For noen år siden var jeg på et besøk. Det var til en mann. Jeg har fått lov av denne mannen til å bruke dette eksemplet, noe jeg har gjort i en andakt tidligere. Anonymisert selvsagt. Jeg kom inn i mannens hus og det var lite som minnet om advent. Øl og vinflasker stod på bordet. I dette huset og med denne nedbøyde mannen så fikk jeg et møte med det aller helligste. Det første var det mannen sa til meg. Han sa: «Når Maria skulle føde så var det ikke plass for henne i herberget. Det var ikke plass for Gud og Gud selv fikk heller ikke leve. Det er heller ikke plass for meg her i bygda». Det gav meg noe å tenke på. Det andre var bilde som hang på veggen i stuen. Bak en gammel sofa hengt oppå veggen er det et eneste bilde. Det var et bilde av et kors og en krybbe. Det klamret denne mannen seg til.
Dette møte var for meg noe som forandret mitt fokus på jula. Det var ikke så lenge jeg var hos denne mannen. Men han fikk dele noe han bar på. Det er ikke plass i herberget. Det er ikke plass for meg. Med bilde av håpets Herre på veggen. Jeg forstod gjennom dette møte at Jesus har plass for både de vellykkede og de sønderbrutte. Jesus kom for å vise sin kjærlighet og han kom for å gi oss håp,et håp til evig tid. St. Nicolas skjønte noe viktig. Han skjønte at det var noen barn som trengte litt god oppmerksomhet. Det er ST. Nicolas som er inspirasjonskilden til julenissen.
Den beste gaven jeg kan få er å få litt av et annet menneskets tid. Det er å få to ører som lytter og to øyne som ser meg. Jeg tror det er viktig å bli sett og hørt og særlig viktig tror jeg det er å ha øye for dem som ikke har noen. La julen bli en gledens tid og la oss lyse opp for hverandre slik Kristus lyste opp for oss i sin vandring fra krybben til korset.
God jul og godt nyttår