalgt leder for Arbeiderpartiet i Orkdal og sitter i kommunestyret. Vi synes talen hennes var så bra at vi under gjengir store deler av den. Hun tok utgangspunkt i ordet engasjement.

Kjære alle sammen!

Dere konfirmanter står foran en veldig stor og viktig tid i livet deres, og jeg håper jeg kan si noe fornuftig om tida som ligger foran dere. Jeg fikk beskjed om å snakke om engasjement i dag. I tillegg til politikk er jeg veldig engasjert i dyr, reising, se nye plasser av verden og ikke minst – jeg er mest av alt opptatt av Bruce Springsteen. Jeg har vært lidenskapelig opptatt av Bruce Springsteen siden jeg var 10 år gammel, og i morgen drar jeg for å stille meg i kø for den første av 6 konserter med han i flere byer i Europa. Hvis jeg får si det selv så vil jeg kalle det engasjement.

Men før jeg snakker om engasjement vil jeg bare fortelle dere litt om livet. Jeg har opplevd en del i mitt unge liv, det har sikkert mange av dere også. Men det handler om hvordan man ser på utfordringene man møter når ting blir snudd på hodet. Jeg opplevde å miste pappa, onkel og bestefar da jeg var ganske ung. I tillegg var jeg på Utøya 22. juli og opplevde mye forferdelig i tillegg til tapet av mange av mine beste venner. Det er når sånne ting skjer at man virkelig er nødt til å bestemme seg om man skal klare å reise seg igjen. Fordi man kan stille seg spørsmålet – hvorfor meg? Men man kommer ingen vei med det. Man må ikke gå og tenke på det man ikke får gjort noe med.

For eksempel  1. Genene dine. Du ble som du ble av en grunn og utseendet er et resultat av genene dine. Det får du ikke gjort noe med.  2. Foreldrene dine.  3. Fødestedet. Lokalsamfunnet former deg og har mye å si for personen du blir.  4. Tidsepoken i livet ditt – for eksempel de som ble født under krigen eller inn i en krise.  5. Tilfeldige hendelser – Utøya, bilkræsj osv.

Det over her er ikke noe du velger, men framover nå kan dere gjøre VIKTIGE VALG MED STORE KONSEKVENSER for framtida. For eksempel hvis dere ikke er fornøyde med å bli født på Orkanger kan dere gjøre noe med det! Dere kan dra ut i verden. Hvis dere ikke liker at det er så mye fattigdom i verden – engasjer dere! Alle har et valg til å gjøre noe med sitt eget og andres liv. Det handler om å bruke den muligheten. Man må ta små og store valg hver eneste dag: Hva skal vi ha til middag, skal jeg kjøre eller sykle til skolen, skal jeg studere til sykepleier eller ingeniør – hele livet er masse forskjellige valg.

Hvis jeg kan gi dere et godt råd: Når dere tar et valg i livet deres – ta valg med basis forankret i fellesskapet. Det er det her som har gjort at jeg engasjerer meg. Jeg engasjerer meg for fellesskapet sin skyld og for de i samfunnet som faller utenfor. Engasjement betyr å vise interesse eller begeistring for noe. Det kan også bety å delta.

Alle kan engasjere seg i noe – om det er i lokalsamfunnet eller større: Røde kors, Frelsesarmeen, politikk, dyrevern, student-/ elevorganisasjoner, idrett, kultur, data osv. Fellesnevneren er jo at man er en del av et fellesskap og engasjerer seg for andre. Og det man finner ut når man engasjerer seg er jo at det er positivt for deg selv også. Det er en grunn til at man sier: ”Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad.” For det er påvist av forskere at folk som driver med frivillig arbeid er lykkeligere enn andre folk.

Det virker som mange tror at det er materielle ting som får oss lykkelige, men det er ikke realiteten. 22. juli betydde det absolutt ingenting hvor mye penger du hadde i banken, om du var suksessrik eller ikke. Den nyoppussa stua og den nye bilen mistet glansen. Ingen merket om det var sol eller regn. Alt som betydde noe den dagen var omsorgen mellom mennesker. Og det må vi bestandig ha i bakhodet: De beste ting her i livet er ikke ting! For det er vel ikke sånn at det er tingene som fyller minnene vi eier? Det er menneskene som fyller minnene!

Og det er det som er så fantastisk: Vi har alle mulighet til å være et medmenneske for de rundt oss. Det handler om å engasjere seg i samfunnet. Ta en sjanse og engasjer dere i noe som er viktig og meningsfullt for nettopp deg.

