I den nyeste bibeloversettelse er ordet tjener byttet ut med ordet slave. Slik var det på Jesu tid. Det vanlige var at tjenere var slaver. De var underlagt sin Herres vilje i ett og alt. Så kunne husets herre gjøre med dem som han ville. Alle kjente til at fulgte man ikke sin eiers vilje kunne det vente både straff og skjenn. Når det er slik vi tenker og handler i hverdagen, så er det vel slik mellom Gud Fader og hans tjenere også. Det må være en rimelig forståelse. Peter spør riktignok om det da ikke er et unntak for Jesu nære venner, slike som han og disiplene. Det er vel forskjell på folk. De var jo ikke slaver.
Jesus gjør det klart at det er ikke forskjeller i Guds rike. Der er vi alle underlagt den samme vurdering. Vi skal være våkne. Vi skal holde lampen tent: Vi skal sloss mot de mørke krefter i verden og inne i oss. Vi skal elske og tjene og være årvåkne. Guds bud gjelder alle.
Søndagens krav er tydelige og allmenne.. Så er det samtidig viktige å huske på at så er ikke alt sagt med denne teksten. Som kristne vet vi at Guds bud gjelder alle. Samtidig gjelder tilgivelsen og nåden alle.
Derfor hører vi i kirken både om forventningene og om kravene til oss om å være våkne, samtidig som vi hører om at Guds barmhjertighet og nåde er uendelig.
Ole Elias Holck
13. søndag i treenighetstiden
18.8.2024
Evangelietekst
Lukas 12,41–48
41 Da spurte Peter: «Herre, er det oss du sikter til med denne lignelsen, eller gjelder den for alle?» 42 Herren svarte:
«Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over alle de andre slavene for å gi dem mat i rett tid? 43 Lykkelig er denne slaven som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! 44 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. 45 Men sett at denne slaven sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’ og så gir seg til å slå slaveguttene og slavejentene og spise og drikke til han blir full. 46 Da skal herren hans komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. 47 En slave som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag. 48 Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.