Da er det fort gjort å få flis i fingeren, men flis i øye har jeg aldri opplevd. Det er likevel lett å se det for seg. Jesus var en mester med talende bilder. Flis eller bjelke i øye, stor eller liten plage. Vi mennesker har lett for å henge oss opp i de små ting; kanskje fordi de er lettere å forstå seg på?
Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig. Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt. Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.»
Han fortalte dem også en lignelse: «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Hvordan kan du si til din bror: ‘Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt!’ når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror. Luk 6,36-42
Det er så utrolig mye lettere å se andres feil enn sine egne. Jeg føler meg absolutt truffet.
Piet Hein har skrevet følgende:
«Mennesker er gode på bunden, sa Fanden; de vil ikke forbedre sig selv, men hinanden.»
Jesus advarer mot dette. Han holder speilet opp foran oss. Hvordan ser det ut? Tar du ansvar for egne feiltrinn? Snakker du sant til deg selv og andre? Dette er ikke enkelt! Vi kjenner at vi trenger rausheten, overbærenheten og kjærligheten. Og vi trenger å øve. Selvransakelsen og erkjennelsen av at vi selv kommer til kort gir, oss nøkkelen til den gode måten å møte hverandre på: Slik Gud møter oss: med raushet og kjærlighet!
av Heidi Strand Mathisen