Når et menneske skal begraves kan det skje enten ved gravlegging av kiste, eller ved gravlegging av urne. I begge tilfeller trenger man en grav. Dersom man er ansvarlig for en grav er man såkalt "fester" av graven eller gravene. Ofte er det flere graver i et feste. Når for eksempel ektefeller begraves med kiste med mindre enn 20 års mellomrom, trengs det normalt to graver for å få til dette. Når en kiste er begravet skal det gå minst 20 år før graven kan brukes på nytt. Denne tiden kalles fredningstid. Et unntak er dersom man gravlegger første kiste i dobbel dybde. Da kan man før fredningstiden er omme sette ned en kiste i samme grav. (Det er ikke alle steder dette er mulig, på grunn av jordsmonnet.)
Dersom man gravlegger urner, kan man gravlegge inntil 8 urner i en vanlig grav. Dette kan i prisippet skje samtidig eller etterhverandre uavhengig av tid. Det er også mulig å gravlegge en urne over en kiste før det er gått 20 år.
Festeavgift
Når man fester en grav er man pliktig til å betale festeavgift. Som hovedregel er det fritt feste de første 20 år etter gravlegging. Dersom man reserverer en grav i forbindelse med gravlegging påløper det festeavgift på denne fra dag én. Festeavgiften opphører så, når graven tas i bruk.
MERK: Festeavgift beregnes pr grav og ikke pr feste. Det betyr at dersom man fester to graver, påløper det festeavgift på begge graver. Det kan ikke opprettes feste for kun en urnegrav.
Festeavgift betales for graver hvor frigravperioden har opphørt etter 20 år. Det må også betales festeavgift for reserverte graver. Ved gravlegging av utensoknsboende er det ingen frigravperiode, og det må betales festeavgift etter gravlegging.
Satsen for festeavgift er 150 kroner per år / 750 for 5 år per grav (2022). Festeavgiften betales normalt for 10 år.