Før jeg runder av vil jeg bare gi dere et råd til: Ikke bli voksen for fort. Selvsagt skal dere være ansvarsfulle og ta kloke valg, men la dere selv være barnslige en gang i blant! Jeg pleier å se en mummifilm, ta på meg støvlene og hoppe i en sølepytt og springe barbeint gjennom skogen. Ikke vær redd for å ta fram barnet i deg!

Jeg ønsker dere alt vel videre i livet. Jeg håper dere tar kloke valg og at ønskene deres for framtida går i oppfyllelse. Gratulerer med dagen! Takk for meg!

Lisa Marie Husby

"Fæst og pæng"

Ungdommene vil ha kirkelig konfirmasjon. Andelen av et kull som velger å konfirmere seg i kirka er økende i Orkdal. Det er spennende og gledelig synes vi i kirka. Vi er takknemlige, ydmyke over oppgaven og stadig på jakt etter nye måter å formidle Den Store Fortellingen på. Nye måter som er tro mot Budskapet og tro mot dagens konfirmanter.

 Hvorfor vil ungdommer i Orkdal konfirmere seg i kirka? ”Fæst og pæng!” er jo en vanlig begrunnelse. Få lov til å gå på fest og mye penger i gaver på den store dagen. ”Tradisjon”, sier andre. ”Kaker”, sier en annen. ”Du blir voksen”, går også igjen. Det er relativt langt mellom de som begrunner sitt valg med ”å utdype min kristne tro” eller ”bekrefte det som skjedde da jeg ble døpt” eller ”lære mer om hva kristendommen står for.” Allikevel er det dette de får i løpet av konfirmasjonsåret. Mer om kristendommens grunnsannheter. Erfaring med et aktivt gudstjenesteliv med sang, bibeltekster, bønn og nattverd. De får jevnlig trosopplæring gjennom et lite år. Formidlet på mange ulike måter som for eksempel leir, aktiviteter og undervisning.

Hva sitter så konfirmantene igjen med etter året?

- Forhåpentligvis med et knippe av gode minner fra leir, pysjcup, aktiviteter, korssamlinger og andre gylne øyeblikk.

- Forhåpentligvis med en opplevelse av at det er plass til dem i kirken. Hele dem.

- Forhåpentligvis et enda mer avklart forhold til sin egen tro.

- Forhåpentligvis fått oppøvd sin evne til selvstendig tenkning og etisk refleksjon.

- Forhåpentligvis et møte med tydelig og sann kristendom der Jesus Kristus er oppstått og levende interessert i dem.  

Tar vi så bare imot alle konfirmantene vi kan få i kirka – uansett begrunnelse? Ja, det gjør vi! Fordi vi har tro på at det innholdet vi formidler gjennom et konfirmantår er veldig bra: Vi mener det er vesentlig for ungdommene å kjenne og være trygg på sin tro og tradisjon for å kunne møte andre mennesker i vårt samfunn som er mye mer tydelig på hva de tror og mener er rett. Uvitenhet eller likegyldighet fremelsker ikke respekt og toleranse. Vi mener at konfirmasjonen er en unik mulighet for kirka til å formidle en nærværende Gud. Både i livet og i døden.

Og så ser vi gjennom et konfirmantår ungdommer som kanskje ikke helt visste hva de gikk til, men som tydelig viser at de berøres. De viser verdier og holdinger og ikke så sjelden tro. Og fornøyde med året er det mange som er. Men hvordan dette setter spor senere i livet vet vi ikke. Det er ikke så mange som renner ned kirkedøra etterpå. Men kirka står der som den alltid har gjort, og det som lever videre innenfor skjorta vet bare Gud.

Takk for et strålende år, konfirmanter! Dere er flotte!

Olav Pederstad

Tårnet vedlikeholdes i Orkdal og ny oppkjørsel på Orkanger

Det skjer stadig oppjusteringer av kirkene og rundt kirkene her i Orkdal for tiden. Initiativ blir tatt fra Fellesrådet etter vedtak og initiativ kommer fra menighetsrådene. Det er flott med engasjement rundt kirkene våre og det er godt å ha medlemmer i menighetsrådene som tar tak i utfordringene.

I vinter har blant annet sikkerheten rundt varmeovene i orkangerkirka blitt bedre. Kirketjenerne har sørget for å bygge de inn med netting. Nå skulle det ikke lenger være noe problem med avsvidde skosåler i den kirka.

