«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var en ekspert på loven. Den andre var en toller som krevde inn skatt. Eksperten på loven stilte seg opp. Han sto for seg selv og ba slik: 'Kjære Gud! Andre mennesker er grådige, de lever galt, og de bryter ekteskapet. Takk for at jeg ikke er slik som dem. Og takk for at jeg ikke er som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken. Og jeg gir ti prosent av alt jeg tjener, til tempelet.' Tolleren sto langt bak. Han ville ikke løfte blikket mot himmelen. Han slo hendene mot brystet og sa: 'Kjære Gud! Tilgi meg, for jeg har gjort imot din vilje.'» Og Jesus fortsatte: «Jeg sier dere: Tolleren hadde fått tilgivelse da han gikk hjem. Det hadde ikke eksperten på loven. For Gud vil ydmyke den som setter seg selv høyt. Men han vil løfte opp den som ydmyker seg selv.» Lukas 18, 9-14
Hva vil det si å være ydmyk? Jesus sier at Gud vil løfte opp den som ydmyker seg selv. Motsatsen til ydmykhet er overlegenhet. Det er å sette seg selv over andre og være sikker på at man har rett. Det er stor forskjell på å ydmyke seg selv og det å ydmyke noen andre! Når jeg setter meg på min høye hest og tenker: «Godt at jeg ikke er som hen», da ser jeg ned på andre. Det å være sterk, bestemt, flink, handlingsorientert, effektiv og tydelig, blir verdsatt høyt i vårt samfunn. Ydmykhet blir lett forvekslet med lav selvfølelse, men det er feil! Ydmykhet handler om å se de andre, se at de andre har ressurser og å se at man selv kan ta feil. Siden samfunnet rundt oss heier så mye på effektivitet og tydelighet, kan det være lett å glemme Jesu ord, derfor tenker jeg at det er viktig å minne hverandre om at ydmykhet er et grunnleggende kristent ideal.
God helg!
av Heidi Strand Mathisen