Brikt Jensen skrev i avisen dagen etter dødsfallet 20.2.94 følgende om Rolf Jacobsen:
« Han hadde et åpent sinn for ny teknikk og var samtidig knyttet til norsk natur…han tvilte på menneskers evne til å mestre den utvikling den moderne sivilisasjon drev inn på… Rolf Jacobsen var et religiøst menneske, som ikke drev forkynnelse. Men hans mangetydige dikt har åpenbare metafysiske bærebjelker.»
«Det er noe vi har glemt» lyder som en undertekst i flere av Jacobsens dikt. Det er en ro vi har mistet, det er en enhet som har gått tapt. Han debuterte i 1933 med samlingen «Jord og jern». Den førte til at han ble omtalt som en ny stemme for en ny tid, og samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling.
Jacobsen hadde også et sterkt miljøengasjement og i hans siste utgivelse «Nattåpent» skriver han noen vakre kjærlighetsdikt etter at kona Petra var død.
Hvordan så Jacobsen på seg selv? I et avisintervju sier han det slik: «Jeg er en ensom lytter – ute ved forpostene. En observatør, kanskje jeg jeg har fått en litt lengre antenne på min mottager enn folk flest. Kanskje kan jeg ta inn andre stasjoner enn de vanlige…» Jacobsen er sanseren som ser ting, og beskriver de så vi kan kjenne oss igjen.
Hvilke observasjoner han gjorde ønsker vi å presentere denne dagen i Berg kirke.
Vi tror de har noe viktig å si oss, vi såkalte moderne mennesker. Jacobsen er en av de største poetene i Norge, han fikk en rekke priser. Diktene er oversatt til mer enn 30 språk og fire ganger ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris.
Gudstjenesten ledes av Trond Roland, ved orgelet er Alf Hulbækmo.
Velkommen til en annerledes og poetisk gudstjeneste.