Men når dine beste venner forteller deg om noe de har opplevd; da kan det lett bli dårlig stemning hvis du ikke tror det de forteller. I søndagens tekst hører vi om vennene til Jesus som møter han etter han var stått opp fra de døde:
Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. «Vi har sett Herren», sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn. Joh 20,24-31
Jeg er veldig takknemlig for at forfatteren av Johannes evangeliet har tatt med denne fortellingen. Thomas stiller seg skeptisk, han vil ha en fakta sjekk. Det er tross alt veldig usannsynlig det hans venner forteller. Det at Thomas vil ha mer håndfaste bevis på at Jesus er stått opp, det gjør historien mer troverdig for meg. Jesus blir ikke sint på Thomas, han møter Thomas med omsorg og oppfordring til tro. Jesus forlanger ikke blind etterfølgelse, han oppfordrer til tro basert på fornuft og kjærlighet.
Han er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden!
God helg!
av Heidi Strand Mathisen