Tidligere i høst holdt Endre Bjørgum et foredrag om arbeidet med boka. Et lite utdrag fra foredraget gir et lite men godt innblikk i den nye boka om Skaun kirke.
Boka som ble ferdig til 800-årsjubileet i 1982 var et meget godt grunnlag å starte med. Noe er tilføyd der ny kunnskap ga grunnlag for det, men ellers er artiklene slik de var i den gamle boka. Det er kommet til flere bilder. Spesielt gjelder dette kapitlet om antemensalet, hvor hver enkelt del er avbildet. Noen få artikler er tatt ut og nye kommet til. Her vil jeg trekke fram Hallgerd Aunes artikkel om «Livets høgtider». Her er det bl.a. tatt inn utdrag fra bryllupet til Kristin og Erlend på Husaby. Utdraget begynner med da Kristin for første gang får se Skaun. En tegneserie (kistebrev) som viser bryllup på 1830-tallet er avbildet. Dette viser at Skaun var tidlig ute også på det området.
Samarbeidet i redaksjonskomiteen var meget godt, men jeg vil spesielt fremheve Pål Ove Lillebergs store arbeidskapasitet og kunnskap om produksjonsprosessen. Dette gjorde det mulig for oss å få oppdraget gjennomført i høyt tempo. Han skaffet også en masse bilder til boka. Han var/er en meget god fotograf også.
Det må nevnes at redaktøren for jubileumsboka senere ble ordinert til prestegjerning. En av forfatterne var første ordfører i storkommunen Skaun, og en var på stortinget som vararepresentant en periode. Redaksjonskomiteen hadde derfor litt å strekke seg etter.
Artikler fra aviser før og etter den omfattende restaureringen på 50-tallet, samt omtale etter jubileet i 1982 er tatt inn i den form de hadde i avisa. Protokoller er gjennomgått for å oppdatere hva som har skjedd rundt kirka siden jubileet i 1982. Vi har også tatt inn utdrag fra menighetsrådets behandling av påleggene fra myndighetene i krigsårene, og svaret de sendte til kirkedepartementet. Det har vært modige kvinner og menn også etter at Einar Tambarskjelve ordnet opp, men menighetsrådets medlemmer fikk ikke den samme skjebne som Einar da han opponerte mot kongen som etterfulgte Magnus den gode.
Vi har omtalt lekmannsrørsla og bedehusene samt tatt inn en omtale av Hans Nilsen Hauge. Hans Nilsen Hauge var en mann som favna over et stort felt også av praktisk karakter. Han satte mot i folk til å ta i bruk de muligheter som lå i lokalsamfunnet. Myndighetspersoner mistet gjennom dette mye makt, og han fikk mange år i fengsel av den grunn.
Foreningslivet har vært omfattende i Skaun og vi har gitt det en fyldig omtale i boka. Dessuten har vi hatt misjonærer som har utført et omfattende arbeid i fjerne land. Olga Skauge i Kina og Japan og Gudrun Sæther i India. Olga Skauge reiste ut for pinsevennene som har sitt eget forsamlingshus «Betania «i Eggkleiva. Gudrun Sæther arbeidet i muhammedanermisjonen tilknyttet statskirken. Vi har tatt inn et brev fra Gudrun Sæther hvor hun rapporterer fra arbeidet i India. Mormonenes arbeid i Skaun har også fått en kort omtale.
På 90-tallet fikk vi Menighetshuset slik det står i dag. Huset brukes i mange sammenhenger, bl.a. er det tatt i bruk som pilegrimsherberge siden pilegrimene dukket opp igjen på 1990-tallet. I 2019 overnattet 636 pilegrimer i Skaun. Av disse overnattet 455 i Menighetshuset. Pilegrimer fra 22 nasjoner finnes i denne statistikken.
