I uthuset vårt har jeg et gammelt åk, det er et trestykke som er laget for å legge over skuldrene med en krok på hver side, slik at man kunne henge melkespann og vannbøtter og fordele vekten jevnt over nakken. Det er tungt å bære vann, men det er adskillig lettere å bære vannbøtter hvis du har et åk. Nå lurer du vel på hvorfor jeg er så opptatt av dette åket? Ordet er sentralt i Jesu oppfordring til oss:
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.» Matt 11,29-30
Válldit muv svagájt oalggáj ja oahppit mujsta gänna le lidna ja njuorris vájmmo, de dijá sielojda vuojŋadimnuobev oadtjobihtit. Muv svagá li vuohkasa ja noade gähppat.” Matt 11, 29-30
Nyttårsaften er en dag for oppsummering av året som gikk. Hvordan ble dette året? Hva tar vi med oss videre? Så snur vi oss mot det nye året. Hvilke ønsker og håp har vi for det som ligger foran? Noen byrder følger med oss gjennom årsskiftet. Da kan det være godt med bærehjelp. Jesus sier at hans åk er godt. Å følge Jesus er ikke noe som gjør livet tungt å vanskelig, men det letter livets byrder. Å være mild og ydmyk av hjerte er kanskje ikke det som gir mest prestisje og suksess i vår verden, men det gjør livet lettere og bedre. For meg gir dette mening. Jeg opplever at det er lettere å holde ut gjennom vanskelige oppgaver når jeg kjenner at det jeg gjør er rett og godt; og at jeg ikke er alene om hverken om oppgaven eller om æren for det som blir gjort. «Se, jeg er med dere alle dager…» Sa Jesus.
Et velsignet nytt år til dere alle!
av Heidi Strand Mathisen