Vi mennesker kommer med forskjellige utrustninger og med vidt forskjellige mulighetr i livet. I dagens fortelling blir det understreket at i Guds verden blir alle behandlet likt. Alle får den samme lønn etter at livets arbeisdag er over. Vi har vidt foskjellige ressurser i livet, avhengig av arv og miljø, flaks og tilfeldigheter. Men ved dagens slutt blir alle honorert med den samme lønnen.
Vingårdens herre, ser ikke etter tiden du arbeidet. Spør ikke etter innsatsen og fordeler ikke lønnen etter innsatsen. Siden alle er elsket med den samme kjærlighet, siden alle er Guds elskede skapninger. ja, så blir alle også lønnet likt.
Guds omsorg for oss er ikke begrunnet med at vi har vært flinke, jobbet lenge, hatt flaks i arbeidslivets lotteri. Gud er mer rettferdig enn som så. I Guds verden, i hans vingård, styrer Guds hjerte.
Ole Elias Holck
Vingårdssøndag/14. søndag i treenighetstiden
1 For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. 2 Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. 3 Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. 4 Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ 5 Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. 6 Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ 7 ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
8 Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ 9 De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. 10 Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. 11 De tok imot den, men murret mot jordeieren 12 og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ 13 Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? 14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. 15 Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ 16 Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»