Inn  til Orkanger kirke har det nå blitt ny innkjørsel fra Orkdalsveien. Det er en sak Menighetsrådet har jobbet med og etter konfirmasjonene gikk Mardahl maskin løs på jobben. Fine grusganger og ikke dype gjørmespor, møter oss nå på vei inn til kirka fra Orkdalsveien.

Det er ikke så vanskelig å se at det skjer noe med tårnet i Orkdal kirke. Foran tårnet er det reist et stilas og en grønn duk skjuler deleer av tårnet. Slik vil det faktisk bli frem til begynnelsen av september. Det er ikke noe pent syn for brudepar som skal gifte seg i sommer, men dette er et nødvendig vedlikeholdsarbeid som må gjøres nå

Pål Ove Lilleberg

Ren kirke på Øra

Kom til den hvitmalte kirke, står det i en kjent sang. Det har i lengre tid vært en sannhet med modifikasjoner for Orkanger kirke sin del. Veggene har rett og slett vært full av svart sopp, skitt og lort.

Ole Kristian Fagerli i Orkanger menighetsråd tok i vinter affære og inviterte til dugnad onsdag 17. og torsdag 18. april.

Første ettermiddagen gikk seks menn og en kvinne til vaskejobben med liv og lyst. Lift var leid inn og med hjelp av koster og høytrykkspylere ble bit for bit tatt.

Det var ikke vanskelig å se at denne jobben var en viktig og nyttig jobb. Skille mellom vasket/uvasket var lett og se. Se bare på bildene.

Kirka fremstår nå langt renere enn den gjorde før dugnaden. Nå skal det sies at det også er behov for å male den, men det er det nok ikke økonomi til dette året.

Nå skal det også nevnes at Ole Kristian jobber med nok et prosjekt ved kirka, nemlig skiferlegging av inngangspartiet til kirka. Dette er en stor og krevende jobb hvor målet er å bli ferdig til konfirmasjonsdagene.

Vi retter en stor takk til Ole Kristian Fagerli for initiativet og jobben med å legge til rette for dugnaden og arbeidet med skiferleggingen. En stor takk også til dugnadsgjengen som hjalp til.

Pål Ove Lilleberg

Tilbakeblikk på påska

Påskehøytiden er lagt bak oss.  Her i Orkdalsmenighetene ble det feiret ikke mindre enn femten  gudstjenester i løpet av den stille uke og påskehelga.  Fire  av disse var lagt til Søvasskjølen fjellkirke. 

 Det er et stort spenn i gudstjenestene i påska både når det gjelder sted, tema, deltakere og preg.

Det ble feiret fire dåp i løpet av påska. To små barn og to konfirmanter ble døpt. 

Til høyre ser dere noen glimt fra Moe kirke påskedag.

Kalla Skrøvseth laga motivet

Det er Kalla Skrøvseth som har laga motivet på altarbildet på Søvasskjølen fjellkyrkje. Ho vart fødd i Surnadal i 1913 og budde store deler av livet sitt der i bygda. I 1979 fekk ho Møre og Romsdal fylkeskommunes kulturpris.  I dag er det gamle atelieret hennar  eit museum over hennar liv og arbeid i Kallastuå på Tellesbøen i Surnadal. Surnadal kommune vil heidre minnet etter Kalla Skrøvseth med å markere hundreårsminnet for fødselen hennar den 10. mai 2013. Nevøen hennar, Nils Røv, vil fortelle. Kalla Skrøvseth døydde 1997.

Kalla Skrøvseth viste stor interesse for fjellkyrkja da ho var under bygging. Ho var der oppe og tok ut fargane som skulle brukast på altarbildet, som er eit teppe som Anne Eldevik på Fannrem har knytta. Kalla Skrøvseth uttala seg ellers om fargesetting  i fjellkyrkja , m.a. at fargen på gardinene skulle stå i stil med  fargane på altarbildet: ”Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde.”

Birger Foseide 

Tårnagenthelg i Orkdal kirke

Lørdag 26. og søndag 27. januar var nærmere 40 livlige, ivrige og glade 3. klassinger fra alle Orkdalsmenighetene samlet i Orkdal kirke. Her kom de for å være tårnagenter.

En tårnagent er utforskende og nysgjerrig. Kirka ble undersøkt, og alle dristet seg opp i kirketårnet til kirkeklokkene. Der er nok ikke så mange som har vært!

Politiet kom på besøk og fortalte om hvordan de jobber med å finne spor. Det var populært.

Tårnagentene var også med på å forberede gudstjeneste, som ble en flott avslutning på tårnagenthelga. Og målet med tårnagenthelga var å minne hverandre på hvor viktig det er at vi hjelper hverandre.

