I jobben min som kateket har jeg mange ganger fulgt barn og unge gjennom faser med prøving og feiling, for så å se at de lykkes. Det er så utrolig flott! Det er kanskje lettere å unne barn og unge den suksessen? Vi voksne kan fort bli hverandres konkurrenter. Når mine kateket kolleger er superflinke med digitale opplegg og lykkes med det, da er det lett å kjenne på misunnelsen i stedet, når jeg ikke får det til. Misunnelsene er en ubehagelig og ekkel følelse, som lett føler til at vi nedvurderer andre.
I søndagens tekst kommer disiplene til Johannes til sin mester og beklager seg over at folk nå går til Jesus i stedet for til han. Johannes gir et tankevekkende svar.
26 De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» 27 Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. 28 Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. 29 Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.
«Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen.» Det vi får til, det vi er gode på, våre talenter og vår framgang er en gave. Det er kanskje en uvant måte å tenke på? Det vi får til er en gave fra Gud. Hvis jeg ser slik på det, da er det ikke jeg som er i sentrum.
Det er fint å være brudgommens venn og Johannes er forsonet med sin oppgave; han er ikke Messias, men sendt i forveien for å rydde veien. Han gir Jesus plass. Han trer til siden. Samtidig greier han å glede seg over at Jesus er kommet og at folk samler seg om han. Johannes lar Jesus være i sentrum. Det er et godt sentrum å ha, det setter oss i rett forhold både til oss selv og hverandre.
Det siste året har vi hatt en fin stafett i Hamarøy: framsnakkings stafetten. Her framsnakker folk hverandre, det er en flott måte å glede seg over andres framgang på! I denne stafetten blir det vårt fellesskap i Hamarøy som blir sentrum. Vi gleder oss alle over de flotte folkene i våre bygder som bidrar inn i vårt fellesskap. Det gir oss alle noe og det minner oss om at vi er avhengige av hverandre. Derfor kjære sambygdinger: La oss glede oss på hverandres vegne!
God helg!
av Heidi Strand Mathisen