Pilegrimsvandringa har fått et eget kapittel i boka. Vi har tatt inn utdrag fra Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Utdragene er fra kapittel 6 i HUSFRUE og kapittel 4 i KORSET. Begge beskriver hennes pilegrimsferder meget detaljert. Det er ikke bare hva Kristin tenker underveis, men også landskap og personer hun møter på veien blir omtalt. Sigrid Undset gikk nok pilegrimsleia til Nidaros fra Husaby mens hun arbeidet med HUSFRUE, men om hun også gikk hele veien fra Jørundgard til Nidaros er ikke sikkert.
Det har vært fint å være med på denne 1000-årig ferden, gjennom Skauns historie. Einar Tambarskjelve ble jeg kjent med allerede på folkeskolen og ved å lese Snorre med stor appetitt. Senere ble det lesing av Sigrid Undsets bøker. Både Einar og senere Sigrid er av de som virkelig har satt Skaun på kartet. Einar var og den første som bygde kirke Skaun. Høgendekirka på Husaby ble bygd etter slaget på Stiklestad. Han var i England da Olav Haraldsson ble drept, og han sørgde for at Olavs sønn, Magnus, som etter kvart fikk tilnavnet «den gode», ble hentet heim fra Gardarrike. Videre var han sentral i prosessen som førte til at Olav ble erklært helgen.
En historie i jubileumsboka omtaler jåringenes kamp for å få den nye kirka bygd på Jåra. Dette misslyktes av ulike årsaker, bl.a fordi kirkeklokkene havnet i Laugen under båtferden fram til Otterstad. Jeg nevnte denne historien da jeg guidet Sverre Mørkhagen og hans reisefølge på 25 østfoldinger i kirka i sommer. Jeg fikk da opplyst at slike historier finnes også andre steder i landet, men reisefølget oppfordret oss til å fortsette søket. Kanskje det var her i Skaun at historien opsto!?
Mange av pilegrimene kjenner til Sigrid Undsets bøker og vi får stort sett god respons fra dem når vi guider dem i kirka. Vi har også tatt med et utdrag fra boka «HUSFRUE» hvor Kristins første jul på Husaby og hennes besøk i høgendekirka blir omtalt.
Solveig, kona mi, og jeg besøkte slekt på i USA i 2014.Vi besøkte bl.a. gården som den første fra mi slekt bygde opp i 1875. Vi tok bilde av det historiske merket som var satt opp i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for bruket som i dag utgjør 8 ganger mer (ca. 5000 da) enn hva Ole P. Skjellum fikk å starte med (640 da). Han reiste ut i 1872 og brukte 3 år fra han sette sin fot på amerikansk jord til han slo rot i Sør Dakota, som ble egen stat noen år senere. De tre årene brukte han godt. Så da han startet på sitt store prosjekt hadde han fått seg kone og en datter. Kona var med på samme båten og kom fra Lefstad. Dattra ble vel 20 år senere gift med Iver Skjellum som utvandret i 1893. Skjellumnavnet (Shellum) følger derfor gården også i dag.
Det viste seg at Ole P Skjellum som 12-åring hadde klatret i tårnet på Skaun kirke og fått refs av klokkeren. Konklusjonen i historien som var gjengitt i jubileumsboka, var at gutten måtte være modig på flere måter. Noen år senere brøt han opp fra Skjellåsen og dro over dammen. Ole var bror av en av mine oldefedre. Enda en bror av ham, Petter, utvandra i 1880. Han slo seg ned ved Lake Superior og ble formann i en jerngruve. Fra det lille småbruket Skjellåsen dro hele tre generasjoner til Amerika. Til sammen reiste ni personer med røtter i Skjellåsen over tre generasjoner. Marta, som reiste ut i 1902 sammen med sin søster Olina, kom tilbake og ble gift med Petter Kjærem. Ole hadde kanskje en finger med i denne folkevandringen?
Takk for oppmerksomheten!
Jystad, 16. oktober 2019
Endre Bjørgum