Tusen, tusen takk til foreldrene som stilte som englevakter og bollebakere. Dere var til stor hjelp.

 Neste år, i slutten av januar, bli de som da er 3.klassinger invitert til å være tårnagenter. Vi gleder oss!

Line Krutvik Saltbones

Konfirmantboka på Geitastrand

28.november ble boka  ”Konfirmanter på Geitastrand 1900-2013” presentert for publikum. Geitastrand menighetsråd sto for arrangementet som fant sted på Kjørmoen grendahus. Det var lagt opp et spennende program der konfirmasjonen fikk hovedfokus.

Noen hadde bevart konfirmantkort og visittkort fra så langt tilbake som fra 1919. Bokkomiteen hadde med konfirmantkjolene sine og noen gaver.

Kvelden starta med at medlemmene i bokkomiteen ble konfirmert etter gammel forordring. Det var klokkeklang  og prosesjon med Pål Ove Lilleberg i spissen.Forordningen ble lest opp av Terje H. Jonassen.”Konfirmantene” fant plassene sine. Terje leste så diktet ”Konfirmasjonen” av Leif Ofstad. ”Konfirmantene ” ble overhørt foran menigheten, og fikk spørsmål om budene, trosartiklene, og noen salmer. To og to ble vi kalt fram til kneleskammelen, der svarte vi på spørsmål og høytideligheten ble avsluttet med håndspåleggelse og bønn.

Pål Ove samlet seinere bokkomiteen til en samtale rundt arbeidet med konfirmantboka. Han stilte  spørsmål om hvor lenge vi har jobba med boka, hvordan vi skaffa bildene o.s.v. Det ble også vist en flott sammensatt presentasjonsfilm av boka  og alle som har jobba med den.

Ellers ble det også tid til felles sang, kaffeservering , loddsalg, auksjon av bilder og så må vi ikke glemme boksalget!

Den største overraskelsen for bokkomiteen, var at så mange ville ha bøkene sine signert, men det var bare morsomt! Mange bøker ble solgt og mange benyttet også anledningen til å få med seg et tilleggshefte med oversikt over navnebruk ved konfirmasjon på Geitastrand 1900-2013. Dette tilleggshefte er nå bearbeidet og gjort tilgjengelig for nedlasting her>>>Denne versjonen har litt større bokstaver!    

Med utgangspunkt i presentasjonsfimen, var det laget en konfirmantquizz, og det var populært.

Til slutt ble konfirmantbokkomiteen og flere bidragsytere takket av etter en lang og interessant jobb. Ole Kristian Fagerli  fikk også en velfortjent takk for god veiledning i innspurten. Takk til Geitstrand menighetsråd som sørga for at det ble en fin kveld for oss i bokkomiteen og alle de andre som hadde funnet vegen til Kjørmoen grendahus denne kvelden!

 Bokkomiteen sender den varmeste takken til Pål Ove Lilleberg, han var uvurderlig da vi kom til innspurten og hjalp oss helt til vi var i mål.

Bokkomiteen  Gunhild S. Husdal.

 Terje jonassen takker bokkomiteen

Det var med stor forventning og spenning bygdefolket på Geitastranda tok i mot konfirmantboka før jul. Med bilder av de fleste konfirmantene i perioden 1900 til 2013 er boka av stor interesse og glede for flere generasjoner på Geitastranda.

Bokkomiteen og mange gode hjelpere i bygda har samlet inn bilder i flere år før bokutgivelsen.  Det er derfor et stort og viktig arbeid som er utført.

I Husdalen på Geitastranda bor den yngste i bokkomiteen. Tone Maria Jonassen, 19 år, har scanna bilder og ført inn navn på konfirmantene i boka.  

Hvor mange bilder har du scanna, Tone Maria?

- Det ble ca. 300 bilder!  

Hva har du lært av arbeidet med boka?

- Jeg har lært mye om lokalhistorie og slekter på Geitastranda.  

Vil du anbefale andre menigheter til å utgi konfirmantbok?

- Ja, det er veldig spennende og lærerikt, og ikke minst sosialt!  

Førskolelærer studenten Tone Maria Jonassen hadde med seg Anne Flor Kjøren, Bjørg Sletvold og Gunhild Synnøve Husdal i bokkomiteen.  Pål Ove Lilleberg var rådgiver og koordinator for bokkomiteen.  

Alle som har bidratt til denne flotte konfirmantboka fortjener honnør og takk. 

Utgiver av boka er Geitastrand menighetsråd.

Terje Håvardstad Jonassen